PÅ ÅSTEDET: I april 2001 var Jan Helge Andersen tilbake i Baneheia for å rekonstruere drapene slik han husker dem. Foto: Politiet
PÅ ÅSTEDET: I april 2001 var Jan Helge Andersen tilbake i Baneheia for å rekonstruere drapene slik han husker dem. Foto: Politiet
Kvinne fikk 200.000 i erstatning:

«Klart sannsynlig» at Andersen voldtok flere år før Baneheia-drapene

Kvinnen som anmeldte Jan Helge Andersen for en voldtekt hun mener skjedde flere år før Baneheia-drapene, fikk 200.000 kroner i voldsoffererstatning. Verken politiet eller statsadvokatene i Agder vil svare på hvorfor opplysninger ikke ble overlevert til Oslo-politiet.

Ni år etter barnedrapene i Baneheia, den 6. mars 2009, ble Jan Helge Andersen (41) anmeldt for en voldtekt.

Kvinnen som anmeldte saken til Agder politidistrikt, mente Andersen utsatte henne for en fullbyrdet voldtekt noen år før drapene i mai 2000. De to hadde kjennskap til hverandre.

Saken ble henlagt fordi politiet mente det angivelige forholdet i så fall måtte ha skjedd mens Andersen var under den kriminelle lavalder. Kvinnen var selv mindreårig på det påståtte gjerningstidspunktet.

La vekt på helsepersonell

Etter henleggelsen sendte kvinnen en søknad til Kontoret for voldsoffererstatning.

DREPT: Stine Sofie Sørstrønen (t.v.) og Lena Sløgedal Paulsen, her avbildet sommeren 1998, ble drept i Baneheia 19. mai 2000. Foto: PRIVAT
DREPT: Stine Sofie Sørstrønen (t.v.) og Lena Sløgedal Paulsen, her avbildet sommeren 1998, ble drept i Baneheia 19. mai 2000. Foto: PRIVAT

De avslo søknaden, både fordi de mente saken måtte vært anmeldt tidligere, og fordi de ikke var overbevist om at voldtekten faktisk hadde skjedd.

Kvinnen klaget imidlertid avslaget inn til Erstatningsnemnda for voldsofre. I et vedtak fra 2013, som TV 2 har fått tilgang til, kommer nemnda til motsatt konklusjon.

For å få tilkjent voldsoffererstatning må det være «klart sannsynliggjort» at søkeren har fått en skade som følge av en straffbar voldshandling. Nemnda gjør sin egen bevisvurdering.

Det fremgår av vedtaket at Andersen ble politiavhørt om voldtekten i oktober 2009. Da stilte han seg uforstående til beskyldningene og forklarte at han ville husket det dersom han forgrep seg på kvinnen.

NEKTER STRAFFSKYLD: Voldtektsanmeldelsen mot Jan Helge Andersen ble henlagt. Foto: Fra serien «Baneheia, Kampen om Sannheten», Discovery / Monster
NEKTER STRAFFSKYLD: Voldtektsanmeldelsen mot Jan Helge Andersen ble henlagt. Foto: Fra serien «Baneheia, Kampen om Sannheten», Discovery / Monster

Nemnda tror ikke på Andersen. De har lagt vekt på en erklæring fra helsepersonell som mener det er grunn til å tro på det kvinnen forteller.

Helsepersonellet mener også at det er «svært stor sannsynlighet» for at et seksuelt overgrep fra Andersen har medvirket til kvinnens helsemessige plager.

Dermed ble hun tilkjent 200.000 kroner i voldsoffererstatning – et vedtak som ikke har noen betydning for politiets henleggelse av saken.

Kvinnen har forklart at Andersen, overfor henne, ga uttrykk for at han ble tvunget til å voldta henne. Selv nekter altså Andersen for at voldtekten har skjedd.

– Min klient fastholder at anklagen er uriktig. Utover det har jeg ingen kommentarer, sier Andersens forsvarer, Svein Holden, til TV 2.

Nemndas vedtak får Kristiansens forsvarer, advokat Bjørn André Gulstad, til å reagere.

– Dersom det for 10 år siden hadde vært kjent at et offer var blitt trodd på at Jan Helge Andersen hadde voldtatt henne, burde dette åpenbart fått den konsekvensen at hans troverdighet ble så svekket, at det igjen medførte at Viggo Kristiansen fikk sin sak gjenopptatt langt tidligere, sier Gulstad.

Forsvareren sier han mistenker at dette har blitt holdt skjult for å hindre at saken skulle gjenåpnes.

– Når det nå er troverdige opplysninger om at Jan Helge Andersen skal ha utført alvorlige seksualovergrep i årene før Baneheia-drapene, er det rett og slett en skandale at Agder-politiet ikke satte i gang ny etterforskning av saken og informerte oss som jobbet med gjenåpning om disse helt nye opplysningene, sier advokaten.

Ønsket ikke gjenåpning

Anmeldelsen og erstatningsutbetalingen er to av flere opplysninger som ikke ble adressert av påtalemyndigheten i Agder da de i 2019 sendte sin siste uttalelse til Gjenopptakelseskommisjonen.

Deres innstilling var at saken ikke burde gjenåpnes.

Men det ble den, og kort tid senere ble saken overført til Oslo statsadvokatembeter.

De har tatt for seg det omfattende sakskomplekset, der Andersen og hans daværende bestekamerat Viggo Kristiansen (42) ble dømt til lange fengselsstraffer, på nytt.

Kristiansen har alltid nektet enhver befatning med ugjerningene og mener Andersen uriktig har dratt ham inn i saken.

Dette er Baneheia-saken

  • Fredag 19. mai i 2000 ble Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand. De ble funnet søndag 21. mai.
  • Funn av et hårstrå knyttet Jan Helge Andersen, som da var 19 år, til åstedet. I september 2000 tilstod han og forklarte at hans daværende bestekamerat, den to år eldre Viggo Kristiansen, var initiativtaker og hovedmann.
  • Ifølge Andersen ble han truet av Kristiansen til å være med på å begå handlingene mot småjentene. Denne forklaringen ble hovedbeviset til påtalemyndigheten.
  • Begge ble dømt til strenge fengselsstraffer. Kristiansen fikk 21 års forvaring, mens Andersen fikk 17 års fengsel i Kristiansand byrett, før Agder lagmannsrett skjerpet straffen til 19 år.
  • Andersen ble prøveløslatt i 2016 og har siden september 2019 vært en fri mann.
  • Kristiansen har hele veien nektet enhver befatning med saken. Han mener Andersen uriktig har snakket ham inn i saken, og har gjentatte ganger begjært saken gjenåpnet hos Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker.
  • På det femte forsøket (fem begjæringer og to klagebehandlinger) fikk han gjennomslag. Det skjedde den 18. februar 2021, da et flertall i kommisjonen, bestående av tre mot to, besluttet at saken skulle gjenåpnes.
  • Sentralt for beslutningen var et DNA-bevis, som i retten ble presentert som en sikker bekreftelse på at det må ha vært to personer på åstedet. En rekke DNA-eksperter har i årene etter rettssakene konkludert med at DNA-beviset er for svakt til å konkludere med dette.
  • Ifølge flertallet i kommisjonen svekker de nye konklusjonene rundt DNA-beviset Andersens troverdighet, samtidig som de styrker mobilbeviset, som er det tredje store stridstemaet i saken.
  • Inngående og utgående trafikk fra Kristiansens mobiltelefon ble fanget opp av en basestasjon som ikke dekker åstedet. Kristiansens forsvarere mener dette gir ham alibi, og har omtalt mobilbeviset som et utelukkelsesbevis.
  • Etter gjenåpningen overførte Agder statsadvokatembeter saken til Oslo statsadvokatembeter, som siden har hatt oppgaven med å etterforske saken på nytt.
  • 1. juni 2021 ble Kristiansen løslatt fra forvaringsanstalten på Ila i Bærum, og bor nå hjemme hos sine foreldre i Kristiansand.
  • I den nye etterforskningen har politiet jobbet ut fra to hypoteser: At de to var sammen om drapene – eller at Andersen gjorde det alene.
  • Etterforskerne har blant annet gjort nye DNA-undersøkelser, som har avdekket nye funn av Andersen på seks steder på det eldste offeret, Sløgedal Paulsen, jenta han ble frikjent for å ha drept.
  • Det er, ifølge TV 2s opplysninger, ikke gjort tekniske funn som knytter Kristiansen til åstedet.
  • Høsten 2021 var begge inne til omfattende avhør på politihuset i Oslo. Her har Andersen blant annet blitt konfrontert med de nye DNA-funnene og har åpnet for at han kan ha hatt «blackout» under handlingene.
  • Når etterforskningen er ferdig skal statsadvokatene Andreas Schei og Johan Øverberg sende sin innstilling til Riksadvokaten, der de skal gjøre rede for hva de mener burde skje videre.
  • Enten vil de legge ned påstand om en ny full rettssak i Borgarting lagmannsrett, eller så vil de påstå at Kristiansen skal frifinnes. Subsidiært kan de innstille på å straffeforfølge Andersen videre, dersom konklusjonen blir at Kristiansen frifinnes.

Oslo politidistrikt er nå i sluttfasen av den nye etterforskningen, der formålet har vært å søke nye svar på hva som skjedde den 19. mai i 2000.

Tilfeldig oppdaget

Først utpå høsten i fjor ble de oppmerksomme på at voldtektsanmeldelsen mot Andersen fantes. Det ble de klar over nærmest ved en tilfeldighet.

Da Agder statsadvokatembeter i 2019 leverte en 63 sider lang uttalelse til Gjenopptakelseskommisjonen, som på det tidspunktet vurderte hvorvidt Kristiansen skulle få saken sin gjenåpnet, var ikke anmeldelsen nevnt.

SIST SETT HER: Jentene som ble drept i Baneheia ble sist sett på badebrygga ved vannet som heter 3. stampe. Foto: Terje Frøyland / TV 2
SIST SETT HER: Jentene som ble drept i Baneheia ble sist sett på badebrygga ved vannet som heter 3. stampe. Foto: Terje Frøyland / TV 2

Tvert imot skrev førstestatsadvokat Eirik Erland Holmen følgende om Andersen:

«Det foreligger ingen opplysninger om at Andersen tidligere har forgrepet seg verken mot voksne eller barn, eller at han har opptrådt truende eller voldelig. Han er heller ikke omtalt av noen som aggressiv, seksuelt utagerende eller som spesielt opptatt av mindreårige barn».

Tema i nye avhør

I tillegg til anmeldelsen har den nye etterforskningen avdekket flere nye og hittil ukjente momenter som politiet mener bidrar til å svekke Andersens troverdighet når han sier at han ikke var alene på åstedet.

TV 2 er kjent med at Andersen er konfrontert med voldtektsanklagene også i nye avhør og at han sa at han ble sjokkert over påstanden.

Oslo-politiet har kalt inn kvinnen som anmeldte Andersen og minst to andre vitner som de anser som relevante i denne forbindelse.

Dagens politimester i Agder, Kjerstin Askholt, mener det ikke vil være riktig av henne å kommentere detaljer fra tidligere etterforskning relatert til Baneheia-saken så lenge den ligger på bordet til Oslo-politiet.

– For alle parter tenker jeg at det er bra at dette arbeidet gjennomføres utenfor Agder, har hun tidligere sagt til TV 2.

Politimesteren maner til at Oslo statsadvokatembeter nå må få ro til å ferdigstille etterforskningen.

– Samtidig vil jeg si at ingen skal være i tvil om at Agder politidistrikt vil prioritere meget høyt å bidra inn i en evaluering eller gjennomgang av Baneheia-saken etter hvert som det blir naturlig, sier hun.

POLITIMESTER: Kjerstin Askholt i Agder politidistrikt. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB
POLITIMESTER: Kjerstin Askholt i Agder politidistrikt. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB

Nærmer seg avklaring

Førstestatsadvokat Erik Erland Holmen ønsker ikke å kommentere opplysningene i denne saken.

– Da saksansvaret i Baneheia-saken er overført fra oss til Oslo statsadvokatembeter, må jeg anmode om at henvendelser i saken rettes dit, sier han.

VISER TIL OSLO: Førstestatsadvokat i Agder, Erik Erland Holmen. Foto: Kristian Myhre / TV 2
VISER TIL OSLO: Førstestatsadvokat i Agder, Erik Erland Holmen. Foto: Kristian Myhre / TV 2

Oslo statsadvokatembeter, som nå sitter med hovedansvaret for saken, ønsker heller ikke å uttale seg om denne saken.

Når etterforskningen er ferdig, skal statsadvokaten skrive en innstilling til Riksadvokaten, som avgjør hvordan den skal behandles videre.

Etter at Oslo politidistrikt er ferdig med etterforskningen, skal de gi en såkalt tilråding til Riksadvokaten, som i siste instans skal ta stilling til hva som blir neste steg.

Påtalemyndigheten har to alternativer:

  • Å ta ut en ny tiltale mot Kristiansen, for så å gjennomføre en ny hovedforhandling i Borgarting lagmannsrett.
  • Å be om at Kristiansen frifinnes, som igjen vil føre til en kort behandling i lagmannsretten.

Dersom påtalemyndigheten mener etterforskningen peker klart i retning av at Andersen var alene i Baneheia, kan de også be om at saken gjenåpnes.

I så tilfelle kan det bli tatt ut en ny tiltale mot Andersen som kan skjerpe den 19 år lange fengselsstraffen han har sonet ferdig.

Det er ventet en beslutning fra påtalemyndigheten før sommeren.

Relatert