Tidligere generaladvokat: – Åpenbare krigsforbrytelser
Norges tidligere generaladvokat etterforsket krigsforbrytelsene i Jugoslavia. Han mener det er spesielt én ting som beviser at det som skjer i Butsja er en krigsforbrytelse.
En hel verden har latt seg sjokkere av bildene og rapportene som har kommet fra Butsja.
Etter at russiske styrker har trukket seg ut av forstaden, som ligger utenfor den ukrainske hovedstaden Kyiv, har det blitt funnet hundrevis av drepte sivile.
TV 2s team i Butsja har selv sett kroppene som ligger i gatene i byen.
Ukrainas riksadvokat Iryna Venediktova hevdet søndag at det var funnet mer enn 400 sivile kropper i Butsja. 280 av disse skal ha blitt funnet i en massegrav, flere av dem bakbundet.
Human rights watch publiserte i helgen en rapport der de beskriver drap, overgrep og voldtekter utført av russiske styrker mot sivilbefolkningen. De ber om at Russlands handlinger etterforskes som krigsforbrytelser.
Russland på sin side har hevdet at Butsja er iscenesatt, og at de døde kroppene er skuespillere. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov avviser at det har funnet sted massedrap, og kaller Butsja et «falskt angrep».
Sammenligner med Jugoslavia
Arne Willy Dahl er jurist, og jobbet som generaladvokat i Norge fra 1988 til 2014.
Han jobbet på 90-tallet med krigsforbrytelsene som ble begått i forbindelse med Jugoslavia-krigen.
Da ble flere flyktninger som ankom Norge fra blant annet Bosnia og Kosovo avhørt av norske myndigheter som en del av etterforskningen mot regimet, der flere av de sentrale aktørene – som Radovan Karadzic og Slobodan Milosevic – ble dømt for krigsforbrytelser.
Under etterforskningen ble det avdekket at regimet begikk etnisk rensing, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.
Dahl mener det er lett å sammenligne det man ser i Butsja med overgrepene i Jugoslavia.
– Motivene kan være forskjellige, men bortsett fra det var det det samme som skjedde i Jugoslavia.
Han er ikke i tvil om at det verden nå er vitne til kan beskrives som krigsforbrytelser – altså et brudd på krigens folkerett.
– Da jeg så det, tenkte jeg med en gang at de greiene der er åpenbare krigsforbrytelser. Vi har ikke bevis for hånden for hvem som er skyldige, men folk som er bakbundet, de er ikke skutt i selvforsvar, sier Dahl.
Mange av de som er funnet på gaten og i massegraver i Butsja er kledd i sivile klær.
Det å drepe forsvarsløse sivile vil i seg selv være et brudd på krigens folkerett, men Dahl påpeker at kroppene som er funnet med hendene knytt på ryggen vil kunne bevise en krigsforbrytelse uavhengig om det er snakk om en sivil person eller en ukrainsk soldat.
– Men dette er tydelige bevis. Fra før har vi ødelagte bygninger der man trodde det befant seg sivile, men bygninger som er sønderskutt er i seg selv ikke bevis fordi de kan ha blitt brukt som en militærstilling. Men en person som er bakbundet, det er helt åpenbart, sier Dahl.
– Rettferdighetens kvern går langsomt
Flere land jobber nå allerede med å etterforske potensielle krigsforbrytelser.
Kripos opplyste i forrige uke at de har snakket med 84 mulige vitner til eller ofre for krigsforbrytelser.
I tillegg signaliserer internasjonale ledere at de nå vil kreve en grundig etterforskning av hva som skjer i Ukraina.
Om russiske ledere, og eventuelt soldater, skal straffeforfølges, viser all erfaring at dette potensielt kan ta svært lang tid, sier Dahl.
Det største problemet er å få tak i de som har begått eventuelle forbrytelser.
– Enhver nasjon som får tak i en mistenkt kan straffeforfølge vedkommende. Om vi for eksempel får en asylsøker fra Russland, så kan vi føre straffesak mot ham. Men rettferdighetens kvern går langsomt, sier han.
Om verden skulle ønske å stille Russlands president Vladimir Putin for retten, vil man etter all sannsynlighet måtte vente til det har skjedd et regimeskifte i Russland.
Til sammenligning tok det svært mange år før de ansvarlige bak folkemordet Rwanda ble stilt for retten.
Om det internasjonale samfunnet kommer til at Russland og Putin har begått brudd på krigens folkerett, kan det ta tilsvarende lang tid før man får stilt ham for en domstol.
Dahl påpeker vider at det også vil være et spørsmål om hvilken domstol en slik sak eventuelt vil føres for.
– Den internasjonale domstolen kommer inn når det er stater som ikke kan føre saken for seg selv. Om det skjer et regimeskifte kan det hende det nye regimet vil stille de ansvarlige for retten selv, sier den tidligere generaladvokaten.