INGEN LOVNADER: – Jeg har ikke tenkt å karakterisere Legeforeningen, om de har rett eller om de har feil, sier helseminister Ingvild Kjerkol. Men hun sier ikke ja i dag til Legeforeningens forslag om å bevilge 2,3 milliarder for å løse fastlegekrisen. Foto: Javad Parsa / NTB
INGEN LOVNADER: – Jeg har ikke tenkt å karakterisere Legeforeningen, om de har rett eller om de har feil, sier helseminister Ingvild Kjerkol. Men hun sier ikke ja i dag til Legeforeningens forslag om å bevilge 2,3 milliarder for å løse fastlegekrisen. Foto: Javad Parsa / NTB

Fastlegekrisen: Støtter ikke Legeforeningens kriseløsning

Helseminister Ingvild Kjerkol ser med alvor på rapporten fra Helsedirektoratet, men hun vil idag ikke innfri kravet om 2,3 milliarder som Legeforeningen mener vil løse utfordringene.

Over 150.000 nordmenn uten fastlege. Mange fastleger i 40 og 50-års alderen har sluttet de siste årene og kommuner over hele landet sliter med å rekruttere fastleger.

I hovedsak handler dette om at fastlegene har fått stadig flere oppgaver og en mer stressende hverdag, uten å bli økonomisk kompensert for dette.

– Hvis vi ikke løser fastlegekrisen, så vil vi få utfordringer i andre deler av helsetjenesten, i sykehusene og i den kommunale helsetjenesten, erkjenner helseministeren Ingvild Kjerkol (Ap).

Vil ikke kommentere

I en fersk rapport som evaluerer handlingsplanen for allmennlegetjenesten, tegner Helsedirektoratet et svært dystert bilde av situasjonen.

Legeforeningen mener regjeringen må legge legge 2,3 milliarder kroner på bordet for å få løst krisen.

– Tar Legeforeningen feil?

– Jeg har ikke tenkt å karakterisere Legeforeningen, om de har rett eller om de har feil, sier Kjerkol.

Kjerkol har muligheter for å bevilge penger over revidert budsjett som legges frem 12 mai.

– Men er det alvorlig nok, så finnes det alltid penger. Er ikke dette alvorlig nok?

– Jo, vi styrket tilleggsbevilgningen for årets budsjett med 100 millioner. Vi innførte en egen ordning for legevakt i rekruteringssvake kommuner. Vi har nettopp lyst ut en kvart milliard til Alis ordningen, så vi fyller på med penger hele tiden.

– Hvorfor er ikke problemet løst?

– Det må vi jo finne ut av. Vi må ha en fastlegeordning som gjør at det er levelig å være fastlege. Vi må ha en fastlegeordning som det er mulig å ha i hele landet og vi må ha en allmennlegetjeneste hvor fastlegene også spiller en rolle i den øvrige kommunale helsetjenesten.

Arvet handlingsplan

Den forrige regjeringen utarbeidet Handlingsplan for 2020-2024, som inneholder en rekke tiltak som skal bidra til å løse flere utfordringer:

Fastlegene opplever økt arbeidsbelastning.

Stadig flere kommuner sliter med å rekruttere, og etablerte fastleger velger seg bort fra ordningen.

Fastlegetjenesten oppleves i økende grad som mindre tilgjengelig, mindre helhetlig og mindre koordinert spesielt for pasienter og brukere med store og sammensatte behov.

– Rapporten fra Helsedirektoratet er tydelig på at de virkemidlene som har blitt prioritert over handlingsplanen som jeg arvet fra min forgjenger, ikke løser problemet. Vi må se på nye måter å organisere tjenesten på. Vi må se på strukturelle grep, fordi det vil ikke være nok å bare øke bevilgningene på de tiltakene som er i den eksisterende handlingsplanen, forklarer Kjerkol.

FRYKTER LØNNSGALLOPP: Kjerkol mener løsningen Legeforeningen skisserer, ved å sprøyte inn 2,3 milliarder kroner, vil føre til en lønnsgallopp i distriktene. Foto: Tom Rune Orset / TV 2
FRYKTER LØNNSGALLOPP: Kjerkol mener løsningen Legeforeningen skisserer, ved å sprøyte inn 2,3 milliarder kroner, vil føre til en lønnsgallopp i distriktene. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

Helprivat trussel

Kjerkol mener løsningen Legeforeningen skisserer, ved å sprøyte inn 2,3 milliarder kroner, vil føre til en lønnsgallopp i distriktene.

– Vi har også en trussel i de mer sentrale strøk ved mer helprivate legetjenester. Så vi må klare å hindre begge de delene for å bevare det som er gullet, nemlig en fast allmennlegespesialist som følger deg over år, sier Kjerkol.

I dag må pasienter uten fastlege enten benytte vikarlege, oppsøke legevakt, eller kjøpe private helsetjenester.

– Situasjonen er alvorlig og den er utfordrende fordi den har forverret seg. Men når det er 150 000 som står uten fastlege, så betyr det jo at veldig mange har fastlege, og du skal få øyeblikkelig hjelp hvis du trenger det.

Dyster rapport

Helseministeren er kjent med rapporten fra Helsedirektoratet som tegner et dystert bilde av fastlegekrisen.

I oppfølgingen av Handlingsplanen for allmennlegetjenesten 2020-2024 skriver direktoratet:

Bekymringen er at en svekket kommunal allmennlegetjeneste går utover de mest sårbare pasientene, som ikke har tilgang eller mulighet til å betale helprivate aktører for allmennlegehjelp.

En slik utvikling kan over tid gi økt sosial ulikhet i helse, svekke kontinuiteten og ved manglende oppfølging, medføre forverring av sykdom.

Kostnaden ved ikke å tilføre allmennlegetjenesten tilstrekkelige kraftfulle tiltak, kan på sikt bli adskillig høyere for samfunnet som helhet og ikke minst for den enkelte pasient. Andelen eldre øker og flere lever lengre med kroniske sykdommer og et sammensatt sykdomsbilde. I tillegg er det mange unge som søker hjelp for psykiske problemer.

Helsedirektoratet konkluderer med at:

Handlingsplanens tiltak, rammer og verktøy er per i dag ikke er tilstrekkelig til å løse utfordringene. Det er behov for ytterligere strakstiltak med umiddelbar effekt og forsterket innsats også på lengre sikt.

– Vi er nok veldig enig om hva utfordringen er, også med Legeforeningen og med KS som er viktige partnere. Så det er ingen som sitter og har en ulik forståelse av problemet, men vi har ikke målrettede og effektive virkemidler til å løse det. Og det må vi bruke litt tid på.

Relatert