Tidligere hærsjef om norsk forsvarsevne: – Vi snakker om timer, i beste fall en dag eller to

BARDUFOSS/OSLO (TV 2): Forsvarssjefen vedgår at den operative evnen i beredskap for krise og krig er «mindre god».

– Hvor lenge kan Norge på egenhånd holde fortet ved et militært angrep?

– Vi snakker om timer, i beste fall en dag eller to, i et klassisk scenario à la det vi ser utspille seg i Ukraina.

– En dag eller to? Det er veldig dramatisk?

– En dag eller to er egentlig ganske optimistisk. For hvis man tar i bruk den type missiler vi har sett brukt i Ukraina, ligger norske militærleire, militære baser for marinen og flyplasser uten noen form for beskyttelse.

Det sier Robert Mood, som er tidligere hærsjef og Norges faste representant i militærkomiteen i Nato.

– Har gitt opp enhver ambisjon

Den tidligere forsvarstoppen sier at en fersk analyse fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) viser at Norge ikke er i stand til å forsvare seg selv på egenhånd.

– Den forteller bare det man har vært klar over i flere år: At vi har gitt opp enhver ambisjon om å forsvare oss på egenhånd i noe tid. Det som er mer alvorlig, er at den forteller at vi også ikke lenger har kapasitet til å sikre, motta og sette inn allierte forsterkninger, dersom det skulle være aktuelt i vårt område, sier Mood.

– Hvordan har vi havnet i denne situasjonen?

– Det var vel en optimisme etter den kalde krigens slutt som startet det hele. Fra 1994 til 2014, da vekkerklokka ringte med innmarsjen på Krim, bygde vi ned og omstilte. Vi sendte norske jenter og gutter i krig langt borte, og da ble kravet til utrustning, trening og våpen mye sterkere. Soldaten gikk fra å være forholdsvis billig til å bli fryktelig dyr. Vi prioriterte det der ute, og forsømte det her hjemme, sier Mood.

– Kan holde ut lenge

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen mener at det ikke bare handler om forsvarsevne, men også forsvarsviljen, som kan gjøre det vanskelig for enhver motstander som vil okkupere hele eller deler av landet.

– Avhengig av hvordan et angrep ser ut, snakker vi om at vi kan holde ut lenge. Vi snakker om mye mer enn dager, sier Kristoffersen.

BARDUFOSS: Forsvarssjefen besøkte Bardufoss under øvelsen Cold Response. Foto: Tiril Haslestad / Forsvaret
BARDUFOSS: Forsvarssjefen besøkte Bardufoss under øvelsen Cold Response. Foto: Tiril Haslestad / Forsvaret

Samtidig vedgår han at Forsvarets operative evne til å håndtere de mest krevende utfordringene er mindre god.

– For daglige operasjoner, som overvåking, bidrag i Litauen og fregatt i Middelhavet er vi godt rustet. Men i beredskap for krise og krig er ikke situasjonen god nok – det jeg vil kalle for «mindre god». Det handler om å fylle opp lagre med ammunisjon og øke utholdenheten på styrkene våre og fylle ut med kapasiteter som vi i dag er for langt nede på, sier forsvarssjefen til TV 2.

– Påvirker forholdene i nord

Den største krigen i Europa siden 1945 har allerede fått alvorlige konsekvenser for Vesten, og endret den sikkerhetspolitiske virkeligheten i vår del av verden, sier Natos generalsekretær Jens Stoltenberg til TV 2.

– Det mest alvorlige som kan skje er jo at denne krigen fortsetter, kommer ut av kontroll og eskalerer til en full krig i Europa mellom Nato og Russland, sier Stoltenberg.

MILITÆRØVELSE: Natos generalsekretær Jens Stoltenberg besøkte militærøvelsen Cold Response fredag. Foto: Daniel Sannum Lauten/TV 2
MILITÆRØVELSE: Natos generalsekretær Jens Stoltenberg besøkte militærøvelsen Cold Response fredag. Foto: Daniel Sannum Lauten/TV 2

– Krigen vi nå ser i Ukraina påvirker også forholdene i nord, fordi her har Russland noen av sine største militære styrker og mange av sine atomvåpen. Derfor spiller det en rolle hvordan hele Nato håndterer situasjonen i nord, sier Stoltenberg.

Han sier at Russlands opprustning fører til et økt alliert nærvær i nord og behov for et sterkt norsk forsvar.

– Selv om det ikke er sannsynlig at en konflikt starter i nord, kan den lett flytte seg til nord, selv om den starter et helt annet sted i Europa, fordi Russland raskt vil prøve å kontrollere havområder utenfor blant annet Norge. Det gjør at det er viktig at Norge og Nato er til stede i nord, for at det ikke skjer, sier Stoltenberg.

Han understreker at selv om medlemmene i militæralliansen har en forpliktelse til å beskytte hverandre, må hvert enkelt Nato-land bidra med det de kan.

– Derfor har Nato satt retningslinjer, blant annet at alle land bør bruke minimum 2 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt på forsvar. Norge som alle andre Nato-land har et ansvar for å bidra selv, sier Stoltenberg.

Vil ikke nå toprosentmål

Ifølge forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) er det svært usannsynlig at forsvarsbudsjettet skal overstige 2 prosent av BNP i år. Norge ligger an til å bruke 1,69 prosent av BNP på forsvar i 2022, ifølge tall fra Nato-beregninger som ble gjort før krigen i Ukraina brøt ut og olje- og gassprisene skjøt i været. Dermed øker avstanden til alliansens toprosentmål.

Enoksen opplyser til TV 2 at regjeringen vil styrke Forsvaret med 3 milliarder kroner i 2022, og at detaljer om tiltakene kommer i en proposisjon som regjeringen vil fremme for Stortinget før påske.

Flere forsvarspolitikere har signalisert at de er innstilt på å prioritere satsingen på det norske Forsvaret, og at bevilgningene til Forsvaret må økes.

Inntil videre må forsvarssjefen prøve å få maksimalt ut av et budsjett som ligger under Nato-målet.

– Det er et stramt forsvarsbudsjett for en forsvarssjef, når man ser på det som våre folk står i, sier Kristoffersen.

Relatert