I går var Aleksandra (9) midt i krigen – én ting har brent seg fast i minnet

ZAPORIZHIA, UKRAINA (TV 2) Både foreldre og frivillige gjør det de kan for å skjerme barna fra de grufulle krigshandlingene.

Aleksandra (9) kom ut fra krigsherjede Mariupol tirsdag. Det er én ting som har brent seg fast i minnet hennes.

– Det var skummelt, spesielt da splintene fra bombene traff lua mi, sier hun til TV 2.

Skjermer barna

Aleksandra forteller at hun har fått seg en ny lue siden det ble hull i den gamle.

Messesenteret i Zaporizhia ligger om lag to mil fra frontlinjen. Det er gjort om til flyktningmottak, og det er her TV 2 møter Aleksandra og familien hennes. Niåringen har fått tegnesaker og tegner blomster.

SKO: Mottaket tar imot mange barn. Foto: Adam Dobby / TV 2
SKO: Mottaket tar imot mange barn. Foto: Adam Dobby / TV 2

Både de frivillige og foreldre gjør alt de kan for å skjerme barna. Det er både leger og psykologer blant de frivillige på senteret og de gjør alt for at barna skal klare å håndtere minner og utrygghet.

Moren til Aleksandra, Natalia (43), forteller om store lidelser i hjembyen.

FORTELLER: Natalia er Aleksandras mor. Hun forteller grusomme beretninger fra Mariupol. Foto: Adam Dobby / TV 2
FORTELLER: Natalia er Aleksandras mor. Hun forteller grusomme beretninger fra Mariupol. Foto: Adam Dobby / TV 2

– Byen er under bombing hele tiden. Det er tomme butikker, ikke vann, ikke mat. Svært mange lider. De med små barn sitter i kjellere, sier hun.

Flyktet «hjem»

Evgenia Vertilezkaja (39) og Sergey Vertilezkyi (44) er et ektepar som har reist langt. De bor i nærheten av Antonov-flyplassen og opplevde starten på krigen for én måned siden. De bodde i et bomberom i Irpin utenfor Kyiv i to uker.

– Vi var livredde for å gå ut. Bombene smalt overalt. Faren til en som var i bomberommet med oss gikk ut for å røyke. Han ble skutt av en snikskytter, sier Evgenia.

EKTEPAR: Evgenia Vertilezkaja (39) og Sergey Vertilezkyi (44) våknet av bombenedslag ved Anatovfyplassen natten krigen startet. Foto: Adam Dobby / TV 2
EKTEPAR: Evgenia Vertilezkaja (39) og Sergey Vertilezkyi (44) våknet av bombenedslag ved Anatovfyplassen natten krigen startet. Foto: Adam Dobby / TV 2

Hun forteller at folk som hadde gått ut for å finne vann ble funnet døde, skutt i hodet. Selv var de heldige som hadde brønner i nærheten. Hun forstår ikke hvordan innbyggere i Mariupol og andre beleirede byer klarer å overleve.

– De tar folk til fange. Tar mobilene deres. De er brutale, tvinger folk til å stå på knærne, sier hun.

Selv om russiske styrker står 20 kilometer unna, valgte de å reise til Zaporizhia fordi det er her de opprinnelig kommer fra og har familie. De har lært seg når det er på tide å flykte.

– Vi følger med på nyhetene hele tiden. Dersom det ikke er strøm og broene blir sprengt, da er det fare på ferde. Det vet vi nå, sier Evgenia.

Aktiviserer barna

På mottakssenteret forsøker ansatte å aktivisere barna med tegning og kostymer. Dasja Patapova jobber som frivillig, og har kledd seg i pepperkakekostyme. Hun forteller at de ber barna tegne et magisk land med magisk tre, magisk sol og skyer.

OPPMUNTRER: Frivillige gjør det de kan for å oppmuntre og underholde barna som har flyktet fra krigen. Foto: Adam Dobby / TV 2
OPPMUNTRER: Frivillige gjør det de kan for å oppmuntre og underholde barna som har flyktet fra krigen. Foto: Adam Dobby / TV 2

– Det hjelper barna med å åpne seg og glemme det de har opplevd for en stund, sier hun.

Nastia er fra Guliajpole like utenfor Zaporizhia. Byen er under russisk okkupasjon. Hun er glad og lettet over å være på mottakssenteret, og morer seg over pepperkakekostymet til Dasja.

Nastia forteller at hun nettopp har mistet en tann. Hun lar seg begeistre av pepperkakekostymene til de frivillige. Foto: Adam Dobby / TV 2
Nastia forteller at hun nettopp har mistet en tann. Hun lar seg begeistre av pepperkakekostymene til de frivillige. Foto: Adam Dobby / TV 2

For to dager siden var hun ett av tusenvis av ukrainske barn midt i krigen.

– Det er krig der. Det er ikke bra der. Jeg håper alt kommer til å bli bra. High five! smiler hun.