FLYKTNINGSTRØM: Flere ukrainske flyktninger på vei over landegrensene til Polen. Ekspertene tror oppholdet kun er midlertidig. Foto: Becky Bakr Abdulla / Flyktninghjelpen
FLYKTNINGSTRØM: Flere ukrainske flyktninger på vei over landegrensene til Polen. Ekspertene tror oppholdet kun er midlertidig. Foto: Becky Bakr Abdulla / Flyktninghjelpen

Eksperter spår ny og større flyktningstrøm

Etter seks uker med krigføring, er flere millioner ukrainere på flukt. Ekspertene spår en ny flyktningstrøm rettet mot flere europeiske land.

Over ti millioner ukrainske borgere har flyktet.

Det er rundt 6,5 millioner mennesker som beveger seg internt i landet, og om lag 3,5 millioner som har krysset landegrensene. Det viser tall fra Flyktninghjelpen.

Det store flertallet av befolkningen er fortsatt inne i Ukraina. Disse lever med bombing og beleiring hver eneste dag.

Professor Marko Valenta, ved Institutt for sosialt arbeid ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), mener det er flere flyktningbølger i vente.

– De som har flyktet fra Ukraina til Polen og andre naboland vil mest sannsynlig reise videre til europeiske land etter hvert, mener Valenta.

Trangt om plassen

Fra tidligere flyktningkriser er det kjent at størsteparten av mennesker på flukt er internt fordrevne, altså mennesker på flukt i sitt eget land. Dette ses også i Ukraina nå.

Det er et stort antall mennesker som flykter fra nord og øst i Ukraina, og til de vestlige områdene. Spesielt byer som Leviv, Ivano-Frankivsk og Tsjernobyl har tatt imot flere.

UROLIG: Becky Bakr Abdulla frykter overfylte ukrainske byer kan føre til til at folk på flukt flyttes til andre byer der tilstanden er enda mer kritisk. Foto: Ingebjørg Kårstad / Flyktninghjelpen
UROLIG: Becky Bakr Abdulla frykter overfylte ukrainske byer kan føre til til at folk på flukt flyttes til andre byer der tilstanden er enda mer kritisk. Foto: Ingebjørg Kårstad / Flyktninghjelpen

– Disse områdene begynner å bli stappfulle, og det er ikke mye plass igjen til å huse alle som kommer fra andre steder i landet. Derfor er vi urolige for at folk skal bli sendt videre til mer avsidesliggende områder, der det ikke nødvendigvis er tilgang til tjenester og basisvarer som de trenger, sier medierådgiver i Flyktninghjelpen Becky Bakr Abdulla til TV 2.

Sterkt preget

Det er omkring én måned siden FN gikk ut og advarte om en kommende flyktningstrøm på mellom fire og syv millioner ukrainere dersom ikke krigen tok slutt umiddelbart.

Bakr Abdulla mener dette fortsatt er et scenario som kommer til å inntreffe.

– Vi ser for oss at stadig flere kommer til å legge på flukt ut av Ukraina, sier hun, og fortsetter:

– Disse flyktningene er langt mer utmattet, traumatisert og har opplevd krigen i mye større grad enn de første og mer ressurssterke flyktningene som kom seg raskt ut av landet i første fase.

I tillegg legger hun til at de som nå er på flukt innad i Ukraina gjerne har flyktet opptil flere ganger. Det er mennesker som bærer med seg veldig lite, og som har opplevd utbombede byer, i tillegg til å ha bodd flere uker i tilfluktsrom, sier hun.

Flere bølger

NTNU-professor Marko Valenta mener det er overraskende få ukrainske flyktninger som har kommet til Skandinavia så langt.

NY FLYKTNINGSTRØM: Marko Valenta spår at ukrainske flyktninger etter hvert vil bevege seg til flere europeiske land. Foto: NTNU
NY FLYKTNINGSTRØM: Marko Valenta spår at ukrainske flyktninger etter hvert vil bevege seg til flere europeiske land. Foto: NTNU

Siden 24. februar er det registrert godt over 8.000 asylsøknader fra ukrainske flyktninger i Norge. Det viser tall fra UDI.

– Det er forbausende lite. Land som Norge er generøse og har godt etablerte mottakssystemer, sier Valenta og fortsetter:

– Jeg tror at etter hvert som flyktningene kommer over det første krigssjokket, vil de nok trolig se at det finnes andre og bedre muligheter for dem. Neste bølge er nok fra Polen og til andre europeiske land, sier Valenta.

Han mener flukten til nabolandene for mange kun har vært midlertidige løsninger, og at flyktningene vil se til mer langsiktige utganger etter hvert som krigen vedvarer.

MIDLERTIDIG: Professor Marko Valenta mener de ukrainske flyktningene etter hvert vil se til søreuropeiske land som gir bedre muligheter for jobb, barnehage og skole. Foto: Becky Bakr Abdulla / Flyktninghjelpen
MIDLERTIDIG: Professor Marko Valenta mener de ukrainske flyktningene etter hvert vil se til søreuropeiske land som gir bedre muligheter for jobb, barnehage og skole. Foto: Becky Bakr Abdulla / Flyktninghjelpen

Nabolandene føles i første omgang ifølge professoren nært og trygt. Egentlig så handler det bare om å komme seg i umiddelbar sikkerhet.

– På lik linje som syrere tilbake i 2014-2015 flyttet til Jordan, Libanon og Tyrkia, sier han.

Likevel vil Valenta understreke at disse to flytningskrisene ikke ellers er sammenlignbare. Ukrainske flyktninger må ikke smugles for å søke asyl, de kan nemlig krysse landegrenser legalt.

Fra tidligere erfaringer har man likevel sett at dette kan endre seg underveis. Det er ofte lettere å få innpass i andre land til å starte med, før det etter hvert strammes inn, sier Valenta.

Relatert