DYRERE: Maten har allerede økt i pris i år, og ifølge ekspertene og norske myndigheter kommer prisene på mat til å stige ytterligere. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
DYRERE: Maten har allerede økt i pris i år, og ifølge ekspertene og norske myndigheter kommer prisene på mat til å stige ytterligere. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Derfor skyter prisene i været

Norge importerer lite varer fra Russland og Ukraina. Likevel skyter matprisene i Norge i været. Så dyrt kan det bli, ifølge ekspert.

Krigen i Ukraina får ringvirkninger i en rekke ledd. Til slutt påvirker det også lommeboka til deg og meg.

Det koster nesten 30 kroner literen for diesel, strømprisen holder seg skyhøy og så langt i år har matprisene steget kraftig.

Etter alle solemerker kommer også renten til å stige ved neste rentemøte senere i mars.

Det har altså blitt dyrere å leve de siste ukene – og dyrere kan det bli, ifølge eksperter.

ØKONOM: Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea, sier det er særlig tre faktorer som spiller inn på høye matvarepriser. Foto: Vidar Ruud / NTB
ØKONOM: Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea, sier det er særlig tre faktorer som spiller inn på høye matvarepriser. Foto: Vidar Ruud / NTB

Samme fat

Russland og Ukraina er store produsenter av hvete, og står for til sammen 30 prosent av hveteproduksjonen i verden, ifølge Financial Times.

Det er ikke innført sanksjoner mot russisk matproduksjon, men tilgangen på hvete internasjonalt blir lavere nå som Ukraina ikke kan produsere hvete som følge av krigen.

Ukraina er også verdens største produsent av solsikkefrø, som gjør at prisen på solsikkeolje har skutt i været.

Ifølge tall fra Landsbruksdirektoratet importerer Norge lite hvete fra både Russland og Ukraina, men det sammensatte markedet gjør at hele verden forsyner seg fra samme fat. Derfor stiger også prisene her hjemme, forklarer sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea.

– Når noen ting øker i pris, rammes også andre varer, sier Olsen.

Han forklarer at selv om det er to råvarer som det nå blir mangel på, får det ringvirkninger for også andre varer.

– Når det blir mangel på hvete i verden, må folk spise noe annet enn hvete. Det gir økt etterspørsel på andre produkter, som igjen fører til økt pris på den varen, sier Olsen.

NOK MAT: Næringsdepartementet sier at det er nok mat i Norge, men prisene kommer til å øke fordi det blir dyrere å hente dem. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
NOK MAT: Næringsdepartementet sier at det er nok mat i Norge, men prisene kommer til å øke fordi det blir dyrere å hente dem. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Hvor dyrt?

I tillegg er prisen på olje og gass skyhøy. Grunnen til at prisen på olje og gass er høy, er fordi etterspørselen er høyere enn tilgangen blant annet som følge av sanksjonene mot Russland.

Det fører til at produksjonskostnadene blir høye, for det kreves mye energi å produsere varene og frakte dem.

– Selv om Norge ikke importerer så mye hvete fra Ukraina og Russland, er ikke det relevant i denne sammenhengen fordi råvaremarkedet er globalt, sier Olsen og trekker paralleller til energimarkedet: Norge har stor tilgang på strøm, men i Norge stiger strømprisen fordi vi er tilknyttet det europeiske energimarkedet.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) sier det samme. Han skriver i en e-post til TV 2 at konsekvensene for nordmenn når det gjelder mat i forbindelse med krigen, vil først og fremst være knyttet til pris, siden mindre import fra både Russland og Ukraina internasjonalt vil føre til prisøkninger på verdensmarkedet.

HVOR DYRT? Næringsminister Jan Christian Vestre sier det er vanskelig å spå hvordan prisene vil stige fremover. Foto: Erik Edland / TV 2
HVOR DYRT? Næringsminister Jan Christian Vestre sier det er vanskelig å spå hvordan prisene vil stige fremover. Foto: Erik Edland / TV 2

– Det er nok mat i Norge. Men norske forbrukere kan komme til å merke en prisøkning på enkelte varer. Det er fordi det kan bli dyrere å hente inn mat til Norge, skriver han.

Han sier det er vanskelig å spå hvor mye dyrere maten kan bli.

– Det avhenger for eksempel av andre leverandører av de samme råvarene, hvor langt man må transportere disse for å få de dit de skal, samt ekstra kostnader ved omlegging av forsyningskjeder, skriver Vestre.

Råvaremangel

En annen ting som påvirker prisene på mat, er tilgangen på gjødsel, som også har skutt i været de siste månedene. Verdens matproduksjon er svært avhengig av gjødsel, noe som Russland er en stor produsent av.

– Å ikke ha nok tilgang på gjødsel, kan gjøre det vanskelig å produsere mange typer matvarer om man sanksjonerer mot gjødsel fra Russland. Det kan føre til at ikke bare hveteprisen øker, men også andre matvarer, sier sjeføkonom Nerja Macic i Prognosesenteret til TV 2.

Allerede før krigen var gjødselprisene skyhøye som følge av råvaremangel. Mye kan tyde på at tilgangen på gjødsel internasjonalt blir dårligere fremover. Forrige uke anbefalte russiske myndigheter å stanse eksporten av kunstgjødsel.

REKORDHØY: Så dyrt var det å fylle en tank i Bergen onsdag. Foto: Kåre Breivik / TV 2
REKORDHØY: Så dyrt var det å fylle en tank i Bergen onsdag. Foto: Kåre Breivik / TV 2

Gjødselgiganten Yara har også uttalt at de er for avhengige av russiske råvarer til at de ikke vil bryte båndene til selskaper som kontrolleres av russiske oligarker.

Tre faktorer

Tall fra SSB viser at matvareprisene steg med 4,5 prosent fra januar til februar. Det er uvanlig høyt.

Olsen i Nordea tror at vi kan nå en prisvekst på samme nivå som i fjor, som endte på 3,5 prosent.

– Det er høyt, men ikke dramatisk. Nå går vi mot et spennende lønnsoppgjør som legger grunnlaget for prisveksten, sier Olsen og fortsetter:

– Det er stor usikkerhet fremover. Prisene kan bli en god del høyere, men det avhenger av prisene på strøm, olje og gass.

Sjeføkonomen forklarer videre at gass brukes i stor grad for å produsere strøm. Prisene på gass, olje og strøm svinger mye i løpet av en dag, og prisene fremover kan bli påvirket hvis det blir innført flere sanksjoner og også hvordan krigen utvikler seg.

STOR PRODUSENT: Russland (bildet) og Ukraina er store produsenter av mathvete. Det blir mindre hvete tilgjenglig i verden når Ukraina nå ikke kan produsere hvete. Foto: EDUARD KORNIYENKO / Reuters / NTB
STOR PRODUSENT: Russland (bildet) og Ukraina er store produsenter av mathvete. Det blir mindre hvete tilgjenglig i verden når Ukraina nå ikke kan produsere hvete. Foto: EDUARD KORNIYENKO / Reuters / NTB

Flere renteøkninger?

Ikke nok med at nordmenn påvirkes av dyrere mat, drivstoff og strøm, setter Norges bank trolig opp renten ved neste rentemøte senere i mars.

Det vil gjør et nytt innhogg hos folks lommebok.

Sjeføkonomen i Nordea tror at Norges bank kommer til å justere opp rentebanen. Det vil si hvordan sentralbanken tror at renta blir fremover.

Sentralbanken har varslet tre renteøkninger i år, Olsen tror det blir fire arbeidsledigheten er lav og økonomien går godt.

Macic i Prognosesenteret tror næringslivets investeringslyst vil dempe seg som følge av krigen.

– Jeg er ganske sikker på at vi får flere renteøkninger, men hvis investeringslysten begynner å forsvinne litt, tror jeg at det første man gjør er å nedjustere rentebanen sånn at man forsikrer næringslivet og husholdningene om at renten ikke blir fult så høy, og det kan få investeringslysten litt opp igjen, sier hun.

INNTEKT: Norge er heldige i form at staten tjener mye penger på denne krigen i motsetning til andre europeiske land, som er importører og ikke eksportører av olje og gass, sier sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret. Foto: Christoffer Andreassen / TV 2
INNTEKT: Norge er heldige i form at staten tjener mye penger på denne krigen i motsetning til andre europeiske land, som er importører og ikke eksportører av olje og gass, sier sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret. Foto: Christoffer Andreassen / TV 2

Seks ganger mer i inntekt

Til tross for økte priser for forbrukerne, tjener imidlertid staten Norge godt på denne krisen.

– Det staten hadde regnet med å få inn av olje- og gassinntekter i år, ser ut til å bli seksdoblet på grunn av de veldig høye olje- og gassprisene. Det blir spennende å se hva man skal gjøre med pengene, når man får en så uforutsett sterk inntektsvekst, sier Macic i Prognosesenteret.

Spørsmålet nå er altså hva staten skal bruke denne økte inntekten på.

– Flere har tatt til orde for at det skal gå til humanitært arbeid i Ukraina siden det er de som gjør at Norge tjener mye på denne krisen. Man kan også tenke seg at det blir noe som ligner strømstøtteordning i form av drivstoff-støtteordning eller mat-støtteordning, hvis det skulle bli skikkelig ille, sier hun.

– Vi er ikke i nærheten av den situasjonen nå, men det er mulig å tenke seg at pengene skal tilbake til folket på en eller annen måte, sier Macic.

Mens norske forbrukere kanskje får noe tilbake fra statens om følge av de økte prisene, er situasjonen en helt annen i de fleste andre europeiske land.

– De opplever nå bare kostnadsøkninger uten at staten deres får økte inntekter som vi får, fordi de er importører av olje og gass og ikke eksportører, sier Macic.