OFRE: Politiet fjerner sivile som omkom etter et russisk rakettangrep mot TV-tårnet i sentrum av Kyiv. Foto: ARIS MESSINIS/AFP
OFRE: Politiet fjerner sivile som omkom etter et russisk rakettangrep mot TV-tårnet i sentrum av Kyiv. Foto: ARIS MESSINIS/AFP

Etterforsker krigsforbrytelser i Ukraina: – Kan gå etter statsledere og regjeringsmedlemmer

Den internasjonale straffedomstolen har startet sin etterforskning i Ukraina. Veien til en potensiell dom kan være både lang og innviklet, forteller eksperter.

Advarsel: Denne artikkelen inneholder sterke bilder.

De siste dagene har bilder og fortellinger fra Ukraina rystet verden. Angrep mot sivile mål som skoler, barnehager, sykehus og boligblokker er hyppig dokumentert gjennom ukrainernes mobiltelefoner. FNs foreløpig siste tall forteller at 351 sivile, inkludert 36 barn, har mistet livet. Over 707 personer er skadd. De faktiske tallet er sannsynligvis langt høyere.

President Volodymyr Zelenskyj omtaler de russiske styrkene som «terrorister» og har gjentatte ganger gitt uttrykk for at ukrainerne utsettes for krigsforbrytelser.

Torsdag skal 33 mennesker ha blitt drept og flere såret etter at et russisk rakettangrep traff et boligområde i byen Tsjernihiv. Russland nekter for at de har avfyrt mot sivile mål.

TRAGEDIE: Et russisk rakettangrep mot byen Tsjernihiv førte til enorme ødeleggelser og flere titalls døde. Foto: ROMAN ZAKREVSKYI/REUTERS
TRAGEDIE: Et russisk rakettangrep mot byen Tsjernihiv førte til enorme ødeleggelser og flere titalls døde. Foto: ROMAN ZAKREVSKYI/REUTERS

– Man kan si at det er mye som har skjedd den siste uken, men en del av de bildene vi har fått den siste tiden tyder på at det har skjedd krigsforbrytelser. Derfor er det viktig at ICC kommer på banen og gir en nøytral etterforskning. De må etterforske begge sider, både de ukrainske og de russiske styrkene, sier Sofie Høgestøl.

Hun er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, og er ekspert på folkerett og internasjonale straffedomstoler. Denne uken er hun også vararepresentant for Venstre på Stortinget.

Sofie Høgestøl er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, og en av Norges fremste eksperter på internasjonale straffedomstoler. Foto: UiO
Sofie Høgestøl er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, og en av Norges fremste eksperter på internasjonale straffedomstoler. Foto: UiO

Også professor Knut Einar Skodvin ved Universitetet i Bergen mener det haster å få etterforsket de mange dystre rapportene fra Ukraina.

Knut Einar Skodvin er professor ved Universitetet i Bergen, og ønsker ICCs etterforskning velkommen. Foto: UiB
Knut Einar Skodvin er professor ved Universitetet i Bergen, og ønsker ICCs etterforskning velkommen. Foto: UiB

– Vi ser handlinger som det er all grunn til at en får etterforsket, sier Skodvin, som blant annet har spesialisert seg på internasjonal rett. Han er tydelig på at begge parter bærer ansvar for å opprettholde internasjonale lover.

– Det store systematiske som vi snakker om, det er at Russland ikke skiller mellom sivile og militære mål. Men vi hører også dypt bekymringsverdige rapporter om at russiske artillerister vil bli skutt på stedet. Krigsfanger skal beskyttes, og her må ICC se på begge parter, understreker professoren.

Ber om å etterforskes

Onsdag startet Den internasjonale straffedomstolen (ICC) sin etterforskning av internasjonale forbrytelser i Ukraina. Dette inkluderer folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

I utgangspunktet har domstolen bare muligheten til å etterforske forbrytelser som skjer på landområdene til ICCs medlemsland, og Ukraina er ikke et av disse. Hvordan kan det da ha seg at ICC nå har startet en etterforskning?

FORTVILELSE: Ambulansepersonell gir livreddende førstehjelp til en jente som ble truffet av et rakettangrep i byen Mariupol. Jenta overlevde ikke. Foto: Evgeniy Maloletka/AP Photo
FORTVILELSE: Ambulansepersonell gir livreddende førstehjelp til en jente som ble truffet av et rakettangrep i byen Mariupol. Jenta overlevde ikke. Foto: Evgeniy Maloletka/AP Photo

– Etter at Krim-halvøya ble annektert av Russland, ba Ukraina ICC om hjelp til å etterforske krigsforbrytelser i 2014. Litt senere utvidet Ukraina ICC sitt mandat, og lot dem etterforske også det som skjer i ettertid, forklarer Høgestøl.

Ukraina har altså frivillig bedt ICC om bistand, noe som gir straffedomstolen juridisk adgang til å etterforske internasjonale forbrytelser på ukrainsk jord.

– Rørende

Når et land frivillig melder seg til ICC slik Ukraina gjorde i 2014, må domstolen først granske om det finnes forbrytelser å etterforske. Høgestøl forklarer at granskingen av potensielle forbrytelser i Ukraina lenge har vært i baksetet hos ICC, og prosessen har tatt flere år. Det endret seg derimot i forrige uke.

Da kunngjorde den nye sjefsanklageren i saken, Karim Kahn, at han var klar til å gå videre med en full etterforskning.

ETTERFORSKER: Sjefsanklager Karim Kahn har ansvar for etterforskningen i Ukraina. Foto: Christian Levaux/Reuters
ETTERFORSKER: Sjefsanklager Karim Kahn har ansvar for etterforskningen i Ukraina. Foto: Christian Levaux/Reuters

– Det som har skjedd de siste dagene, har vært litt rørende. For at sjefsetterforskeren skal starte en etterforskning, må han først søke domstolen om tillatelse til dette. Det kan ta opptil flere måneder. Men nå har 39 medlemsland, inkludert Norge, referert saken direkte til ICC. Det betyr at sjefsetterforskeren kan gå rett til å etterforske og ta ut tiltaler, i stedet for å bruke tid på å søke om godkjenning, forteller Høgestøl.

«Gamechanger»

Tid er en dyrebar ressurs, og førsteamanuensis Høgestøl sier at sjefsetterforsker Kahn takket være Norge og de 38 andre medlemslandene nå kan gå rett på å etterforske saken. Det kan likevel bli krevende, da situasjonen i Kyiv gjør det umulig å foreta etterforskning på bakken.

Videre påpeker professor Skodvin at det kan være vanskelig å kartlegge hvem av de involverte som har vært klar over hva, som for eksempel hvilke mål man har skutt mot. Han peker likevel på særlig én ting som kan gi ICC grunn til optimisme.

– Den store «gamechangeren» er teknologi. Det renner ut med bilder, og de kan geolokaliserers. I motsetning til veldig mange tidligere konflikter, der en må gå tilbake og rekonstruere, så finnes det så mye bilde- og videomateriale. Alle disse filene inneholder masse informasjon, og særlig derfor er det viktig at ICC kommer i gang og bevissikrer denne informasjonen nå, sier Skodvin.

Han understreker samtidig at det er langt fra alle bildene som er pålitelige:

– Det pågår i høyeste grad en informasjonskrig fra begge sider. Det er slett ikke alt som kommer fra verken Ukraina eller Russland som er riktig. Der har også ICC en jobb å gjøre.

Går etter enkeltpersoner

Om ICCs etterforskning skulle resultere i nok bevis, kan sjefsanklageren ta ut tiltaler mot enkeltpersoner som kan sies å stå bak de internasjonale forbrytelsene.

– For at folkeretten skal kunne håndheves, må enkeltpersoner som gjør internasjonale forbrytelser kunne straffeforfølges, sier Høgestøl.

Hvilke enkeltpersoner kan det så være aktuelt å straffeforfølge? Professor Skodvin understreker at man ikke vil gå etter alle feilene som begås i krig, men de mest alvorlige. Det blir også avgjørende for hvem man velger å ta ut tiltale mot.

LEDELSEN: Forsvarsminister Sergej Sjojgu, president Vladimir Putin og forsvarssjef Valery Gerasimov kan potensielt tiltales av ICC, dersom domstolen skulle finne bevis for krigsforbrytelser. Foto: Alexei Nikolsky/Sputnik via AP
LEDELSEN: Forsvarsminister Sergej Sjojgu, president Vladimir Putin og forsvarssjef Valery Gerasimov kan potensielt tiltales av ICC, dersom domstolen skulle finne bevis for krigsforbrytelser. Foto: Alexei Nikolsky/Sputnik via AP

– Det kan bli aktuelt å gå etter statsledere og regjeringsmedlemmer. Typisk vil man også kunne gå et godt stykke nedover i kommandokjeden, før det begynner å avhenge hvilke forbrytelser det er snakk om. For noen forbrytelser kan man komme helt ned på enkeltsoldatnivå, men mange av forbrytelsene forutsetter at du har hatt en innsikt og oversikt over situasjonen. Det gjør at man først og fremst tar ut tiltaler på et noe høyere nivå på kommandokjeden, sier Skodvin.

RAKETTANGREP: Livløse mennesker ligger i Kharkivs gater etter et kraftig russisk rakettangrep mot regjeringsbygget i sentrum av byen. Foto: Pavel Dorogoy/AP Photo
RAKETTANGREP: Livløse mennesker ligger i Kharkivs gater etter et kraftig russisk rakettangrep mot regjeringsbygget i sentrum av byen. Foto: Pavel Dorogoy/AP Photo

De siste dagene har ukrainske styrker publisert en rekke videoer av russiske soldater som har overgitt seg eller blitt tatt til fange. Flere av de russiske styrkene virker å være overrasket over motstanden, men også over at de skulle i krig. Skodvin sier at flere av de russiske artilleristene ikke vet hva eller hvem de skyter mot, og mener dette taler mot å gå etter de laveste på kommandostyrken.

– Samtidig fremstår dette som en lenge planlagt militæroperasjon. Det gjør at på høyere kommandonivå skal russerne vite hvor det er skoler, barnehager og sykehus. Denne typen informasjon skal russerne ha hatt god til til å planlegge, og det bør ikke komme som noen overraskelse på dem, sier professoren.

Plikter å utlevere

Hva skjer så når ICC bestemmer seg for å ta ut tiltale? Etter at dommerne i ICC har vurdert sjefsanklagerens bevis, vil de kunne velge å sende ut en internasjonal arrestordre. Om dette for eksempel gjelder et russisk regjeringsmedlem, kan ting bli komplisert.

– Russland er ikke medlem av ICC og kommer dermed ikke til å samarbeide. Men alle land som er medlem av ICC, som for eksempel Norge, vil da være forpliktet til å utlevere denne personen dersom den setter fot på norsk jord. Det vil gjøre det veldig vanskelig for vedkommende å reise til utlandet, sier Høgestøl.

ETTERLYST: Sudans tidligere president Omar al-Bashir har vært etterlyst for krigsforbrytelser og folkemord siden 2008. Han har likevel klart å unndra seg arrest. Foto: Mohamed Nureldin Abdallah/REUTERS
ETTERLYST: Sudans tidligere president Omar al-Bashir har vært etterlyst for krigsforbrytelser og folkemord siden 2008. Han har likevel klart å unndra seg arrest. Foto: Mohamed Nureldin Abdallah/REUTERS

Hun påpeker at personer har unndratt seg arrestasjon i flere år, og at det ikke er mulig for ICC å kreve tiltalte utlevert fra land som ikke er medlem av domstolen. Professor Skodvin føler seg likevel trygg på at en eventuell tiltale i Ukraina-saken vil føre til domfellelser.

– Straffedomstolen er avhengig av hjelp for å få tak i disse menneskene, men hvis ICC finner grove og omfattende brudd, er det mange mennesker som kan bli tiltalt. Ren statistikk gjør at de da vil få tak i noen av dem, men alle får man nok neppe, sier Skodvin.

Uvisst utfall

Han påpeker at mye av ICC og de andre folkerettslige etterspillene vil avhenge av hvordan krigen i Ukraina utarter seg.

– Det er veldig avhengig av hvor dette slutter. Hvis vi kommer ut av denne konflikten med at Russland endrer sitt regime for å bøte på skaden de har gjort, eller om de vinner og tar kontroll over Ukraina, det gir to helt ulike klima for hva straffedomstolen skal gjennomføre.

RUINER: En kvinne fortviler etter at leilighetsbygget hennes i Kyiv ble ødelagt av et rakettangrep. Foto: Emilio Morenatti/AP Photo
RUINER: En kvinne fortviler etter at leilighetsbygget hennes i Kyiv ble ødelagt av et rakettangrep. Foto: Emilio Morenatti/AP Photo

Høgestøl mener Russlands krig mot Ukraina på mange måter en en krig mot folkeretten og det internasjonale systemet man har etablert siden andre verdenskrig. Krigen illustrerer også utfordringene ved dette systemet.

– Det er mye som står på spill her. Den internasjonale regelstyrte verden man har forsøkt å etablere utfordres. Samtidig har man ikke noe folkerettslig politi som kan gå inn i slike konflikter, og dermed er det vanskelig å håndheve internasjonale regler, sier Høgestøl.