BALANSEGANG: Eksperter mener Kina kan komme til å spille en viktig rolle i krigen mellom Russland og Ukraina. For kineserne er det en vanskelig balansegang. Foto: Kenzaburo Fukuhara / Pool / AP
BALANSEGANG: Eksperter mener Kina kan komme til å spille en viktig rolle i krigen mellom Russland og Ukraina. For kineserne er det en vanskelig balansegang. Foto: Kenzaburo Fukuhara / Pool / AP

Derfor har Kina fått kalde føtter

Forskere mener at Kinas rolle i krigen kan bli avgjørende – men ikke nå.

I et ferskt intervju forteller Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba om en samtale med den kinesiske utenriksministeren Wang Yi.

– Han forsikret meg om at Kina ikke er interessert i denne krigen. De er klare til å søke fredfulle løsninger på krigen gjennom diplomati, sier Kuleba til CNN.

Ukraina oppfordret Kina til å utnytte sin gode relasjon til Russland.

– Jeg ba den kinesiske utenriksministeren om å utnytte sin innflytelse overfor Putin og sin relasjon til Russland, og ba han om å stoppe krigen omgående, sier han.

Det er ingen andre land i verden som har et like sterkt bånd til Russland som Kina. Likevel mener norsk ekspert at dette ikke er et reelt skritt i retningen av en fredsavtale.

– De har innflytelse på Putin og Russland, men det har sine begrensninger, sier professor Øystein Tunsjø ved Instituttet for forsvarsstudier.

Han peker på flere årsaker til at kineserne nå distanserer seg fra Russland.

BER OM HJELP: Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba ber Kina bruke sin innflytelse overfor Russland. Her fotografert under et FN-møte i forrige uke. Foto: Carlo Allegri / Reuters
BER OM HJELP: Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba ber Kina bruke sin innflytelse overfor Russland. Her fotografert under et FN-møte i forrige uke. Foto: Carlo Allegri / Reuters

Kan bli en viktig brikke

Til tross for vestlige sanksjoner og fordømmelse, mener flere av ekspertene TV 2 har snakket med den siste uken, at det er lite sannsynlig at Putin vil stoppe invasjonen før han har oppnådd militære resultater.

UKRAINA: Tom Røseth er førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole. Foto: Forsvaret
UKRAINA: Tom Røseth er førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole. Foto: Forsvaret

Blant dem er Tom Røseth. Han er førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole. Han er også leder for Ukraina-programmet.

Selv om det skal mye til for å vippe Putin av pinnen, mener Røseth at Kina kan bli en viktig brikke.

– De har gått fra å oppmuntre Russland til å kreve sikkerhet i Europa, til å be dem gå over til et mer diplomatisk spor nå etter invasjonen. Hvis noen kan påvirke Putin, er det Xi Jinping, sier han.

Skal Russland trekke seg ut av Ukraina, tror Røseth det må komme ytterligere press fra Kina.

– De må også få en utgang hvor noen russiske hensyn blir til gode sett. Ellers kjører de operasjonen fullt ut.

SAMTALER: Den russiske presidenten Vladimir Putin sammen med den kinesiske presidenten Xi Jinping i Beijing i Kina i begynnelsen av februar. Foto: Sputnik / Aleksey Druzhinin / Kremlin /Reuters
SAMTALER: Den russiske presidenten Vladimir Putin sammen med den kinesiske presidenten Xi Jinping i Beijing i Kina i begynnelsen av februar. Foto: Sputnik / Aleksey Druzhinin / Kremlin /Reuters

Ble skremt

Professor Øystein Tunsjø mener også at det har vært en endring i hvordan Kina forholder seg til Russland.

– Telefonsamtalen illustrerer hvordan kineserne prøver å distansere seg litt fra Russland. Samtidig er de er ikke villige til å ta helt avstand. De støtter fortsatt Russland i FNs sikkerhetsråd og andre sammenhenger, sier Tunsjø.

Han begrunner ønske om distanse med flere ting, blant annet den kraftfulle og samlede responsen fra vesten.

KINA-ekspert: Øystein Tunsjø ved Instituttet for forsvarsstudier. Foto: Forsvaret
KINA-ekspert: Øystein Tunsjø ved Instituttet for forsvarsstudier. Foto: Forsvaret

– Kineserne har fått kalde føtter. De trodde ikke at vesten skulle samles om sanksjoner, våpenbidrag, opprustning og en nærmest diplomatisk boikott etter invasjonen. Da de så at det nærmest ble en samlet, vestelig blokk, prøver de å manøvrere seg til en mer nøytral posisjon, sier han.

Ikke fordi de ikke ønsker å støtte Russland, men fordi de må være forsiktige når de ser responsen fra vesten.

Dessuten står for mye på spill på hjemmebane.

UNDER OL: Russlands president, Vladimir Putin, var på åpningsseremonien i OL i Beijing. Foto: Sputnik / Aleksey Druzhinin / Kremlin /Reuters
UNDER OL: Russlands president, Vladimir Putin, var på åpningsseremonien i OL i Beijing. Foto: Sputnik / Aleksey Druzhinin / Kremlin /Reuters

Ble tatt på senga

Man trenger ikke spole langt tilbake for å finne bildebevis på den tette relasjonen mellom den kinesiske og den russiske lederen.

– En ting er å legge armen rundt Putin i februar. Da hadde Putin anerkjent Luhansk og Donetsk som utbryterrepublikker, men det var fortsatt ikke en fullskala invasjon. De stod tettere enn noen gang og det fantes ikke grenser for hvor nært samarbeidet var.

Da krigen ble et faktum, ble kineserne tatt på senga.

6000 kineserne befant seg i Ukraina, da angrepet startet. I likhet med borgere fra andre vestlige land, rakk ikke kineserne å evakuere.

– Kina er kjempebekymret for sikkerheten deres. Det er viktig for dem å sikre tryggheten til egne borgerne og derfor distanserer de seg fra Russland, sier han.

EVAKUERER: At krigen kom brått på Kina, er et av de klareste tegnene på landets begrensede innflytelse under krigen. Her forsøker folk å evakuere med tog ut av Kyiv. Foto: Gleb Garanich / Reuters
EVAKUERER: At krigen kom brått på Kina, er et av de klareste tegnene på landets begrensede innflytelse under krigen. Her forsøker folk å evakuere med tog ut av Kyiv. Foto: Gleb Garanich / Reuters

Tunsjø tegner et scenario hvor ti kinesiske studenter blitt drept av russiske styrker i Ukraina. Da vil den synlige støtten til Russland utløse et enormt raseri hjemme blant befolkningen i Kina.

– Dette er vanskelig balansegang for dem. De distanserer seg, men vil heller ikke gi helt slipp på forholdet til Russlandet.

Han mener det egentlige spørsmålet er om Kina har muligheten til å være en megler under forhandlinger mellom partene og tilrettelegge for diplomati.

– Når Russland blir møtt med med økonomiske sanksjoner, må de lene seg en del på Kina. Det gir Kina et unikt handlingsrom, sier Tunsjø.

KONFERANSE: Lederne skåler i forkant av CICA-konferansen i Dushanbe i Tajikistan i juni 2019. Foto: Alexei Druzhinin / Sputnik / Kremlin Pool / AP
KONFERANSE: Lederne skåler i forkant av CICA-konferansen i Dushanbe i Tajikistan i juni 2019. Foto: Alexei Druzhinin / Sputnik / Kremlin Pool / AP

Derfor er Kina best egnet

Ifølge Tunsjø har båndet mellom Russland og Kina blitt betydelig sterkere de siste 20 årene.

– Det er det Kina har lykkes best med i sin utenrikspolitikk: Et tett og nært bånd til Russland, sier han.

I tillegg står Kina i en særstilling ved at de også har et godt forhold til Ukraina.

– Det er ikke så mange andre land som kan være fredsmeklere. De er ikke like mektige og har ikke like stor innflytelse. Kina er godt posisjonert med innflytelse overfor begge aktørene, sier Tunsjø.

Selv om Kina er godt posisjonert, mener han ikke det er sannsynlig at Kina får gjort noe med utviklingen på bakken.

ANGREP: Brannvesenet jobber med å få kontroll på en brann etter et angrep i Kyiv. Mens Russland trapper opp krigen, vil Kina nødig at kinesere i Ukraina skal rammes. Foto: Efrem Lukatsky / AP
ANGREP: Brannvesenet jobber med å få kontroll på en brann etter et angrep i Kyiv. Mens Russland trapper opp krigen, vil Kina nødig at kinesere i Ukraina skal rammes. Foto: Efrem Lukatsky / AP

Altfor stor avstand

– Hvis man skal holde fredssamtaler, må man kunne bli enige om noe. Sånn situasjonen er nå, er det ingenting å bli enige om, sier han.

Han viser til ukrainerne fortsatt viser stor kampvilje, og at russerne fortsatt ikke har oppnådd militære mål.

– Putin kommer ikke til å trekke seg ut med halen mellom beina, mens Russland holder på å kollapse under de vestlige sanksjonene, uten å ha oppnådd noe militært. Selv om de store byene faller, er det heller ingen tegn til at ukrainerne vil gi seg, som får våpen og finansiell støtte, sier han.

Konklusjonen hans er at krigen kan vare lenge før samtalene kan føre frem.

Han mener krigen må komme til et punkt hvor begge oppnår noe, for eksempel ved at landet deles i to. Russland får kontroll i hovedstaden Kyiv og Øst-Ukrania, mens andre deler av Ukraina fortsatt kan være selvstendig.

– Det er først når vi kommer til det stadiet at handlingsrommet til Kina øke, men det vil ta tid.