Eksperter advarer om prisøkning – så mye mer vil det koste å ha et hjem

Helt nødvendige levekostnader vil øke kraftig frem mot 2025, viser nye analyser. – 30 år med fantastisk velstandsutvikling stopper opp nå, sier boligtopp.

– Det er jo trist da, hvis vi må bo oss i hjel, sier Kaja Kristine Espenes.

Hun bor i en helt vanlig tomannsbolig i Kråkstad, sammen med sine to tenåringsbarn. Hun mener hun har en helt vanlig økonomi, men som krever at hun er nøye med utgiftene.

I det siste har hun følt på alt det som nå koster litt mer.

– De kommunale avgiftene er ganske høye nå, vi må betale for vannforbruket. Her en dag fikk jeg ny regning på 5000 kroner. Det betaler jeg hvert kvartal, sier hun.

Espenes er avhengig av å kjøre bil en mil til Ski sentrum for å handle matvarer som også stadig blir dyrere. Bensinen hun fyller har nå bikket 20 kroner literen.

Hun er usikker på hvor mange av de varslede rentehevingene hun vil tåle.

– Nei, jeg må vel nesten selge huset da, så enkelt er det, sier tobarnsmoren med én inntekt.

Dyrere å ha et hjem

TV 2 har engasjert analysebyrået Samfunnsøkonomisk analyse for å lage en prognose over hvordan helt nødvendige utgifter utvikler seg frem mot 2025.

Den viser at mange husholdninger vil bli satt på prøve.

NØDVENDIGE UTGIFTER: Det vil bli dyrere å leve. Grafikk: Helge Knudsen/ TV 2
NØDVENDIGE UTGIFTER: Det vil bli dyrere å leve. Grafikk: Helge Knudsen/ TV 2

Samlet sett vil kostnader som klær, bilhold, mat og drikke, personlig pleie og boutgifter stige med 16 prosent i perioden 2020 til og med 2024.

DYRT Å BO: Renter og kommunale avgifter er drivere i økte boutgifter. Grafikk: Helge Knudsen/TV 2
DYRT Å BO: Renter og kommunale avgifter er drivere i økte boutgifter. Grafikk: Helge Knudsen/TV 2

Om man skiller ut boutgiftene renter, eiendomsskatt, forsikring, kommunale avgifter og energikostnader vil stigningen i denne perioden være på hele 38 prosent.

Analysebyrået har tatt utgangspunkt i en familie med to voksne med to gjennomsnittlige inntekter, og to små barn i en bolig på 120 kvadratmeter.

Vi får regningen for manglende vedlikehold

Justert for forventet lønnsvekst, betyr det at husstander med lavere inntekt enn dette, som for eksempel familien til Kaja Espenes, vil oppleve at kjøpekraften svekkes betydelig de neste årene.

Mye av de økte kostnadene skyldes at norske kommuner ikke har vedlikeholdt strømnett eller vann- og avløpsnett på flere tiår. Denne regningen kommer nå.

– Det er et stort etterslep som nå må tas. Det gjør at disse kostnadene vokser betydelig mer enn konsumprisveksten. Her blir det en klar reell kostnadsøkning for folk flest de aller fleste steder, sier sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk analyse, Andreas Benedictow.

PRISSTIGNING: Sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk analyse AS, Andreas Benedictow Foto: Cornelius Poppe / NTB
PRISSTIGNING: Sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk analyse AS, Andreas Benedictow Foto: Cornelius Poppe / NTB

Generalsekretæren i interesseorganisasjonen Huseierne, Morten Andreas Meyer, mener det er helt urimelig at vanlige husstander må lide for valgene som ikke er deres egne.

Et skifte i økonomien

– Det er ikke slik at det bare er de med svak økonomi som vil bli rammet. De vil bli hardest rammet, men det er også de med helt vanlig økonomi, også toinntektsfamilier, helt vanlige folk, som kommer til å bli rammet, sier Meyer til TV 2.

Han peker på at dette er bokostnader som ikke er markedsbestemt, men som er myndighetsbestemt.

– Det er noe som politikerne rår over, som galopperer til værs, sier Meyer.

URETTFERDIG: Vanlige folk må ikke ta en så stor del av byrden, sier Morten Andreas Meyer i Huseierne. Foto: Goran Jorganovich / TV 2
URETTFERDIG: Vanlige folk må ikke ta en så stor del av byrden, sier Morten Andreas Meyer i Huseierne. Foto: Goran Jorganovich / TV 2

– Vi er inne i et skifte nå. Privatøkonomien vil i årene fremover være under et større press. Vi har lagt bak oss 30 år med fantastisk velstandsutvikling i både privat og offentlig velferd. Det stopper opp nå, og vi må sørge for at byrdefordelingen ikke blir slik at den private husholdningen tar en enda større del av byrden, snarere tvert imot, sier Meyer.

Folk kutter ut kaffe og kos

– Dette er en kostnadsøkning jeg ikke ville ha klart, ikke med min økonomi, sier tobarnsmor Espenes.

Hun har driver en liten kafe på togstasjonen i Kråkstad, og snur på hver kroner for at drømmen om en egen liten bedrift skal holdes i live. Hun er avhengig av at folk har et økonomisk overskudd til til å stikke innom og kjøpe kaffe, en croissant eller et smørbrød.

Da strømprisene steg i vinter, merket hun at noe endret seg.

TRENGER KUNDER: Kafedriften er avhengig av at folk har penger til overs. Foto: Tommy Storhaug / TV 2
TRENGER KUNDER: Kafedriften er avhengig av at folk har penger til overs. Foto: Tommy Storhaug / TV 2

– Jeg tenke jo det da, at etter den første måneden med høye strømpriser så ville den første posten folk kutter i være kaffe, sandwicher, det å gå på kafé rett og slett, sier hun.

Nå vekkes en viss bekymring for at effekten av at så mange husstander vil ha litt mindre penger til overs, vil være en ond spiral i økonomien.

Ond sirkel

– Det private forbruket er den viktigste motoren i økonomien, det er hundretusenvis jobber i Norge som er avhengige av at folk har penger de bruker, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO.

Han tror at den totale samfunnsøkonomien i Norge vil være solid og klare seg, men ser farer i at mange privatøkonomier vil kunne svekkes. Han sier gullalderen i norsk økonomi er bak oss.

ØKONOMIEN KAN KRYMPE: Øystein Dørum, Sjeføkonom i NHO Foto: Rune Blekken / TV 2
ØKONOMIEN KAN KRYMPE: Øystein Dørum, Sjeføkonom i NHO Foto: Rune Blekken / TV 2

– Vi ser for oss at veksten i det private forbruket vil bli lavere enn det har vært. Når folk får dårligere råd, så vil det naturlig nok påvirke økonomien, og flere kan miste jobben.

– En ond sirkel?

– En potensiell ond sirkel, sier sjeføkonomen, som mener det nå er viktig å svare med å skape flere jobber, og å få mer ut av ressursene i offentlig sektor for å øke verdiskapningen.

Bekymret for de unge

Generalsekretæren i Huseierne deler bekymringen.

– Verdiskapende virksomheter vil merke at husholdningene vil ha mindre penger til ting som kultur, restaurant, reiseliv og handel. Det kommer til å rammes av at mange, mange, mange husholdninger kommer til å ha dårligere råd, sier Meyer.

Hjemme i tomannsboligen i Kråkstad sjekker Kaja Espenes hva strømmen koster når hun vurderer å sette på en nødvendig vask av klærne til tenåringene i huset.

– Det går jo ikke rette veien. Jeg skal nok klare meg, men jeg tenker jo på de unge. Hvordan skal de klare seg på boligmarkedet i fremtiden? Jeg venter egentlig bare på at noen skal ta til motmæle. At noen begynner å protestere, ikke sant?

Relatert