ØKT KJØPEKRAFT. Fellesforbundet krever solide lønnstillegg i årets oppgjør. Nå er det vanlige arbeidsfolks tur, mener forbundsleder Jørn Eggum. Foto: Cornelius Poppe / NTB
ØKT KJØPEKRAFT. Fellesforbundet krever solide lønnstillegg i årets oppgjør. Nå er det vanlige arbeidsfolks tur, mener forbundsleder Jørn Eggum. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Stiller stort lønnskrav i hovedoppgjøret

Fellesforbundet har vedtatt sine hovedkrav: Økt kjøpekraft og forbundsvist oppgjør.

LOs største forbund i privat sektor, Fellesforbundet, vedtok i dag sine krav foran vårens hovedtariffoppgjør. Forbundet krever økt kjøpekraft, og vil gjerne være frontfaget som setter rammen for hele lønnsoppgjøret også i år.

– Nå er det arbeidsfolks tur til å få sin del av kaka, sier forbundsleder Jørn Eggum.

LØNNSOPPGJØR: Jørn Eggum krever økt kjøpekraft for medlemmene sine. Foto: Sorosh Sadat / TV 2
LØNNSOPPGJØR: Jørn Eggum krever økt kjøpekraft for medlemmene sine. Foto: Sorosh Sadat / TV 2

Han viser til at mange bedrifter har tjent gode penger under pandemien, mens lønningene har vært moderate. I år blir økonomi hovedtema i forhandlingene og forbundet krever økt kjøpekraft for sine medlemmer.

– Vi skal forhandle fram et oppgjør som konkurranseutsatt sektor har rygg til å bære, og det skal vi gjøre samtidig som kjøpekraften skal øke, Varsler Jørn Eggum.

Kravene ble vedtatt i forbundsstyret i dag.

– Tilbakemeldingene har vært entydige. Nå er det kroner og øre som gjelder, sier Eggum. Det er et samlet forbund som står bak disse kravene. Med våre medlemmer i ryggen er klare for å stå hardt på det vi mener, slår Eggum fast.

Forbundsvist oppgjør

Fellesforbundet vil ha et forbundsvist oppgjør, som er den vanlige oppgjørsformen i privat sektor.

Frontfagsforhandlingene føres mellom Norsk Industri (NHO) og Fellesforbundet i LO. Eggum mener det er ekstra viktig å holde seg til den såkalte frontfagsmodellen i år. Det vil si at oppgjøret i konkurranseutsatt eksportsektor blir retningsgivende for løsstilleggene i resten av samfunnet.

 Foto: Vidar Ruud / NTB
Foto: Vidar Ruud / NTB

– Restriksjonene og tiltakene under pandemien har skapt en ubalanse mellom bransjer, og ulikhet mellom lønnstakere. Denne ubalansen må vi korrigere uten å tape konkurransekraft, sier forbundslederen og legger til:

– Derfor trenger vi et oppgjør hvor Fellesforbundet og Norsk Industri legger normen for lønnsdannelsen i samfunnet. Det er frontfagets oppgave.

Oppgjørsform og endelige krav til tariffoppgjøret vedtas på LOs representantskap 22. februar.

Ikke tallfestet

Etter to år med pandemi og et oppgjør på 2,7 prosent i fjor, som var mer en en halv prosent lavere enn det som viste seg å bli prisstigningen, krever Fellesforbundet en større andel av verdiskapningen.

Hva dette betyr i kroner og øre er foreløpig ikke klart. Avgjørende blir rapporten fra det såkalte Tekniske Beregningsutvalget for Inntektsoppgjørenes rapport, som kommer i februar. Her kommer fasit for fjorårets oppgjør, og beregninger for prisveksten i 2022.

Viktig for frontfaget er også sammenligningen med lønnsutviklingen i konkurrentlandene. NHO er bekymret for industriens internasjonale konkurranseevne, og vil advare sterkt mot at norske lønningen øker mer enn hos konkurrentene.

Fellesforbundet vil kreve lønnstilleggene som kronetillegg.

– I tillegg vil vi ha særskilte tillegg for de lavest lønnede. Vi vil vurdere nye måter å beregne lavlønnstillegg som sikrer oss et mer rettferdig lønnsoppgjør, sir Jørn Eggum.

Det vil også fremmes krav om heving av overenskomstenes lønnssatser, som sikrer gulvet i bransjene. Satsene for matpenger må også økes.

Øvrige krav

Tariffoppgjøret handler om mer enn lønn. Det dreier seg i stort om å forhandle spillereglene i arbeidslivet for den enkelte bransje. Fellesforbundet vil derfor fremme flere krav som utvikler arbeidslivet til det beste for arbeidstakerne.

  • Etter- og videreutdanning: Fellesforbundet mener det er behov for en etter- og videreutdanningsreform som sikrer at folk får utviklet sin kompetanse i et arbeidsliv i omstilling.
  • Likestilling: Det fremmes krav for styrking av overenskomstenes bestemmelser om likestilling, samt krav om at arbeidsgiver skal tilby tilpasset arbeidstøy for både kvinner og menn.
  • HMS: Det fremmes kav om at arbeidsgiver skal dekke utgiftene til vernebriller med styrke.
  • Velferdspermisjoner: Det tas initiativ til et arbeid mellom partene for å lage en bredere ordning for korte velferdspermisjoner.

– Som frontfag tar vi ansvar for å utvikle våre bransjer og norsk arbeidsliv til det bedre, sier Eggum.

Relatert