BLIR DET LETTELSER: Det er mange som lurer på om noen av disse tiltakene snart kan lettes på. Foto: TV 2 / NTB
BLIR DET LETTELSER: Det er mange som lurer på om noen av disse tiltakene snart kan lettes på. Foto: TV 2 / NTB

Eksperter: Disse tiltakene kan lettes på – ett tiltak må vi fortsatt ha

Er du lei av munnbind, meteren, hjemmekontor og skjenkestopp kl. 23.00? En rekke eksperter TV 2 har snakket med, har klare syn på hva som bør lettes på nå.

Omikron-varianten har nok en gang endret spillereglene for hvordan vi skal forholde oss til korona-viruset.

Mens delta gjorde oss mer syke og la press på sykehusene, ser omikron ut til å gi mindre sykdom, men økt smitte.

Nå er realiteten at smittekurven stiger til værs, mens tallet på sykehusinnlagte holder seg stabilt og periodevis synker.

Fins det da noe vitenskapelig grunnlag for å si at man bør lette på noen av tiltakene nå?

Kan disse tiltakene myknes opp?

Vi spurte tre av Norges fremste forskere på feltet hva de tenker om følgende tiltak, som påvirker hverdagen til folk flest:

- Munnbind
- Hjemmekontor
- Fysisk undervisning
- Skjenkestopp kl. 23.00
- Antall personer på arrangement

Tirsdag var det 18.542 nye smittetilfeller, mens 255 personer var innlagt på sykehus.

De tre forskerne er litt delt i synet på de opplistede tiltakene, men hundre prosent enige om særlig ett punkt - munnbind.

BESKYTTELSE: Dette er et syn mange har stiftet bekjentskap med de siste to årene. Foto: Frode Sunde / TV 2
BESKYTTELSE: Dette er et syn mange har stiftet bekjentskap med de siste to årene. Foto: Frode Sunde / TV 2

«Different ballgames»

– Inne i et supermarked, kino eller lokaler med dårlig lufting har munnbind sannsynligvis god effekt. I store deler av verden er det vanlig at folk går med munnbind, men det er også på grunn av støv, sier professor i medisinsk mikrobiologi Ørjan Olsvik ved Universitetet i Tromsø.

Hvis dette tiltaket skal lettes på, er han klar på at man bør bruke det på hensiktsmessige steder.

– Innendørs og utendørs er «different ballgames». Å bruke det utendørs i stiv kuling har liten effekt, sier han.

POSITIV: Mikrobiolog Ørjan Olsvik mener munnbind bør beholdes en god stund fremover. Han får støtte av flere andre eksperter. Foto: Daniel Berg Fosseng / TV 2
POSITIV: Mikrobiolog Ørjan Olsvik mener munnbind bør beholdes en god stund fremover. Han får støtte av flere andre eksperter. Foto: Daniel Berg Fosseng / TV 2

Immunolog Anne Spurkland ved Universitetet i Oslo tror munnbind der det er vanskelig å holde avstand er det siste tiltaket som forsvinner.

– Jeg tror det er stor aksept blant folk om å bruke det, og det minner oss også på at pandemien ikke er over. Noen trodde kanskje den var det i september, men det gjorde ikke jeg. Munnbind er en liten belastning, og gir beskyttelse mot å smitte andre, sier Spurkland.

– Det vil ingen ha

Lege og professor i sosialmedisin ved NTNU Steinar Westin er tydelig på at vi er nødt til å haste oss langsomt.

– Hvis vi slipper opp på tiltakene for raskt nå, kan vi få en bølge med både omikron og influensa, det noen kaller en «tvillingpandemi». Da kan sykehusene få det travelt. Vi kan se litt lysere på situasjonen fremover, men vi kan ikke slippe opp smitteverntiltakene for raskt, sier Westin til TV 2.

Tilbake til kontoret?

Hva med anbefalingen om hjemmekontor?

En del vil kanskje synes det er kjærkomment å unnslippe tidsklemma all den tid man bare kan sitte hjemme.

Samtidig er det kanskje naturlig å tenke at ensomme aleneboere ønsker seg tilbake til den sosiale jobb-kretsen.

BESKJEDENT INNGREP: Professor i medisin Anne Spurkland tror hjemmekontor er et beskjedent inngrep for veldig mange. Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2
BESKJEDENT INNGREP: Professor i medisin Anne Spurkland tror hjemmekontor er et beskjedent inngrep for veldig mange. Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2

– Det er viktig å understreke at dette er en anbefaling, og ikke et påbud. Jeg tror uansett ikke dette forsvinner ennå. Hjemmekontor er et relativt beskjedent inngrep for mange, sier Spurkland.

Olsvik er på sin side positiv til å sende folk tilbake på arbeidsplassen. Han mener det er vanskelig å se at tiltaket om hjemmekontor har særlig effekt.

– Man har 20.000 nye daglige smittetilfeller, men ingen økning i antall innleggelser. Da må man spørre seg om omikron-varianten faktisk er en «allmennfarlig smittsom sykdom», som er klassifiseringen som må til får å kunne bruke smittevernloven, sier Olsvik.

Slutt for skjenkestopp?

Debatten rundt skjenkestopp ble heftig diskutert på nyåret, og mange slapp jubelen løs da regjeringen for i underkant av to uker siden åpnet for alkoholservering til klokken 23.00.

Nå er det store spørsmålet hvor lenge vi må vente før vi kan drikke uten noen regler.

– Jeg kritiserte regjeringen for å iverksette dette tiltaket, ettersom det ikke har noe dokumentert effekt. Da Arbeiderpartiet tok over regnet jeg med de skulle endre reglene, men de valgte å beholde skjenkeforbudet. Det fikk konsekvenser for veldig mange som jobbet i utelivsbransjen, sier Olsvik.

MOT SOMMEREN: Det kan ta tid før vi kan drikke øl uten strenge regler. Foto: Junge, Heiko
MOT SOMMEREN: Det kan ta tid før vi kan drikke øl uten strenge regler. Foto: Junge, Heiko

Tromsø-professoren mener skjenkestoppen ligner mer på et alkoholreduserende tiltak, fremfor noe som hindrer smitte.

– Hvis man hadde en tanke om at folk ble fulle og galne, og klinte klokken 02 om natta så er det sikkert greit, men det kan man uansett ikke forhindre, sier han.

Westin ved NTNU er derimot positiv til en regulering.

– Jeg tror fortsatt vi skal beholde skjenkestoppen klokken 23 en god stund. Det er når man åpner for skjenking utover natta at folk begynner å mingle, og da blir det lett mer smittespredning, sier han.

– Forsvarlig

Angående tiltaket om fysisk versus digital undervisning, er det nok mange skoleelever og studenter som har tilbrakt tiden på hyblene sine foran skjermen de siste par årene.

Mandag snakket TV 2 med ulike kommuner, der noen så smått starter opp igjen med fysisk undervisning kommende uke.

Olsvik mener dette er forsvarlig, så lenge grunnleggende smitteverntiltak ivaretas.

– Det spørs litt hvordan lokalet ser ut. Hvis det er et auditorium med mye luft over hodet så skal det gå fint. Hvis man derimot sitter på en gammel og trang folkehøyskole med dårlig lufting, vil det være et smittested, sier han.

SMITTETILTAK: Et tomt auditorium med påskriften «Ikke sitt her», på annenhver sitteplass. Slike har det vært mange av de siste par årene. Foto: Martin Fønnebø / TV 2
SMITTETILTAK: Et tomt auditorium med påskriften «Ikke sitt her», på annenhver sitteplass. Slike har det vært mange av de siste par årene. Foto: Martin Fønnebø / TV 2

Delt syn

Olsvik er positiv til å få elevene tilbake til skolen, særlig fordi folk ikke ser ut til å bli særlig syke.

Spurkland underviser selv medisinstudenter, og sier det er viktig at elevene får være tilstede i obligatoriske og praktiske undervisningstimer. Hun er likevel delt i synet om å ta alle studentene tilbake til skolen.

– Ja, av rene logistikk-grunner. Hvis noen blir smittet, kan man risikere å gå glipp av eksamen, sier hun.

Antall personer på arrangement

Det siste tiltaket folk flest er kjent med, er begrensningene på private og offentlige arrangement.

Her er det ikke bare mange regler, de er også stadig i endring med forskjellige graderinger for innendørs og utendørs arrangementer.

Reglene er også forskjellige for arrangement med eller uten faste sitteplasser.

En komplett oversikt over reglene kan du se her.

TIDLIGERE: Fullt hus og stormende jubel på Justisen da Oslo åpnet opp igjen etter korona i høst. Når ser vi slike scener igjen? Foto: Frode Sunde / TV 2
TIDLIGERE: Fullt hus og stormende jubel på Justisen da Oslo åpnet opp igjen etter korona i høst. Når ser vi slike scener igjen? Foto: Frode Sunde / TV 2

– Politikerne må ta stilling til hva de ønsker å oppnå med disse tiltakene. Hvis målet er å bremse smittespredningen, så er det ok med begrensninger på arrangement, sier Spurkland.

– Ikke medført det man var redd for

Oslvik vil ikke mene noe bastant om antallsbegrensningene, men minner igjen om at antall innlagte på sykehusene ikke stiger til tross for tidobling av smitten den siste tiden.

– Spredningen har ikke medført det man var redd for med trengsel på intensiven og sykehusene. Det går stikk motsatt vei, med stadig færre innlagte, sier Olsvik, og legger til at dagens uttalelser settes opp mot omikron-varianten.

Dersom det skulle dukke opp en ny og farligere variant, endres spillereglene igjen.

Relatert