OPERERT: Kenneth Balto Pettersen avbildet juni 2021, kort tid etter den siste operasjonen. Foto: Privat
OPERERT: Kenneth Balto Pettersen avbildet juni 2021, kort tid etter den siste operasjonen. Foto: Privat

Kenneth (40) trodde han hadde kvise på nesen – fikk alvorlig beskjed hos legen

Kenneth Balto Pettersen var rød på nesen i helt år før han bestilte legetime. Nå advarer han andre.

NB: Vi advarer mot sterke bilder.

Kenneth Balto Pettersen fra Årnes på Romerike hadde lenge slitt med rød nese, før det som kunne ligne en liten kvise kom til syne.

40-åringen pirka og klemte, uten at det skjedde noe nevneverdig.

Da pandemien satt i gang for fullt i 2020, og hjemmekontor ble obligatorisk, satt Pettersen som mange andre foran Teams store deler av arbeidsdagen.

Kenneth Balto Pettersens nese før operasjonene. Foto: Privat
Kenneth Balto Pettersens nese før operasjonene. Foto: Privat

Han så seg selv i kameraet dag ut og dag inn, og la merke til at den lille, røde «kvisa» ikke lenger var så liten.

– Til slutt ble den relativt stor til å være midt på nesa. Jeg bestilte time hos fastlegen i desember samme år, sier han til TV 2.

Da hadde det gått et helt år siden nesen hadde blitt rød.

Saken ble først omtalt av NTB, gjengitt av blant andre iHarstad.

Fikk kreft-beskjed

Hos fastlegen fikk han beskjed om at den merkelige utveksten kunne ligne en spesiell type kreftform. Pettersen ble sendt videre til Akershus universitetssykehus.

– Der ble det tatt en biopsi, og den bekreftet fastlegens mistanke. Jeg fikk konstatert at jeg hadde en hudkreft kalt basalcellekreft.

Pettersen fikk time for operasjon. 2. februar 2021 fjernet kirurgene utveksten, og sydde igjen.

Etter å ha analysert prøven, fikk 40-åringen den ubehagelige beskjeden om at området de skjærte vekk ikke var stort nok.

Det var flere kreftceller igjen i huden.

– Akkurat da de ringte for å fortelle at jeg måtte opereres på nytt, satt jeg klar til å slå fastlegens telefonnummer. Jeg hadde selv lagt merke til at det fortsatt så ut som om det vokste noe der.

Hudtransplantasjon

Pettersen ble sendt på Rikshospitalet i Oslo. Etter operasjonen ville de la såret være åpent, i tilfelle de måtte fjerne enda mer hud. 40-åringen måtte derfor gå med et åpent sår i ansiktet.

– Mens de analyserte den nye prøven, måtte jeg gå rundt med bandasje i hele ansiktet. Heldigvis hadde jeg hjemmekontor. Jeg hadde ikke vært komfortabel med å fly rundt i byen seende sånn ut.

En ukes tid senere kom endelig en god beskjed. Prøven viste ingen gjenværende kreftceller i ytterkantene.

Nå kunne Pettersen sys igjen – med hud transplantert fra pannen.

– Hudtonen i pannen passet visst bra til nesen. Det så ganske grotesk ut. Jeg hadde bandasje i hele ansiktet i en drøy måned, og under sting og stifter.

Sårstell en måned etter operasjonen. Foto: Privat
Sårstell en måned etter operasjonen. Foto: Privat

Har ikke brukt solkrem

Etter at blodtilførselen i nesen var tilbake, måtte Pettersen igjen operere. Denne gangen for å fjerne den overflødige pannehuden – som nå var plassert på nesen.

– Etter dette har jeg hatt noen runder for å gjøre arret penere. Man ser det fortsatt er et område som er litt annerledes, men det ser mye bedre ut enn å ha kreft, konstaterer han.

Pettersen innrømmer at han aldri har vært noe særlig flink til å bruke solkrem. Dette er mest sannsynlig hovedgrunnen til at han nå har et arr nedover ansiktet.

– Det er den viktigste lærdommen. Man må smøre seg selv om det ikke er sol på himmelen. I tillegg har jeg blitt mer bevisst på å bruke hodeplagg for å skjerme ansiktet.

– Det blir nok noen strandferier, men da blir jeg sittende på en fortauskafé i skyggen.

Slik ser Kenneth ut i dag, syv måneder etter den siste operasjonen. Foto: Privat
Slik ser Kenneth ut i dag, syv måneder etter den siste operasjonen. Foto: Privat

12.000 tilfeller i året

Hudlege Michael Zangani er spesialist på hudsykdommer og hudkreft. Han forteller at Pettersens krefttype er den vanligste og mest utbredte formen for hudkreft i verden.

– I Norge har vi 12.000 nye tilfeller hvert eneste år. Kreftformen rammer oftest personer fra fylte 30 og oppover, sier han til TV 2.

Krefttypen er som regel å se i pasientenes ansikt og overkropp. Dette fordi disse kroppsdelene er mest utsatt for sol.

Hudlege Michael Zangani. Foto: Mathias Ertnaes
Hudlege Michael Zangani. Foto: Mathias Ertnaes

– Basalcellekarsinom er hovedsakelig ikke dødelig. Det er en snill hudkreft, men det finnes noen former som er mer aggressive enn andre. Det er viktig å behandle det i en tidlig fase, slik at det ikke utvikler seg til større områder.

Dersom du har et sår som ikke vil gro, må du oppsøke lege.

– Et sår som ikke gror i løpet av seks uker har en årsak. Det betyr ikke automatisk kreft, men det er nødvendig å få sjekket det, konstaterer Zangani.

Sterk oppfordring

Spørsmålet om hvordan man kan forhindre den utbredte krefttypen, er egentlig ganske enkel. Bruk solkrem.

Dette er basalcellekarsinom:

  • Basalcellekarsinom er hudkreft som vokser ut fra basalcellene i overhuden.
  • Årsaken til denne kreftformen er ukjent, men sol, særlig kortbølget ultrafiolett lys, kan medvirke til utviklingen av svulsten.
  • Arv kan ha en viss betydning. Det er også vist at eksponering for arsenikk kan føre til utvikling av basalcellekarsinom etter flere tiår.
  • Vises oftest som en liten, hudfarget knute med litt hevet rand og en skorpe eller et sår i midten.
  • Den kan også vise seg som en rød, litt sår flekk, som gradvis øker i størrelse i løpet av flere år. Andre ganger opptrer svulsten som en fortykkelse i huden.

Kilde: Store medisinske leksikon

– I aller høyeste grad er det solkrem som fungerer. Men det er vel så viktig å huske på at solkrem ikke bare skal benyttes når man soler seg, sier han, og fortsetter:

– Den største synderen i dag er utendørsaktiviteter. Er du i hagen, sykler, går turer eller sitter på verandaen med et glass – da er du i solen, selv om du ikke tenker over det. Går du en lang tur, eksponerer du både ansikt, hals, armer og bein.

Zangani avslutter med å si at solarium øker sjansen for hudkreft med mer enn 50 prosent.

– Basalcellekreft er mest å se hos lys, nordisk hud, og majoriteten av tilfellene har med soleksponering å gjøre.

Relatert