GIKK TUR: Kristen Gislefoss gikk tur i Baneheia den 19. mai i 2000. Vitnemålet han ga, skal stå sentralt for Oslo-politiet mer enn 21 år senere. Foto: Gunnar Ringen Johansen, TV 2 / Privat
GIKK TUR: Kristen Gislefoss gikk tur i Baneheia den 19. mai i 2000. Vitnemålet han ga, skal stå sentralt for Oslo-politiet mer enn 21 år senere. Foto: Gunnar Ringen Johansen, TV 2 / Privat
baneheia-saken:

Kristen (66) kan ha gjort viktig observasjon før barnedrapene

Politiet er nå i sluttfasen av den nye Baneheia-etterforskningen. Slik TV 2 forstår det, er turgåer Kristen Gislefoss' vitnemål en av flere grunner til at politiet mener Jan Helge Andersens (41) troverdighet er svekket.

Etter at Viggo Kristiansen (42) fikk gjenåpnet saken sin i februar i fjor, har etterforskere ved drapsavsnittet i Oslo gått gjennom hele Baneheia-saken på nytt.

De har jobbet ut fra to hypoteser:

Enten var Kristiansen og hans daværende kamerat Jan Helge Andersen sammen om drapene og voldtektene av Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10), slik retten la til grunn i sin tid.

Eller så opererte Andersen på egenhånd.

ETTERFORSKES: Viggo Kristiansen (t.v) og Jan Helge Andersen (t.h) ble begge dømt i Baneheia-saken. I månedsvis har Oslo-politiet gjennomført en omfattende etterforskning for å finne nye svar på hva som egentlig skjedde. Foto: Eivind Pedersen, Dagbladet / Privat
ETTERFORSKES: Viggo Kristiansen (t.v) og Jan Helge Andersen (t.h) ble begge dømt i Baneheia-saken. I månedsvis har Oslo-politiet gjennomført en omfattende etterforskning for å finne nye svar på hva som egentlig skjedde. Foto: Eivind Pedersen, Dagbladet / Privat

For å komme nærmere et svar har de gjennomført en rekke nye etterforskningsskritt.

Har gjort nye funn

I tillegg til nye DNA-undersøkelser har politiet gjort nye og omfattende avhør av de to.

De har også gjennomgått flere tusen sider med dokumentasjon som ble innhentet i forbindelse med den opprinnelige etterforskningen.

Den nye kartleggingen av saken har, slik TV 2 forstår det, avdekket flere momenter som politiet mener svekker Andersens troverdighet, når han sier at Kristiansen var med på drapene og voldtektene.

Dette er Baneheia-saken

  • Fredag 19. mai i 2000 ble Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand. De ble funnet søndag 21. mai.
  • Funn av et hårstrå knyttet Jan Helge Andersen, som da var 19 år, til åstedet. I september 2000 tilstod han og forklarte at hans daværende bestekamerat, den to år eldre Viggo Kristiansen, var initiativtaker og hovedmann.
  • Ifølge Andersen ble han truet av Kristiansen til å være med på å begå handlingene mot småjentene. Denne forklaringen ble hovedbeviset til påtalemyndigheten.
  • Begge ble dømt til strenge fengselsstraffer. Kristiansen fikk 21 års forvaring, mens Andersen fikk 17 års fengsel i Kristiansand byrett, før Agder lagmannsrett skjerpet straffen til 19 år.
  • Andersen ble prøveløslatt i 2016 og har siden september 2019 vært en fri mann.
  • Kristiansen har hele veien nektet enhver befatning med saken. Han mener Andersen uriktig har snakket ham inn i saken, og har gjentatte ganger begjært saken gjenåpnet hos Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker.
  • På det femte forsøket (fem begjæringer og to klagebehandlinger) fikk han gjennomslag. Det skjedde den 18. februar 2021, da et flertall i kommisjonen, bestående av tre mot to, besluttet at saken skulle gjenåpnes.
  • Sentralt for beslutningen var et DNA-bevis, som i retten ble presentert som en sikker bekreftelse på at det må ha vært to personer på åstedet. En rekke DNA-eksperter har i årene etter rettssakene konkludert med at DNA-beviset er for svakt til å konkludere med dette.
  • Ifølge flertallet i kommisjonen svekker de nye konklusjonene rundt DNA-beviset Andersens troverdighet, samtidig som de styrker mobilbeviset, som er det tredje store stridstemaet i saken.
  • Inngående og utgående trafikk fra Kristiansens mobiltelefon ble fanget opp av en basestasjon som ikke dekker åstedet. Kristiansens forsvarere mener dette gir ham alibi, og har omtalt mobilbeviset som et utelukkelsesbevis.
  • Etter gjenåpningen overførte Agder statsadvokatembeter saken til Oslo statsadvokatembeter, som siden har hatt oppgaven med å etterforske saken på nytt.
  • 1. juni 2021 ble Kristiansen løslatt fra forvaringsanstalten på Ila i Bærum, og bor nå hjemme hos sine foreldre i Kristiansand.
  • I den nye etterforskningen har politiet jobbet ut fra to hypoteser: At de to var sammen om drapene – eller at Andersen gjorde det alene.
  • Etterforskerne har blant annet gjort nye DNA-undersøkelser, som har avdekket nye funn av Andersen på seks steder på det eldste offeret, Sløgedal Paulsen, jenta han ble frikjent for å ha drept.
  • Det er, ifølge TV 2s opplysninger, ikke gjort tekniske funn som knytter Kristiansen til åstedet.
  • Høsten 2021 var begge inne til omfattende avhør på politihuset i Oslo. Her har Andersen blant annet blitt konfrontert med de nye DNA-funnene og har åpnet for at han kan ha hatt «blackout» under handlingene.
  • Når etterforskningen er ferdig skal statsadvokatene Andreas Schei og Johan Øverberg sende sin innstilling til Riksadvokaten, der de skal gjøre rede for hva de mener burde skje videre.
  • Enten vil de legge ned påstand om en ny full rettssak i Borgarting lagmannsrett, eller så vil de påstå at Kristiansen skal frifinnes.

Fra før er det kjent at nye undersøkelser av hittil uprøvd biologisk materiale har gitt nye og uventede svar.

Disse undersøkelsene har avdekket seks nye DNA-funn som skal stamme fra Andersen, på Sløgedal Paulsen – offeret han er frikjent for å ha drept.

Under avhørene i fjor høst ble Andersen, ifølge TV 2s opplysninger, presset hardt på de nye funnene, som for første gang knytter ham til overgrep mot begge ofrene.

Under konfrontasjonen åpnet han for at han kan ha hatt blackout.

Det gjenstår også ytterligere DNA-undersøkelser som politiet anser som interessante. Dette skal dreie seg om kompliserte undersøkelser.

Gikk tur i Baneheia

Samtidig har politiet vært opptatt av duoens bevegelser i det aktuelle tidsrommet, altså før, under og etter drapene.

Her har de blant annet merket seg et vitnemål fra en turgåer som befant seg i Baneheia kort tid før jentene forsvant.

OFRENE: Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble voldtatt og drept i Baneheia. Foto: Privat
OFRENE: Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble voldtatt og drept i Baneheia. Foto: Privat

Kristen Gislefoss, navnebroren til NRKs tidligere statsmeteorolog, har alltid vært svært interessert i friluftsliv og gikk mye i det populære turområdet på denne tiden.

19. mai var intet unntak, men akkurat denne turen har festet seg spesielt i 66-åringens bevissthet.

– Jeg har tenkt mye på turen i Baneheia den kvelden de forferdelige drapene på småjentene som var på badetur, skjedde. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på dette, sier Gislefoss til TV 2, mer enn 21 år senere.

Han ble også kalt inn som vitne under rettssakene tidlig på 2000-tallet. Forklaringen hans den gang ble brukt til å så tvil om at Andersen hadde forklart seg riktig.

FRISKT I MINNE: Kristen Gislefoss var i Baneheia noen timer før drapene. Han tenker fremdeles mye på det som skjedde på forsommeren i år 2000. Foto: Privat
FRISKT I MINNE: Kristen Gislefoss var i Baneheia noen timer før drapene. Han tenker fremdeles mye på det som skjedde på forsommeren i år 2000. Foto: Privat

Skulle rekke TV–program om ulv

Avhørene med Gislefoss skjedde 26. mai og 13. juli i 2000.

I de to avhørene forteller turgåeren at han gikk hjemmefra rundt klokken 17.15 og var hjemme igjen mellom 18.35 og 18.40. Tidspunktene han oppga, vurderes som troverdige fordi han skulle se et TV-program om felling av ulv klokken 18.40.

I avhørene heter det at han husket dette godt fordi han tidligere på dagen hadde hatt det han beskrev som «en liten kontrovers» med Statsforvalteren om emnet.

Til politiet forklarte Gislefoss at han var helt sikker på at han observerte Andersen ved to anledninger i den nordlige delen av Baneheia, drøye ti minutters gange fra 3. stampe, der jentene sist ble sett.

Observasjonene skal ha skjedd i 17.30-tiden, altså rundt halvannen time før de siste sikre observasjonene av jentene.

SIST SETT: Siste sikre observasjon av jentene er ved denne badebrygga, antakeligvis en gang mellom 18.50 og 19.05, den 19. mai 2000. Foto: Gunnar Ringen Johansen / TV 2
SIST SETT: Siste sikre observasjon av jentene er ved denne badebrygga, antakeligvis en gang mellom 18.50 og 19.05, den 19. mai 2000. Foto: Gunnar Ringen Johansen / TV 2

– Så ut som han spanet etter noe

Gislefoss' tur inn i Baneheia gikk forbi bommen på Eg, som har vært hyppig omtalt i forbindelse med Baneheia-saken.

Rett på innsiden av denne bommen ligger det et tjern som heter Svarttjønn.

BOMMEN: På innsiden av denne bommen ligger tjernet Svarttjønn. Ved å gå til venstre kommer man ned mot 3. stampe. Ved å gå til høyre kommer man til Fant Olsens Stykke. Foto: Gunnar Ringen Johansen / TV 2
BOMMEN: På innsiden av denne bommen ligger tjernet Svarttjønn. Ved å gå til venstre kommer man ned mot 3. stampe. Ved å gå til høyre kommer man til Fant Olsens Stykke. Foto: Gunnar Ringen Johansen / TV 2

Turgåeren forklarte at han gikk til høyre ved tjernet, og at han fulgte lysløypa nordover til en plass som heter Fant Olsens Stykke.

Her ligger det en gruslagt fotballbane, hvor vitnet mente at han så Andersen for første gang.

Han forklarte at personen han så, sto i ro rett ved stien, og han oppfattet måten vedkommende sto på, som at han spanet etter noe. Retningen den unge mannen så i, var over fotballbanen og i sydlig retning, forklarte turgåeren.

Gislefoss fortsatte turen sin videre nordover.

Han skal så ha gått opp en bratt bakke som ender ved et annet tjern som heter Bånetjønn. På toppen av bakken fulgte han en sti som vender tilbake i retning av 3. stampe.

Her mente han at han traff på Andersen på nytt, denne gangen gående oppover i motsatt retning av vitnet, mot Bånetjønn.

Ble forelagt ti portrettbilder

Gislefoss ga en detaljert beskrivelse av personen og forklarte at han hadde sett ham før.

Han opplyste videre at han ville kunne gjenkjenne personen på et bilde.

Det gjorde han også.

UTPEKT: Turgåeren ble forelagt disse bildene av ti unge menn. Han skal umiddelbart ha pekt ut Jan Helge Andersen. Foto: Fra serien «Baneheia, Kampen om Sannheten», Discovery / Monster
UTPEKT: Turgåeren ble forelagt disse bildene av ti unge menn. Han skal umiddelbart ha pekt ut Jan Helge Andersen. Foto: Fra serien «Baneheia, Kampen om Sannheten», Discovery / Monster

– Etter det jeg husker, foregikk det slik at jeg ved slutten av politiavhøret den 13. juli ble forelagt ti bilder av unge personer som kunne ligne på den jeg hadde opplyst om, sier Gislefoss i dag.

Slik han erindrer det, ga avhøreren ham beskjed om å ta seg god tid.

Under fotokonfrontasjonen pekte han, ifølge avhørsprotokollene som TV 2 har lest gjennom, ut Andersen med det samme.

Det er også slik vitnet husker det, den dag i dag.

– Jeg gjenkjente Jan Helge Andersen på ett av bildene og påpekte i avhøret umiddelbart, og med sikkerhet, at det var han jeg møtte i Baneheia den kvelden, sier han.

Mener vitnet tok feil

Andersen benekter å ha vært ved noen av disse to stedene den 19. mai.

Han mener vitnet må ha tatt feil, enten av tidspunktene eller av datoen for observasjonene.

Han har forklart at han først var hjemme på Eg og at han gikk derfra til parkeringsplassen ved bommen, rundt klokken 18, omtrent en time før jentene forsvant.

Dette er altså rundt en halvtime etter at turgåeren mente han hadde sett Andersen ved Fant Olsens Stykke.

VAR HER: I avhør forklarte Andersen at ventet på Heimevernsungdommen ved denne parkeringsplassen rundt klokken 18.00. Foto: Lise Åserud / NTB
VAR HER: I avhør forklarte Andersen at ventet på Heimevernsungdommen ved denne parkeringsplassen rundt klokken 18.00. Foto: Lise Åserud / NTB

Som grunn til hvorfor han gikk til bommen, oppga han at det var fordi han skulle på løpetrening i Baneheia med Heimevernsungdommen.

I det andre avhøret politiet gjennomførte med ham, erkjente han at han hadde vært rett på innsiden av bommen, og at han gikk en runde rundt Svarttjønn mens han ventet på de andre.

TJERNET: Det lille vannet Svarttjønn ligger rett på innsiden av bommen ved Eg. Foto: Lise Åserud / NTB
TJERNET: Det lille vannet Svarttjønn ligger rett på innsiden av bommen ved Eg. Foto: Lise Åserud / NTB

I dette avhøret ble han for første gang konfrontert med Gislefoss' observasjoner, men nektet for at han hadde vært helt inne ved Fant Olsens Stykke eller Bånetjønn.

Dette sier han i nye avhør

Mer enn 20 år senere blir Andersen igjen konfrontert med sine bevegelser i forkant av drapene. Om formiddagen, den 18. oktober i fjor, starter de nye avhørene av ham på politihuset på Grønland i Oslo.

AVHØRT: Både Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen har nylig vært inne til avhør. Slik TV 2 forstår det, er ikke avhørene av Andersen formelt avsluttet. Foto: Frode Sunde / TV 2
AVHØRT: Både Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen har nylig vært inne til avhør. Slik TV 2 forstår det, er ikke avhørene av Andersen formelt avsluttet. Foto: Frode Sunde / TV 2

Innledningsvis får han vite at han har status som mistenkt, på grunn av muligheten for at etterforskningen kan påvirke ham og hans sak.

Flere timer inn i den tredje avhørsdagen blir vitnemålet til Gislefoss tema. Andersen gjøres kjent med hva turgåeren mener å ha sett, og at han hadde blitt gjenkjent på et bilde.

På spørsmål om hva han tenker om det, svarer han «okei», ifølge TV 2s opplysninger.

Avhøreren spør om det stemmer at han var ved fotballbanen ved Fant Olsens stykke ved 17.30-tiden. Hun legger også frem et kart, der det aktuelle stedet står markert.

Andersen svarer at han ikke tror det, fordi det ikke er noen grunn til at han skulle ha vært der.

Han forklarer at han tror han gikk denne veien hjem fra Baneheia, men at det i så fall skjedde på et mye senere tidspunkt.

Det blir også lagt frem et nytt kart, der plassen vitnet skal ha observert Andersen for andre gang, er markert.

Dette får han ikke til å stemme.

Andersen svarer at at tipseren er nødt til å ta feil om dette og at den eneste alternative forklaringen er at dette kan ha skjedd dagen før, den 18. mai, men da i så fall mye senere.

BANEHEIA: Det store vannet på flyfotografiet fra 2000 er 3. stampe. Turgåer Gislefoss mente han observerte Andersen et lite stykke nord for stampa, rundt halvannen time før de to jentene forsvant fra badebrygga.
BANEHEIA: Det store vannet på flyfotografiet fra 2000 er 3. stampe. Turgåer Gislefoss mente han observerte Andersen et lite stykke nord for stampa, rundt halvannen time før de to jentene forsvant fra badebrygga. Foto: Lise Åserud / NTB

– Mange potensielle feilkilder

Slik TV 2 forstår det, fester politiet i dag lit til Gislefoss' vitnemål, noe som innebærer at de mener Andersen forklarer seg uriktig om sine bevegelser kort tid forut for drapene.

At vitnet pekte ut Andersen i en fotokonfrontasjon, skal ikke alene være avgjørende for disse vurderingene.

Asbjørn Rachlew, en av Norges fremste eksperter på konfrontasjoner og avhørsmetoder, minner om at det er mange potensielle feilkilder ved bruk av slike metoder og at positiv identifisering kan aldri stå alene som bevis.

– I USA er uriktig identifisering den hyppigste, umiddelbare variabelen i saker der uskyldige dømmes. Det betyr selvsagt ikke at vitnebevis av denne typen er ubrukelig, men må vurderes nøye, og vektes i lys av identifiseringens konkrete omstendigheter, skriver han i en e-post til TV 2.

MANER TIL FORSIKTIGHET: Avhørsekspert Asbjørn Rachlew. Foto: Berit Roald / NTB
MANER TIL FORSIKTIGHET: Avhørsekspert Asbjørn Rachlew. Foto: Berit Roald / NTB

Han understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag, og at han ikke kan uttale seg om bevisverdien uten inngående kjennskap til sakens relevante dokumenter.

– Norsk politi har i dag oppdatert kunnskap om forskningen på feltet, og jeg er sikker på at mine kolleger som etterforsker saken, vil ta med seg dette inn i sine vurderinger, sier han.

Ikke kontaktet på nytt

Gislefoss sier i dag at han ikke har noen formening om skyldspørsmålet i saken, men at han setter pris på at politiet ser på vitnemålet hans som troverdig.

– Slik jeg forstår det, så var jeg en av de få som så Jan Helge Andersen i Baneheia den kvelden. Jeg hadde gode tidsreferanser for når jeg var der, hvor og til hvilket tidspunkt. Det er kanskje grunnen til at politiet nå mener at mitt vitneprov er sentralt i saken, sier 66-åringen.

Han er ikke blitt kontaktet av politiet i forbindelse med den nye etterforskningen, men sier han vil stille seg til disposisjon dersom politiet mener det er relevant.

– Hvis politiet ønsker et nytt avhør av meg, så må jeg akseptere det, men det er nå gått over 20 år. Mange av detaljene er glemt, og politiavhørene av meg fra den gang, kort tid etter, vil nok gi bedre faktaopplysninger enn nå, sier han.

Ordknappe aktører

TV 2 har vært i kontakt med Andreas Schei, statsadvokaten som sammen med kollega Johan Øverberg står i spissen for den nye gjennomgangen av saken.

Han ønsker ikke å kommentere denne saken, fordi etterforskningen ikke er avsluttet.

«INGEN KOMMENTAR»: Verken statsadvokat Andreas Schei eller de andre aktørene i saken ønsker å la seg intervjue, så lenge saken er under etterforskning. Foto: Terje Pedersen / NTB
«INGEN KOMMENTAR»: Verken statsadvokat Andreas Schei eller de andre aktørene i saken ønsker å la seg intervjue, så lenge saken er under etterforskning. Foto: Terje Pedersen / NTB

Heller ikke forsvareren til Andersen, Svein Holden, ønsker å svare på spørsmålene TV 2 har sendt ham.

TV 2 har også vært i kontakt med Kristiansens forsvarer, Arvid Sjødin, som er ordknapp.

– Vi har ingen kommentar til de pågående avhørene av Jan Helge Andersen eller etterforskningen for øvrig på det nåværende tidspunkt, sier han.

Når etterforskningen er ferdig, skal statsadvokatene sende sin innstilling til Riksadvokaten, som i siste instans skal ta stilling til hva som skal skje videre med Baneheia-saken.

Relatert