Slik blir strømpakken til bøndene

Strømpakken til jordbruket og veksthusnæringen er klar, og utbetalingen kan komme i slutten av februar.

Mandag møtte finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag til samtaler om strømkrisen. Mange bønder har et mye høyere strømforbruk enn vanlige husholdninger, men har likevel kun hatt samme kompensasjonstilbud som husholdningene.

Finansministeren sa etter samtalene at en løsning kunne komme raskt, og allerede mandag ettermiddag kunne regjeringen presentere et forslag for bøndene:

Dette innebærer at staten vil ta 55 prosent av regningen når strømprisen overstiger 70 øre per kWh i desember og 80 prosent for tidsrommet januar til mars.

Det som skiller strømpakkene til husholdninger og jordbruket er at taket for jordbruket er 20.000 kWt i måneden, mens det for husholdninger er 5000 kWt i måneden. For veksthusnæringen blir det ikke en øvre grense.

– Dette er en strømpakke som skal avhjelpe situasjonen som norske matprodusenter og norsk landbruk står i med tanke på høye energikostnader på strøm, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) til TV 2.

Hun sier at ordningen vil gjelde for alle som driver gårdsbruk og som har drift i fjøsene sine.

– Og så er det viktig å få med at veksthusnæringene er med i pakken, og at de ikke har noe tak å forholde seg til. Det er fordi det er ganske store kostnader med å drive veksthus med de energiprisene som er i dag, så det var også viktig å finne en løsning for dem.

Utbetalinger i slutten av februar

Pengene skal ifølge landbruks- og matministeren utbetales så raskt som mulig.

– Støtten vil gjelde fra desember og frem til mars, og det ses på om pengene kan utbetales allerede i februar, sier Borch til TV 2.

Hun sier det er de tekniske detaljene som må på plass før det er mulig for Landbruksdirektoratet å utbetale krisestøtten.

Leder for Norsk bonde- og småbrukarlag Kjersti Hoff sier til TV 2 at pakken som bøndene nå er forelagt er i tråd med det de ba om.

– Det er veldig gledelig at regjeringen møter oss på den strømpakken vi mener må til. Og det på alle de områdene vi har pekt på. Her fikk vi det vi ba om, og det er jeg veldig glad for, sier hun.

FIKK DET DE BA OM: Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Foto: Torstein Bøe / NTB
FIKK DET DE BA OM: Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Foto: Torstein Bøe / NTB Foto: Torstein Bøe

Selv om de føler seg møtt av regjeringen minner Hoff om at det finnes husdyrbønder som overgår maksgrensen på 20.000 kWt i måneden, og som ikke får dekket forbruk over det.

Også leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, er fornøyd med nyhetene regjeringen kom med i ettermiddag.

– Vi er glade for at regjeringen har kommet oss i møte på behovet for en kompensasjonsordning på strøm som gir en reell avlastning for den vanskelige situasjonen som landbruket er oppe i nå. Så det er gode nyheter som kom i dag, sier han til TV 2.

FORNØYD: Lleder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming. Foto: TV 2
FORNØYD: Lleder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming. Foto: TV 2

Begge bondeorganisasjonene er likevel klare på at det er mer enn strøm som gjør økonomien til norske bønder svært krevende om dagen. Det pekes blant annet på økte priser på gjødsel, plast, kraftfor og plantevernmidler.

Fryktet konsekvensene

I et krisebrev til regjeringen tidligere denne måneden beskrev Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag situasjonen som kritisk.

«Det er vesentlig viktig at bonden får kostnadskompensasjoner så raskt som mulig i 2022. Uten tilførsel av ekstra likviditet i løpet av 2022 frykter vi at mange norske matprodusenter vil måtte innstille eller kraftig nedjustere sin produksjon», advarte de to organisasjonene.

Bondeorganisasjonenes hovedkrav i samtalene var en økning av taket for strømstøtte. Taket var da på 5.000 kilowattimer i måneden, men dette er et tak som er tilpasset husholdninger, sa Gimming til NTB etter samtalene mandag formiddag.

– Det er ikke tilstrekkelig for norsk matproduksjon. Så det er viktig at dette taket blir satt høyere, sier han.

– Uten et høyere tak vil vi ikke ha en reell avlastning for norske gårdsbruk.

I brevet til regjeringen forklarte bondeorganisasjonene at det i melkeproduksjon er vanlig med et forbruk på rundt 7.000 kilowattimer i måneden, mens det er vanlig med 12.000 kilowattimer i måneden i kyllingproduksjon og 15.000 kilowattimer i måneden i svineproduksjon. I tillegg er det ikke uvanlig med flere bolighus på gårdsbrukene.

Organisasjonene krevde derfor at taket må økes til minimum 20.000 kilowattimer i måneden for landbruket. Som de altså ble møtt på.

Relatert