LIVREDD: Rita Storli hadde lite energi, sov dårlig og raste ned i vekt fordi hun tok med seg jobben hjem. På jobb var hun livredd for å feilbehandle pasienter fordi hun hadde for mye å gjøre eller ikke var opplagt. Montasje: Privat / Ingvild Gjerdsjø/TV 2
LIVREDD: Rita Storli hadde lite energi, sov dårlig og raste ned i vekt fordi hun tok med seg jobben hjem. På jobb var hun livredd for å feilbehandle pasienter fordi hun hadde for mye å gjøre eller ikke var opplagt. Montasje: Privat / Ingvild Gjerdsjø/TV 2
Den stille krisen:

Rita slutter før hun begår alvorlig feil: –Må leve med konsekvensene resten av livet

Gjenåpningen vil gå særlig hardt utover én del av helsetjenesten. Sykepleierforbundet mener konsekvensene kan bli store for ansatte, pasienter og pårørende.

Først skal det bli verre, før det forhåpentligvis skal bli bedre.

For første gang letter regjeringen på tiltakene mens smitter øker. 100.000 vil bli smittet, tror FHI.

Det er betydelig lavere risiko for å bli alvorlig syk med omikron, så langt færre vil ha behov for innleggelse. Men en smittebølge vil ramme hardt når mange smittes samtidig.

Lill Sverresdatter Larsen, som er leder i Norsk sykepleierforbund, mener at det er en stille krise som er glemt, i gjenåpningens eufori.

Nærmest alle kjenner noen som får hjelp eller pleie i kommunen, som allerede før gjenåpningen varslet om mangel på helsepersonell og sykepleiere.

Den delen av helsetjenesten er hun særlig bekymret for når smitten ikke lenger går å stoppe.

– Det er en stille krise, som ikke er synlig på koronastatistikken. Med økt sykefravær er det fare liv og helse, mener Larsen.

KRITISK: Mange ansatte i isolasjon eller karantene, kan bli kritisk for helsetilbudet i kommunene, mener Lill Sverresdatter Larsen i NSF. Foto: Truls Aagedal / TV 2
KRITISK: Mange ansatte i isolasjon eller karantene, kan bli kritisk for helsetilbudet i kommunene, mener Lill Sverresdatter Larsen i NSF. Foto: Truls Aagedal / TV 2

Overdrevet eller skjørt

Situasjonen i norske sykehus er bedret med omikron. Færre er innlagt, færre ligger med respirator og pasientene ligger kortere. Så lenge ikke mange samtidige smittede gir mange innlagte, vil sykehusene håndtere det, mener Larsen.

I kommunehelsetjenesten er situasjonen en annen.

Pasientene strekker seg fra den psykisk syke som sitter ensom hjemme, den rusavhengige som allerede har dårlig oppfølging til den eldre på sykehus med i gjennomsnitt syv tilleggsdiagnoser.

Helsepersonell og sykepleiere i kommunehelsetjenesten pleier også de aller sykeste koronapasientene, som ikke havner på sykehus, og dermed ikke er synlig på statistikken.

PLEIE: Sykepleierforbundet frykter at pasienter på sykehjem og deres pårørende skal få kraftig redusert helsetilbud under gjenåpningen. Foto: Frank May / NTB
PLEIE: Sykepleierforbundet frykter at pasienter på sykehjem og deres pårørende skal få kraftig redusert helsetilbud under gjenåpningen. Foto: Frank May / NTB

Larsen viser til at cirka 50 prosent av kommunene de siste fire ukene rapporterte at de har betydelige utfordringer med tilgang til helsepersonell, særlig sykepleiere og leger.

Da fem kommuner oppga at bemanningssituasjonen var kritisk i begynnelsen av januar, fant Aftenposten ut at én av dem gjorde det da de savnet to ansatte.

Kanskje var det overdrevet, eller så forteller det noe om hvor skjørt systemet er. Larsen mener sistnevnte.

– På sykehus har vi flere å rutte med og vi kan ta ned planlagte operasjoner når belastningen er stor. I kommunene er det ikke noen å ta av eller noe å ta ned. Vi er særdeles urolig for kommunehelsetjenesten nå, som har vært sårbar årevis, sier hun.

Konsekvensen av at sykefraværet blir høyere i kommunehelsetjenesten, er lavere kvalitet på helsehjelp, større belastning på pårørende og at lovpålagte tjenester ikke blir gjort.

Larsen er også bekymret for at det samlede presset over tid uten bedring, fører til at enda flere sykepleier gir opp yrket. Slik som Rita Storli.

For 30-åringen er det ikke krefter igjen til å holde ut noen uker eller måneder til, i håp om at situasjonen skal bli bedre. Hun kastet inn håndkledet allerede før gjenåpningen startet.

SYKEPLEIER: Rita Storli føyer seg inn i statistikken av sykepleiere som ikke holdt ut i yrket i ti år. Foto: Privat
SYKEPLEIER: Rita Storli føyer seg inn i statistikken av sykepleiere som ikke holdt ut i yrket i ti år. Foto: Privat

Raste ned i vekt

Det tok ikke langt tid fra Storli var ferdig utdannet som sykepleier i 2014, til hun skjønte at hun hadde valgt et krevende yrke. Da pandemien kom til Norge, jobbet hun på sykehus.

– Da ble arbeidsoppgavene flere og presset større. Da skjønte jeg at her blir jeg ikke gammel, sier hun.

På det verste forteller sykepleieren at hun kunne ha ansvar for opptil 13 pasienter samtidig.

– Alle med ulike problemstillinger og pårørende som skulle kjenne seg i varetatt. I tillegg var vi få på jobb, med stadig flere arbeidsoppgaver som skulle utføres på kortest mulig tid, sier Storli.

Det ble mye overtidsjobbing og doble vakter. Det gikk på helsa løs.

– Dagene hvor det virkelig stormet, rakk vi ikke drikke, spise eller ta pauser. Jeg hadde lite energi, sov dårlig og raste ned i vekt. Jeg mistet syv kilo på et par måneder, som er ti prosent av kroppsvekten min, sier hun.

ULIKE BEHOV: Alle pasienter har ulikt behov for helsehjelp. For å å gi god og riktig helsehjelp må helsearbeiderne ha tid til å sette seg inn i pasientenes situasjon. Foto: Fred Dufour / AFP
ULIKE BEHOV: Alle pasienter har ulikt behov for helsehjelp. For å å gi god og riktig helsehjelp må helsearbeiderne ha tid til å sette seg inn i pasientenes situasjon. Foto: Fred Dufour / AFP

På kveldene ble hun liggende og kverne over hvordan hun kunne effektivisere sin egen arbeidsdag.

– Jeg ble liggende og tenke på hvordan jeg kunne gjøre det bedre, og hvordan jeg skulle rekke mer. Vi er der for å hjelpe folk, og når man ikke føler at man får gitt sitt beste, går det innpå en, sier Storli.

Hun forteller at hun nesten daglig så kolleger gråte på jobb.

For henne var det redselen for å gjøre alvorlig feil, som til slutt var utslagsgivende for at hun slutter som sykepleier.

Må leve med konsekvensene

Gjennom pandemien har et av hovedargumentene til helsemyndighetene for tiltak vært å beskytte helsevesenet. Storli følte seg aldri beskyttet.

VAR GLAD: Selv om jobben som sykepleier er tøff, har Rita Storli vært glad i jobben. Under pandemien ble det for krevende. Foto: Privat
VAR GLAD: Selv om jobben som sykepleier er tøff, har Rita Storli vært glad i jobben. Under pandemien ble det for krevende. Foto: Privat

– Det er bare en unnskyldning for at de ikke har gjort noe med arbeidsforholdene i helsetjenesten. Det har vært for mange lovord og for lite handling, sier Storli.

Det er allment kjent at sektoren var presset lenge før pandemien.

– Det er oversvømt av andre pasienter, og så kommer covid-19-pasientene på toppen, som krever mer utstyr og pleie.

Det siste halvåret har hun jobbet som sykepleier på sykehjem. For tre uker siden bestemte hun seg.

– Jeg velger å slutte før jeg gjør en alvorlig feil med pasient fordi jeg ikke er opplagt nok eller har for mange arbeidsoppgaver samtidig. Før jeg gjør en feil jeg og andre må leve med resten av livet, sier hun.

Mener flere vil gi opp yrket

Lill Sverresdatter Larsen i Sykepleierforbundet kjenner igjen Storlis opplevelse i det andre helsearbeidere har fortalt.

– Det er en håpløshet og en resignasjon blant mange av de ansatte. En følelse av at man føler seg utnyttet. Det loves bedring om en stund, men de klarer ikke lenger se at noe blir bedre, sier hun.

Hun er mener flere vil gi opp yrket før vi kommer oss gjennom denne bølgen.

– Det er signalene vi får. Særlig fra avdelingene som rammes hardest, som de som jobber i kommunen og på akutte avdelinger, sier Larsen.

SLUTTE: Sykepleierforbundet er sikre på at flere vil slutte i jobben som følge av dårlig arbeidsforhold. Her fra intensivavdelingen ved sykehuset Østfold. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
SLUTTE: Sykepleierforbundet er sikre på at flere vil slutte i jobben som følge av dårlig arbeidsforhold. Her fra intensivavdelingen ved sykehuset Østfold. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Et av tiltakene Larsen mener kan motvirke at høyt sykefravær får konsekvenser for pleiehjelpen i kommunene, er innsatsteam.

– Hvis noen områder i kommunehelsetjenesten blir hardere rammet, kunne vi lånt ansatte i kriser knyttet til underbemanning eller mangel på kompetanse. Vi har bedt om ordningen i to år, uten at det har blitt etablert, sier hun.

Forbundslederen reagerer også på at det i regjeringens helsepakke ikke er bevilget penger som vil styrke kommunehelsetjenesten, som er der hun mener mangelen er størst.

Krisen i kommunehelsetjenesten skyldes ikke egentlig gjenåpningen, men en årelang forsømmelse av opprustning av helsetjenesten.

Risikofylt

Helsedirektør Bjørn Guldvog og ansatte i Helsedirektoratet skrev i sitt faglige råd til regjeringen at de er bekymret for situasjonen.

«Ytterligere økt smitte i samfunnet med ytterligere behov for helsehjelp, kan true systemets evne til å møte befolkningens behov. Dette kan igjen gi (...) forsinket helsehjelp i tidskritiske situasjoner», mente de.

I samme skriv sa de at helseforetak og kommunehelsetjenesten må forberede seg på stort sykefravær og betydelig sykdomsbyrde i løpet av få uker.

– Er det da forsvarlig å sette helsetjenesten i en situasjon hvor de rammes av ytterligere bemanningsproblemer?

– Jeg tror alternativet er mye vanskeligere. Vi kan ikke ha et veldig nedstengt samfunn i situasjonen vi er i nå. Hvis vi stenger ned i betydelig grad, vil vi bare utsette smittebølgen, sier Guldvog.

MANGEL: Etterspørselen etter sykepleiere i kommunehelsetjenesten har økt betydelig under pandemien. Samtidig har mangel på
sykepleiere økt, skriver Helsedirektoratet i sine faglige råd. Berit Roald / NTB
MANGEL: Etterspørselen etter sykepleiere i kommunehelsetjenesten har økt betydelig under pandemien. Samtidig har mangel på sykepleiere økt, skriver Helsedirektoratet i sine faglige råd. Berit Roald / NTB

Han sier videre at de har «jobbet mye» med å bygge opp kapasiteten på kort tid, særlig i spesialisthelsetjenesten.

Samtidig sier Guldvog at han har forståelse for at det er en krevende situasjon.

– Vi skal gjennom en tøff periode, men den blir kanskje ikke like tøff som vi kunne se for oss for en måneds tid siden. Omikron er et mildere virus, så vi tror færre har behov for sykehusinnleggelse. Jeg håper at flest mulig ser at det er lys i andre enden, sier han.

– Er det fare for liv og helse om bemanningsproblemene fortsetter å øke?

– Jeg er bekymret for det. Vi jobber hele tiden sammen med kommunene for å finne løsninger som styrker kommunene som melder om store vanskeligheter. Det viktig at vi klarer å mobilisere så mye ressurser som mulig for å støtte opp om ansatte, sier han.

TAR UTDANNING: Rita Storlien legger jobber som sykepleier bak seg og skal over i et nytt utdanningsløp fra høsten. Foto: Privat
TAR UTDANNING: Rita Storlien legger jobber som sykepleier bak seg og skal over i et nytt utdanningsløp fra høsten. Foto: Privat

Siste vakt

Rita Storli er klar på hva hun mener trengs for å bedre situasjonen for helsearbeidere.

– Det viktigste er å få flere på gulvet. Vi trenger flere kolleger og å være flere om oppgavene. Også står ikke lønna til hverken arbeidsoppgavene eller ansvaret vi har, ser hun.

Hun jobbet sin siste vakt på tirsdag. Nå skal hun ta opp realfag før hun søker på en bachelor i ingeniør fra høsten.

– Jeg tror det er sunt å prøve noe helt annet og få noen nye inntrykk.

Når TV 2 spør om hun har inntrykk at flere vil gjøre som henne og slutte i yrket, svarer hun ja.

– Det tror jeg. Og det er nesten sånn at jeg håper det skjer. At folk viser sin protest.

– Er det ikke uansvarlig overfor pasientene om sykepleierne skulle samles i protest?

– Det kan få store konsekvenser, men det får den daglige driften nå og. Vi har prøvd å si fra, men vi blir ikke hørt. Hvis ingenting blir gjort, må vi kanskje gå hardere til verks.

Selv om hun har gitt opp, slutter hun ikke å håpe på vegne av kollegene som fortsatt står i yrket.

Relatert