NORSKE FORHOLD: For første gang oppgir FHI et konkret tall på hvor stor risikoen er for at du blir innlagt på sykehus dersom du smittes med omikron eller delta. Tallene er basert på norsk koronastatistikk. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
NORSKE FORHOLD: For første gang oppgir FHI et konkret tall på hvor stor risikoen er for at du blir innlagt på sykehus dersom du smittes med omikron eller delta. Tallene er basert på norsk koronastatistikk. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Nye beregninger fra FHI: Så stor er risikoen for alvorlig sykdom

Risikoen for alvorlig sykdom er svært lav med omikron, viser nye norske beregninger. Slik påvirker tallene koronastrategien.

FHI forventer at vi kan komme opp i 50.000 smittede på ett døgn, men trolig ikke mer. Det betyr likevel at 300.000 nordmenn kan være samtidig smittet på én uke, om man regner seks dager i isolasjon.

Og vi kan tåle at opptil fem prosent av befolkningen er smittet samtidig, sa helsedirektør Bjørn Guldvog på torsdagens pressekonferanse.

Formuleringer som å «slå ned» eller «stoppe» smitten, var fraværende på pressekonferansen. Det er tydelig at regjeringen har skiftet strategi. For første gang letter vi på tiltakene når smitten stiger – som aldri før.

I teorien kan hver tjuende person du møter i hverdagen være smittet om kort tid. I praksis vil nok smitten være overalt rundt deg dersom du bor i en av de store norske byene.

Heldigvis blir det stadig flere grunner til at en slik smittebølge, som var utenkelig i norsk sammenheng for bare noen måneder siden, trolig kan gå ganske bra.

MINDRE FARLIG: Mange vil bli smittet, men langt færre vil bli alvorlig syke av omikron. Foto: Truls Aagedal / TV 2
MINDRE FARLIG: Mange vil bli smittet, men langt færre vil bli alvorlig syke av omikron. Foto: Truls Aagedal / TV 2

Nye beregninger gir håp

FHI har tatt utgangspunkt i den norske koronastatistikken for å kunne tallfeste hvor stor risiko det er for å havne på sykehus dersom du blir smittet av delta- eller omikronvarianten. Det er første gang FHI oppgir et slikt tall basert på norske forhold.

De har sett på antall registrerte koronasmittede og antall sykehusinnlagte fra uke 49 til 52, fordelt etter virusvariant.

– Ut fra beregningene anslår vi at risikoen for innleggelse med deltasmitte er omtrent én prosent. Risikoen med omikron er cirka 0.2 prosent, så den er vesentlig mindre, sier avdelingsdirektør Line Vold til FHI.

Tallene ble deretter justert for alder, kjønn, bostedsfylke og en rekke andre faktorer. Da kom FHI frem til at det var 69 prosent lavere risiko for å havne på sykehus med omikron sammenlignet med delta.

Årsaken er at det i dag er flest unge som er smittet, og de har lav risiko for innleggelse. Derfor blir den faktiske risikoen for hele befolkningen noe høyere.

GOD INDIKASJON: Avdelingsdirektør Line Vold i FHI sier at selv om tallgrunnlaget er smalere for omikron, så er de relativt sikre på estimatene. Foto: Goran Jorganovich / TV 2
GOD INDIKASJON: Avdelingsdirektør Line Vold i FHI sier at selv om tallgrunnlaget er smalere for omikron, så er de relativt sikre på estimatene. Foto: Goran Jorganovich / TV 2

Så mange færre

Hvis man tar utgangspunkt i rådataene, vil omikron føre til langt færre innlagte enn ved deltavarianten.

Dersom vi kommer opp i 50.000 smittede daglig og 300.000 samtidig smittede på seks dager, vil innleggelsene med omikron trolig ikke overstige 600 personer.

For deltavarianten hadde tallet vært langt høyere. Med samme nivå av smittespredning hadde vi måttet forvente 3000 innlagte.

Dersom tallene justeres etter alder og andre forhold, vil innleggelsestallene for omikron sannsynligvis være noe høyere.

Ifølge FHIs risikorapport er det sannsynlig at omikron utkonkurrerer delta, og at to parallelle epidemier er usannsynlig.

– Vi tror ikke at vi vil ha veldig mange andre varianter av viruset med oss i tiden fremover. Det kan komme helt nye varianter, men delta er praktisk talt nesten fraværende hos nysmittede i samfunnet nå, sier Guldvog til TV 2.

Om tallene:

  • Det var 69 631 bekreftede smittetilfeller i uke 49 til 52 i fjor.
  • Omikron utgjorde 30 prosent av smittetilfellene, totalt 20 591 tilfeller.
  • Antall innleggelser i de samme ukene var 529.
  • 41 av de innlagte var smittet med omikron.
  • Tallgrunnlaget er mindre for omikron enn delta.
  • Tallene har senere blitt justert for alder, kjønn, bostedsfylke og en rekke andre faktorer.

Kilde: Line Vold / FHI

Farligere for eldre

Risikoen for innleggelse er beregnet ut fra tallene FHI har tilgjengelig nå og er derfor forbunnet med noe usikkerhet. Estimatene vil bli sikrere når de får et større datamateriale å jobbe med.

– Dette gir likevel en indikasjon og er i god overensstemmelse med data fra andre land. Derfor fester vi lit til at dette er omtrent riktig, sier Vold.

– Hvordan slår risikoen ulikt ut for ulike aldergrupper?

– Det er veldig viktig poeng, for det er en veldig sterk aldersgradient her. Risikoen for alvorlig forløp og sykehusinnleggelse er veldig lav hvis du er ni år, men høy hvis du er 90. Det er veldig stor forskjell, sier Vold.

FHI har foreløpig ikke tallfestet risikoen for innleggelse med de to variantene, fordelt på vaksinerte og uvaksinerte.

– Det er mulig å skille mellom vaksinerte og uvaksinerte, men det må litt mer bearbeidelse av dataene til først, så det holder vi på med nå. Dette vil være klart om en til to uker, sier Vold.

INTENSIVAVDELING: Eldre har fortsatt mye større risiko for alvorlig forløp, selv med omikron. Her fra intensivavdelingen på Kalnes sykehus. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
INTENSIVAVDELING: Eldre har fortsatt mye større risiko for alvorlig forløp, selv med omikron. Her fra intensivavdelingen på Kalnes sykehus. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Ville bare utsatt problemet

Guldvog tror at smitten vil legge et større press på helsetjenesten fremover, men at det uansett ville vært vanskelig å unngå.

– Vi tror det er vanskelig å unngå at vi får en bølge med omikron de neste månedene. Hvis vi hadde hatt veldig kraftige tiltak, så hadde vi bare forskjøvet bølgen til et senere tidspunkt. Så vi må gjennom den, sier han.

Guldvog mener dessuten vi er godt forberedt, selv om det vil være vanskelig i en del kommuner og på noen sykehus.

– Samtidig tror jeg at dette er på et nivå som er håndterbart for det norske helsevesen.

Mens helsemyndighetene tidligere har vært klare i sine råd, var de i forkant av denne gjenåpningen mindre bastante. De spilte i større grad opp til at regjeringen skulle beslutte tiltaksnivået.

– Helsefaglige råd bør ikke være så absolutte lenger siden situasjonen er mer nyansert. Vi står overfor et virus som er mindre farlig. Da må vi ta hensyn til andre forhold i samfunnet, som regjeringen har de beste forutsetningene for å vurdere, sier han.

Selv om det ut ifra risikoen for innleggelse vil bli langt mindre belastende for sykehusene under omikronbølgen, vil én faktor likevel kunne gjøre perioden vi står overfor særlig utfordrende for helsetjenesten.

BALANSE: Helsedirektoratet vil bremse epidemien, med minst mulig strenge tiltak, sånn at den samtidige sykdomsbyrden og belastningen på helsetjenesten og samfunnet ikke blir utålelig. Foto: Berit Roald / NTB
BALANSE: Helsedirektoratet vil bremse epidemien, med minst mulig strenge tiltak, sånn at den samtidige sykdomsbyrden og belastningen på helsetjenesten og samfunnet ikke blir utålelig. Foto: Berit Roald / NTB

Mangel på ansatte

Dersom 300.000 personer er smittet samtidig, og man anslår at alle bor eller er tilsvarende nære med én person, kan det bety at 600.000 nordmenn havner i isolasjon eller karantene samtidig.

Helsedirektoratet har advart om at vi må forvente høyt sykefravær under bølgen. Ifølge Guldvog vil smittebølgen i verste fall føre til at flere enn forventet blir smittet samtidig, og at flere trenger behandling på sykehus og i kommunehelsetjenesten.

De siste fire ukene meldte 50 prosent av kommunene at de har betydelige utfordringer med tilgang til helsepersonell, særlig til sykepleiere og leger, skriver Helsedirektoratet i det faglige grunnlaget. Da kan det bli kritisk når sykefraværet øker.

– Det kan bli så belastende, at dersom vi ikke finner kompensatoriske tiltak, kan det være vi må foreslå å justere på tiltakene i samfunnet.

Sånn han vurderer situasjonen nå, er det ikke sannsynlig.

– Vi tror at, med dagens tiltak, så vi vil kunne håndtere situasjonen i tiden som kommer. Det vil være krevende for helsetjenesten, man må omdisponere ressurser og en del pasienter vil få senere behandling enn de ellers ville. Men vi tror det kommer til å ligge innenfor det som er håndterbart, sier Guldvog.

For å motvirke at altfor mange havner i karantene på samme tid, besluttet regjeringen å erstatte kravet om karantene med testing for øvrige nærkontakter.

SUPERIMUN: Beskyttelse etter vaksine sammen med immunitet etter å ha vært smittet, gir trolig enda bedre beskyttelse mot korona. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
SUPERIMUN: Beskyttelse etter vaksine sammen med immunitet etter å ha vært smittet, gir trolig enda bedre beskyttelse mot korona. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Smittespredningen er positiv

Helsemyndighetene har også tro på at den kraftfulle smittespredningen bringer noe positivt med seg. Om du har takket ja til vaksine og tester positivt på en test, kan det faktisk gagne samfunnet.

– Vi ønsker ikke at flest mulig skal bli smittet, men vi ønsker å bygge immunitet i befolkningen for å komme ut av pandemien, sier Guldvog.

Fullvaksinerte får trolig en tilleggsimmunitet etter å ha vært smittet.

– Det er derfor ikke bare negativt at mange får denne smitten, sier han.

Samtidig er det viktig for Guldvog å understreke at han ikke tror at vi tåler at veldig mange flere enn fem prosent av befolkningen blir smittet samtidig.

– Det viktig for oss at ikke veldig mange blir smittet samtidig. Da blir samfunnet og spesielt helsetjenesten overbelastet.

Relatert