ULIKE: Øverst til venstre en hjemmelaget maske. Øverst til høyre er det medisinske munnbindet, mens nederst til venstre er en FFP3-maske, flankert av et FFP2-åndedrettsvern nede til høyre. Alle kan ha ulike produsenter og utseende. Foto: Kai Pfaffenbach / Reuters.
ULIKE: Øverst til venstre en hjemmelaget maske. Øverst til høyre er det medisinske munnbindet, mens nederst til venstre er en FFP3-maske, flankert av et FFP2-åndedrettsvern nede til høyre. Alle kan ha ulike produsenter og utseende. Foto: Kai Pfaffenbach / Reuters.

Ekspert avliver munnbind-myte: – Nei, dette er ikke skadelig for hjernen

FHI jobber stadig med å avlive ulike myter om smitteverntiltakene. En av dem dreier seg om ulike masketyper, men hva er egentlig sannheten om disse?

I en tid der alle har tilgang til sosiale medier og kan delta i offentlig debatt, er det også mange myter og rykter som får grobunn.

Det vet Folkehelseinstituttet (FHI), som gjennom pandemien har prøvd å opplyse, gi råd og informere om korrekt gjennomføring av smittevernstiltak.

– Vi bruker mye tid på å kommunisere ut råd, og noen ganger må vi håndtere feilinformasjon. Det er ikke veldig mye, men det er en del, sier lege Bjørn Gunnar Iversen i FHI.

– Ofte er det slik at jo mindre sikker kunnskap som fins, jo flere meninger er det. I tillegg til påstander om munnbind, er det også snakk om farligheter med å sprite hendene. En aviskronikk fremholdt at spriting kunne føre til antibiotikaresistens, og det finnes det ikke dokumentasjon for, sier han.

Hvilket munnbind bruker du? Gi din stemme nede i artikkelen.

INFORMASJON: Overlege ved FHI, Bjørn Gunnar Iversen, sier avanserte masker egentlig krever spesialopplæring for å ha ønsket effekt. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB
INFORMASJON: Overlege ved FHI, Bjørn Gunnar Iversen, sier avanserte masker egentlig krever spesialopplæring for å ha ønsket effekt. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

Benekter fare

En myte som har blitt nevnt på sosiale medier, er faren med å puste for lenge gjennom munnbind.

Denne myten gjelder særlig de stivere FFP2-maskene, som er såkalt åndedrettsvern som selges i en rekke butikker og apotek.

I enkelte kommentarfelt som TV 2 har observert, har det blitt spekulert i at disse er såpass tette og tunge å puste i, at det ikke er bra for lungene. Noen går så langt som å nevne at man kan få skader i hjernen som ikke vises før om flere år.

– Det finnes ikke noe vitenskapelig holdepunkt eller medisinsk rasjonale for å påpeke at dette er skadelig for hjernen. Jeg kan rett og slett ikke se hvordan dette skal kunne skje, sier Iversen.

Han slår fast at verken medisinske munnbind eller såkalte FFP2-masker filtrerer bort oksygen. Det eneste som blir hindret i å slippe gjennom er mindre partikler, som for eksempel virus.

FFP2: Andre land, som Tyskland og Østerrike har anbefalt bruk av FFP2-åndedrettsvern. I Norge er det først og fremst vanlige medisinske munnbind som gjelder. Foto: CHRISTOF STACHE / AFP
FFP2: Andre land, som Tyskland og Østerrike har anbefalt bruk av FFP2-åndedrettsvern. I Norge er det først og fremst vanlige medisinske munnbind som gjelder. Foto: CHRISTOF STACHE / AFP

Bør man være litt forsiktig likevel?

Likevel bør man ikke bruke disse stive maskene i ubegrenset tid. På Arbeidstilsynet sine nettsider opplyses det at disse åndedrettsmaskene er spesifisert med maksimalt anbefalt tidsbruk.

Der fremgår det at FFP2-masker kun bør brukes sammenhengende i maksimalt én time. I tillegg bør man ikke bruke dem mer enn til sammen tre timer per dag.

Hvis man skal bruke det lenger, kreves en motorisert maske som hjelper til med pustingen.

– Begrensningen er satt fordi det er tungt å puste med disse maskene, og man kan bli sliten. Dette fordi de har en viss pustemotstand, og må man skape undertrykk i lungene for å dra luften rundt. Det er ikke påvist skader ved langvarig bruk, men man kan få hodepine og bli trøtt, sier Iversen.

Personer med fysiske plager som nedsatt lungekapasitet, eller psykisk sykdom som gjør det vanskelig å bruke munnbind, kan få unntak fra bruk.

For personer under 12 år er det ikke anbefalt med munnbind, mens helsemyndighetene fraråder barn under 2 år å bruke det.

– Små barn har dårligere utviklede lunger og luftveier, og derfor kan munnbind være farlig for dem. Vi ser likevel at WHO har bedt landene vurdere bruk for barn under fem år, så det pågår en vurdering rundt dette nå, sier FHI-legen.

Krever spesialopplæring

Begrenset brukstid til tross - kan FFP2-maskene gi bedre beskyttelse mot Covid 19? Bør man bruke det for å være på den sikre siden?

Før jul slo en tysk studie fast at disse maskene gir bedre beskyttelse, men dette var en kontrollert test i et laboratorium. For vanlige folk er beskyttelsesgraden mer usikker, ifølge Iversen.

– Filtreringsevnen er bedre, og den filtrerer bort flere partikler enn vanlig munnbind. I vanlig bruk vil det likevel være såpass mye lekkasje på sidene og rundt masken at vinningen går opp i spinningen.

FFP2-maskene er vanligvis brukt av helsepersonell under kontrollerte behandlinger der det er fare for spredning av små dråper man ikke vil utsette seg for.

– Men da brukes disse av personell som har spesialopplæring og egne prosedyrer for bruk. De sikrer hele tiden at masken er tett og dekket på sidene. I vanlig bruk blant folk flest vil jeg tro at risikoen for feilbruk er så stor at åndedrettsvern ikke gir særlig mer beskyttelse enn vanlig munnbind, sier legen.

Hva med tøymunnbind?

I tillegg til de vanlige munnbindene og maskene, har mange sikkert sett de som går rundt med tøymunnbind.

Ofte kan disse ha spesifikke mønster. Iversen sier kvaliteten på disse maskene varierer veldig.

TØYMASKE: Denne personen ved et systudio i London viser frem den fargerike tøymasken de lagde rundt starten av pandemien. Det er nok vanskelig å si hvor god beskyttelse denne gir. Foto: JUSTIN TALLIS
TØYMASKE: Denne personen ved et systudio i London viser frem den fargerike tøymasken de lagde rundt starten av pandemien. Det er nok vanskelig å si hvor god beskyttelse denne gir. Foto: JUSTIN TALLIS

– Den europeiske standard-organisasjonen har en veiledende krav til filtrering. Det vi har sagt er at de som selger disse tøymunnbindene må sjekke om de er testet for minstekravet, som er 70-90 prosent av partikler opptil en viss størrelse. Så lenge de oppfyller disse kravene, synes vi det er greit, sier Iversen og legger til:

– Noen er kanskje bedre tilpasset ansiktet, men de filtrerer fortsatt dårligere enn vanlige medisinske munnbind.

Hurtigtest-triks: – Kan gi raskere positivt svar

Relatert