KLARE TIL KRIG: Ukrainske soldater øver med det amerikansk-produserte våpensystemet Javelin. Dersom Russland invaderer Ukraina kan det bli fortgang i våpenleveransene fra Vesten. Foto: AP / NTB
KLARE TIL KRIG: Ukrainske soldater øver med det amerikansk-produserte våpensystemet Javelin. Dersom Russland invaderer Ukraina kan det bli fortgang i våpenleveransene fra Vesten. Foto: AP / NTB

Bank-stopp og teknologiforbud – dette kan skje om Ukraina invaderes

Vesten truer med voldsomme konsekvenser dersom Putin invaderer Ukraina. Her er noen av de mulige sanksjonene.

Gjennom et intenst møtemaraton skal vestlige og russiske forhandlere denne uka forsøke å redusere den økte spenningen i Europa.

Russland har kommet med en rekke krav til NATO, som på sin side sier at de ikke er interessert i å kompromisse om de såkalte kjerneprinsippene for europeisk sikkerhet. De innebærer blant annet at alle land har rett til selv å velge sine alliansepartnere.

– Vi må være forberedt på at diplomati ikke fører frem, advarte NATO-sjef Jens Stoltenberg etter krisemøtet mellom alliansens utenriksministre fredag.

Både EU og USA har varslet president Vladimir Putin om at en invasjon av Ukraina vil få enorme konsekvenser for Russland.

Siden Ukraina ikke er medlem av NATO, fremstår det imidlertid som usannsynlig at de vestlige land vil komme militært til unnsetning.

Nå kommer de første lekkasjene om hvilke andre tiltak som kan bli aktuelle.

Pengestopp

Det mest dramatiske enkelttiltak som nå drøftes innad i Biden-administrasjonen er ifølge flere amerikanske medier utestengelse fra SWIFT-systemet.

SWIFT står for Society for Worldwide Interbank Financial Telecommunications, og er den mekanismen som gjør det mulig å overføre penger mellom banker i ulike land.

Hvis Russland mister tilgangen til denne, vil det bli svært vanskelig å overføre penger til andre land, noe som kan bli ødeleggende for utenlandshandelen.

For vanlige russere vil tiltaket blant annet kunne føre til at de ikke lenger kan bruke kredittkort som Visa og MasterCard.

Ifølge Maria Shagina, forsker ved Universitetet i Zürich, kan et slikt tiltak bli dramatisk for den russiske økonomien. Da Iran ble kuttet fra SWIFT i 2018, mistet landet over 30 prosent av all utenlandshandel og inntektene fra oljeeksport ble halvert.

NUPI-forsker Jakub M. Godzimirski er usikker på om det vil være hensiktsmessig å stenge russerne ute fra SWIFT. Da har man ingen flere ris bak speilet hvis Kreml likevel ikke endrer atferd.

SKEPTISK: Forsker Jakub Godzimirski er skeptisk til å innføre alt for drastiske sanksjoner mot Russland. Foto: Christopher Olssen
SKEPTISK: Forsker Jakub Godzimirski er skeptisk til å innføre alt for drastiske sanksjoner mot Russland. Foto: Christopher Olssen

– Dette er kanskje noe av det alvorligste de har å true Russland med. Men man må ha en slags eskaleringsskala. Hvis man trykker på den tyngste knappen med en gang, kan man ikke true med mer, sier Godzimirski til TV 2.

Teknologiforbud

Et annet tiltak som vil svi er eksportforbud av amerikansk datateknologi til Russland, spesifikt mikrochips. Disse brukes i dag i alt fra kjøleskap og smarttelefoner til fly og romfartsteknologi.

Ifølge New York Times, vurderes forskjellige grader av et slikt forbud. Den mildeste formen ville være rettet mot komponenter brukt i forsvarsrelatert industri.

Men avisens kilder i den amerikanske regjeringen utelukker ikke at forbudet blir enda mer omfattende.

Det vil da kunne favne alle former for forbrukerelektronikk der amerikansk teknologi er brukt, og vil dermed også ramme en lang rekke produkter med opphav både i Europa og Asia.

Diplomatutvisning og personlige sanksjoner

Et velprøvd sanksjonsgrep er utvisning av russiske diplomater.

I 2018 gikk vestlige land sammen og utviste tilsammen 153 russere, som en reaksjon på giftangrepet mot den russiske avhopperen Sergej Skripal og datteren i Salisbury.

Men tiltaket førte bare til at Russland svarte med samme mynt, og attpåtil høynet innsatsen. 189 vestlige diplomater måtte dermed forlate sine ambassader i Russland.

Personlige sanksjoner mot kretsen rundt Putin er også blitt prøvd før, blant annet etter den russiske okkupasjonen av Krim-halvøya i 2014 og landets påfølgende halv-hemmelige krigføring i Øst-Ukraina.

Flere av Russlands rikeste menn, alle nære allierte av den russiske presidenten, fikk da visumnekt til Vesten og kontoer i utlandet frosset. Ifølge en rapport fra tenketanken Atlantic Council, var tiltakene effektive, i den forstand at Putin tydeligvis tok seg personlig nær av dem.

– Minst fem ganger tok Putin dette opp offentlig, der han klaget over at Vesten hadde rettet sanksjoner mot hans nære venner. Dette viser at sanksjonene sved, heter det i rapporten.

Våpen til Ukraina

USA har de siste årene trappet opp våpeneksporten til Ukraina. Bare de siste månedene har landet fått levert blant annet 180 amerikanske Javelin panservernsystemer, to væpnede patruljebåter, maskingeværer og sambandsutstyr.

Disse våpensystemene karakteriseres som defensive, det vil si at de egner seg dårlig til å angripe en overlegen fiende.

Men dersom Russland går inn i Ukraina med full tyngde, har amerikanerne gjort det klart at også andre våpentyper kan bli levert til myndighetene i Kyiv, slik som skulderavfyrte luftvernraketter.

Ifølge New York Times, har amerikanske militære varslet russerne om dette, og advart om at prisen for en invasjon dermed vil bli svært høy over tid.

Et historisk eksempel som trolig gjør inntrykk på Kreml er USAs Stinger-raketter, som ble levert i hundretalls til Afghanistans mujahedin på 1980-tallet, og som bidro sterkt til det sovjetiske nederlaget der.

Flere NATO-styrker i øst

President Vladimir Putin har i årevis irritert seg over at NATO har økt sin aktivitet i Øst-Europa. Nå krever han at alliansen innstiller militærøvelser og trekker soldater tilbake fra grenseområdene nær Russland.

Det er ifølge flere kilder usannsynlig at NATO går med på dette.

– Jeg kan garantere at vi hverken vurderer å kutte antall soldater i Europa eller endre deres beredskapsstatus. Vi vil heller ikke redusere tallet på soldater i Baltikum og Polen, sier Pentagon-talsmann John Kirby i et innlegg på Twitter.

NATO-sjef Jens Stoltenberg har gjort det klart at alliansen ikke kommer til å kompromisse med de grunnleggende sikkerhetsstrukturene i Europa. Foto: NTB Scanpix
NATO-sjef Jens Stoltenberg har gjort det klart at alliansen ikke kommer til å kompromisse med de grunnleggende sikkerhetsstrukturene i Europa. Foto: NTB Scanpix

Dagens utplassering av NATO-soldater i Polen og Baltikum kom som en direkte konsekvens av Russlands annektering av Krim, og dersom Putin nå går til ny invasjon av Ukraina, vil han risikere å få enda flere vestlige soldater langs sine grenser, advarer den amerikanske utenriksministeren Antony Blinken.

Godzimirski ved NUPI mener sanksjoner og trusler om slike er svært vanskelige virkemidler å bruke, og de har tidligere vist seg mindre effektive til å tvinge Putin på andre tanker.

– Det mest effektive er å trykke på knappene der det gjør mest vondt for Russland. Men hvis det gjør veldig vondt for russiske beslutningstakere kan det også gjøre vondt for oss selv.

Relatert