– Den varslede krisen er ikke tatt på alvor

Intensivkapasiteten i Norge har blitt bygget systematisk ned over tid, til tross for at mange har varslet om konsekvensene. Nå innrømmer statsministeren at dette er en åpenbar svakhet.

Etter snart to år og ti millioner vaksinestikk lever nordmenn igjen under en rekke inngripende tiltak.

Gjennom pandemien har tiltakene blitt begrunnet med hensynet til et presset helsevesen, som potensielt kan knele.

For det er bare 278 intensivplasser tilgjengelig på norske sykehus i en normal beredskap. Det er langt under gjennomsnittet i mange europeiske land.

Mener det er en villet politikk

– Vi har lav sykehuskapasitet. Både på sengeplasser og intensivplasser. Det visste vi jo. Det har vi visst lenge, sier Mette Kalager.

VILLET: Mette Kalager er tydelig på villet politikk går på bekostning av intensivkapasiteten. Foto: Marte Christensen / TV 2
VILLET: Mette Kalager er tydelig på villet politikk går på bekostning av intensivkapasiteten. Foto: Marte Christensen / TV 2

Hun er lege og forsker ved institutt for helse og samfunn ved UiO, og mener kapasiteten er et resultat av en villet politikk.

– Det er politikerne som har bestemt dette. At vi ikke skal ha flere senger, og at vi bygger sykehus som er for små. Legeforeningen, sykepleierforbundet og andre helsepersonell er enig i det, sier Kalager.

I likhet med Kalager, peker overlege og tillitsvalgt i Helse Sør-Øst, Christian Grimsgaard, spesielt på at helsetaksreformen har ført til begrenset kapasitet.

Siden helsereformen ble innført i 2002 ble antall sengeplasser redusert, i håp om å drive mer kostnadseffektivt.

Christian Grimsgaard, tillitsvalgt ved Oslo universitetssykehus.
Christian Grimsgaard, tillitsvalgt ved Oslo universitetssykehus.

– Selv i en vanlig vinter må vi utsette planlagte operasjoner og behandlinger, for å komme oss gjennom vinteren. Over tid har man drevet sykehusene sånn at man sitter igjen med dårlig kapasitet når det gjelder beredskap, sier Grimsgaard.

– Er det grunnlag for en ny reform?

– I hvert fall en gjennomgang. Dette ser veldig vanskelig ut fremover, sier han.

Langt under europeisk standard

Ifølge en oversikt fra organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OCED), som viser hvor mange intensivplasser hvert enkelt land har per innbygger, kommer Norge svært dårlig ut.

Mens Tyskland, til sammenligning, har 28 intensivplasser per 100.000, har Storbritannia 21,6 og Danmark 18,5.

Norge har 4,5 ledige intensivsenger per 100.000 innbygger.

– Det er ikke noen forskjell på den tyske og norske befolkningen i forhold til sykelighet, hvert fall ikke noen store forskjeller. Nordmenn lever kanskje litt lenger, og sånn sett skulle vi hatt enda flere plasser, sier Kalager.

– I dette tilfellet har Norge valgt å ha færre intensivplasser og færre sykehusplasser enn Tyskland, legger hun til.

– Varslet krise

Leder i Sykepleierforbundet, Lill Sverresdatter-Larsen, har flere ganger påpekt kapasitetsproblemer også utenfor pandemien.

– Hvilket ansvar har politikerne for at vi står i denne situasjonen?

– Det er en varslet krise gjennom ti til 20 år. Det er scenarier som er påpekt både av WHO, helsemyndighetene og oss. Selvfølgelig er det politikernes ansvar, både å sikre beredskap, helsetjenester og sikre at næringen ikke lider slik den gjør nå, sier Sverresdatter-Larsen.

Varsler gjennomgang

Statsminister Jonas Gahr Støre er tydelig på at det er et problem.

– Hvorfor er det sånn, når vi bruker mest penger av alle på helsevesenet?

LAV KAPASITET: En åpenbar svakhet i de norske sykehusene, sier Jonas Gahr Støre. Foto: Sveinung Kyte / TV 2
LAV KAPASITET: En åpenbar svakhet i de norske sykehusene, sier Jonas Gahr Støre. Foto: Sveinung Kyte / TV 2

– Det er litt forskjellig hvordan Tyskland og Norge regner på dette, men det er helt åpenbart at dette har vært en svakhet i de norske sykehusene, sier Støre til TV 2.

Nå vil han gå igjennom hvordan sykehusene er rigget.

– Det var en erkjennelse tidlig i tiåret at vi måtte styrke intensivkapasiteten, og det er ikke gjort. Vi gjør det vi kan nå, midt oppi koronaen, men vi må bygge økt kapasitet i måten vi utdanner og organiserer sykehusene, sier han.

Relatert