In this picture made available by Sputnik news agency, Russian President Vladimir Putin chairs a meeting with members of the government via a video conference at the Novo-Ogaryovo state residence outside Moscow, on December 24, 2021. (Photo by Alexey NIKOLSKY / Sputnik / AFP) Foto: ALEXEY NIKOLSKY
Oslo 20210309. 
Anniken Huitfeldt (Ap) uttaler seg i forbindelse med at NSM har varslet Rolls Royce om at salget av Bergen Engines vurderes stanset.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
HARDE FRONTER: NATOs utenriksministre møtes fredag for å diskutere russisk aggresjon mot Ukraina.

Nekter å kompromisse med Putin

Russland har ansvaret for den økte spenningen i Europa, og stater må selv få bestemme tilhørighet, slår utenriksministeren fast.

Fredag møtes NATOs utenriksministre til ekstraordinære samtaler om den spente situasjonen i Ukraina.

– Møtet blir også en mulighet til å drøfte serien med samtaler man skal ha med Russland, ikke minst møtet i NATO-Russland-rådet 12. januar, sier en talsperson for NATO til TV 2.

Alt tyder på at sistnevnte møte blir utfordrende. Det russiske lederskapet har på forhånd kommet med en omfattende krav-liste til alliansen. Blant annet vil Moskva ha løfter om at NATO innstiller militær aktivitet i Øst-Europa og at Ukraina blir nektet medlemskap for all framtid.

Et kompromiss som er blitt nevnt er et såkalt moratorium, det vil si at NATO i en tidsbegrenset periode går med på ikke å ta opp nye medlemmer.

– Det er delte meninger i NATO om det, men noen land vil nok kunne vurdere det, sier seniorforsker i FFI Tor Bukkvoll til TV 2.

– Dypt bekymret

Under utenriksministermøtet fredag vil medlemslandene utveksle synspunkter på dette og gi NATO-sjef Jens Stoltenberg en retning før han onsdag neste uke setter seg til forhandlingsbordet med russerne.

– Jeg er dypt bekymret over den russiske styrkeoppbyggingen mot Ukraina. Norge følger situasjonen nøye, sier Huitfeldt til TV 2 i forkant av møtet.

Utenriksministeren mener det viktig at NATO fortsatt har dialog med Russland, men avviser fullstendig at Norge vil støtte noen kompromissløsning som begrenser suverene staters handlingsfrihet.

– Vi vil ikke kompromisse med våre verdier og prinsipper. Ett av dem er at ethvert land står fritt til å velge sin egen utenrikspolitiske tilhørighet. Vi kan ikke akseptere endringer i den europeiske sikkerhetsordenen, og må opprettholde respekt for folkeretten og nasjonal suverenitet, sier Huitfeldt til TV 2.

STILLE VED ØST-FRONTEN: En ukrainsk soldat som bemanner skyttergravene i Donbas tar seg en pust i bakken nyttårsaften. I forbindelse med den ortodokse julefeiringen har kampene i området avtatt. Foto: NTB Scanpix
STILLE VED ØST-FRONTEN: En ukrainsk soldat som bemanner skyttergravene i Donbas tar seg en pust i bakken nyttårsaften. I forbindelse med den ortodokse julefeiringen har kampene i området avtatt. Foto: NTB Scanpix

Forventninger om innrømmelser

Neste uke skal russiske delegasjoner ikke bare ha møter med NATO, men også med de andre landene i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa. I tillegg skal amerikanske og russiske forhandlere ha separate samtaler i Genève mandag.

Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt tror det blir viktig for Russland å kunne ta med seg konkrete innrømmelser hjem fra møtene, selv om regjeringen i Moskva sannsynligvis også er tilfreds med i det hele tatt å få en plass ved forhandlingsbordet.

– Man kan kanskje si at de har vunnet en halv seier. Men det er en billig seier. Det hjelper ikke hvor mange møter man har, hvis de aldri ender opp i noe kompromiss, sier Bukkvoll til TV 2.

Forskeren er i likhet med Huitfeldt bekymret over situasjonen, spesielt på grunn av muligheten for at de russiske forhandlerne må reise hjem tomhendt.

– Det som bekymrer mest er at de har gått veldig høyt ut på banen. Putin har sagt at hvis de ikke får gjennomslag, vil han vurdere militære tiltak. Hvis han ikke oppnår noe i forhandlingene, får han et troverdighetsproblem hos den russiske eliten.

Blir det krig?

Ukrainerne er engstelige for russisk invasjon, men mange er samtidig oppgitt over at Vesten ser ut til å ha glemt at landet lenge har levd med krig.

BEKYMRET: Alexander Tymczuk er født og oppvokst i Norge og men har forsket på ukrainske samfunnsspørsmål. Nå følger han situasjonen i Ukraina tett via slekt og venner. Foto: Privat
BEKYMRET: Alexander Tymczuk er født og oppvokst i Norge og men har forsket på ukrainske samfunnsspørsmål. Nå følger han situasjonen i Ukraina tett via slekt og venner. Foto: Privat

– Det er en krig med Russland allerede. Så spørsmålet nå er vel mer av eksistensiell art. Kommer Russland til å ta hele Ukraina? Men konflikt er det allerede, sier norsk-ukrainske Alexander Tymczuk til TV 2.

Han sikter til kampene i den østlige Donbas-regionen, der Russland i 2014 støttet opp under lokale separatister, som siden har fått både forsterkninger, våpen og utrustning fra Moskva. Så langt har mange tusen mennesker mistet livet i kampene og millioner er drevet på flukt.

De siste ukene har imidlertid situasjonen tilspisset seg, etter at Russland bygde opp en massiv troppekonsentrasjon nær den ukrainske grensen. Tymczuk er likevel forsiktig optimist og tror ikke Russlands president tør gå til full invasjon.

– Men jeg har brent meg på å forutsi Putins handlinger før. Jeg trodde heller ikke han ville gå inn på Krim.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt møter fredag sine NATO-kolleger med en forventning om samhold i alliansen, og et håp om at Russland tar signalene som kommer.

– Russland har ansvaret for den økte spenningen og må nå vise ansvar og senke spenningsnivået ved å redusere sitt militære nærvær og trekke styrker tilbake. Eventuell fornyet russisk militær innblanding i Ukraina vil ha svært høye politiske og økonomiske konsekvenser, sier hun til TV 2.

Relatert