SYKEHUS: Sykepleier Sammy Taylor ved Western Reserve Hospital i Cuyahoga Falls i USA pleier en pasient som er innlagt med korona. Med omikron er risikoen for å havne på sykehus betydelig redusert. Foto: Shannon Stapleton / Reuters
SYKEHUS: Sykepleier Sammy Taylor ved Western Reserve Hospital i Cuyahoga Falls i USA pleier en pasient som er innlagt med korona. Med omikron er risikoen for å havne på sykehus betydelig redusert. Foto: Shannon Stapleton / Reuters

– Risikoen for alvorlig sykdom er redusert til en tredjedel

Omikron er langt mindre farlig enn tidligere varianter. Likevel vil ikke helsemyndighetene slippe pandemien løs.

Omikron har tatt over for delta og ble dominerende i Norge gjennom jula.

Den er mer smittsom enn tidligere varianter, og ifølge FHIs ferskeste ukesrapport dobler andelen omikrontilfeller seg hver femte dag.

«Det kan ventes en betydelig epidemibølge drevet av omikronvarianten de nærmeste ukene», ifølge rapporten.

Onsdag ble det registrert nesten 8000 smittede på et døgn i Norge, som var ny rekord. Torsdag var tallet nesten oppe i 8400.

Samtidig som gamle smitterekorder knuses, har FHI konkludert med at omikron fører til mildere sykdom.

Så er det egentlig så farlig at smitten stiger?

En balansegang

Helsedirektoratet mener at risikoen for alvorlig forløp med den nye varianten er betydelig redusert.

– Det ser ut som andelen omikronsmittede som utvikler alvorlig sykdom er bare en tredjedel av de deltasmittede, sier assisterende helsedirektør Espen Nakstad.

Så langt viser også statistikken at omikron har ført til få innleggelser i norske sykehus. Av 799 personer som har vært innlagt på norske sykehus mellom uke 49 og 52, og hvor virusvariant er kjent, var 57 personer omikronsmittet.

Sykdomsbyrden fremover vil derfor avgjøres av balansen mellom variantens større spredningsevne og mindre sykdomsalvorlighet.

Med en betydelig smittebølge kan det også bli en betydelig økt belastning på helsetjenesten, mener FHI. Men de er heller ikke sikre på at det blir slik.

SMITTE: R-tallet for omikron alene er estimert til å være mellom 1.4 og 1.8. FHI mener det er knyttet stor usikkerhet til anslaget på grunn av lite testing i løpet julen. Foto: Truls Aagedal / TV 2
SMITTE: R-tallet for omikron alene er estimert til å være mellom 1.4 og 1.8. FHI mener det er knyttet stor usikkerhet til anslaget på grunn av lite testing i løpet julen. Foto: Truls Aagedal / TV 2

Færre trenger intensivbehandling

Nakstad mener vi fortsatt risikerer «mange innleggelser hvis mange innbyggere blir smittet samtidig».

Samtidig mener han at det er oppløftende at selv de som har behov for innleggelse, ser ut til å bli mindre alvorlig syke.

– Trenden i utlandet er at en større andel av de innlagte klarer seg med vanlig sykehusbehandling og ikke har like stort behov for intensivbehandling. Vi er likevel usikre på hvordan dette fordeler seg i ulike aldersgrupper, sier Nakstad.

Av 214 pasienter innlagt i intensivavdeling mellom uke 49 og 52, hvor virusvarianten er kjent, var 3 personer omikronsmittet.

Ingen har dødd med omikron i Norge så langt.

Er det da formålstjenlig å bruke samme koronastrategi mot omikron, som vi har brukt mot tidligere varianter?

Vil ikke slippe smitten løs

At det er særlig belastningen på sykehusene, og ikke smittetallene som avgjør, er fortsatt gjeldende, ifølge Aavitsland.

– Med omikronvarianten, som gir betydelig mindre alvorlig sykdom, kan vi tåle større smittespredning i samfunnet uten at sykehusene blir overbelastet, sier han.

USIKKERHET: Overlege Preben Aavitsland mener det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til hvordan omikronbølgen vil utvikle seg- Foto: Terje Frøyland / TV 2
USIKKERHET: Overlege Preben Aavitsland mener det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til hvordan omikronbølgen vil utvikle seg- Foto: Terje Frøyland / TV 2

Han viser til at regjeringens strategi fortsatt er å forebygge at epidemien gir for stor belastning på sykehusene, kommunehelsetjenesten og samfunnet ellers.

FHI har tidligere sagt at vaksinen sammen med immunitet etter å ha vært smittet, gir en slags «superbeskyttelse».

– Omikron gir i tillegg mindre risiko for alvorlig sykdom. Hvorfor mener dere ikke at det er en bedre strategi å la flest mulig bli smittet nå?

– Det som holder oss igjen fra å slippe epidemien helt løs, er at en kjempestor bølge og dermed også en del alvorlig syke kan gi en uholdbar situasjon for sykehusene, sier Aavitsland.

Derfor er strategien å dempe toppen av smittebølgen, forteller han.

– Dersom det viser seg at en slik topp ikke vil føre til en uholdbar situasjon for sykehusene, er det mindre grunn til å dempe denne toppen gjennom tiltak, sier overlegen.

Nakstad mener på sin side «at det ikke er sikkert at gjennomgått sykdom gir mer varig beskyttelse enn vaksinasjon, selv om man kanskje får en bredere immunitet».

– Hensynet til at helsevesenet ikke skal overbelastes er uansett viktig, og det påvirkes av hvor mange som er samtidig smittet.

STRATEGI: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier at målet med pandemihåndteringen fortsatt er å hindre at helsetjenesten blir overbelastet. Foto: Christine Skarstein Olsen / TV 2
STRATEGI: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier at målet med pandemihåndteringen fortsatt er å hindre at helsetjenesten blir overbelastet. Foto: Christine Skarstein Olsen / TV 2

Kan bli titusener smittede på et døgn

Det er knyttet stor usikkerhet til hvor mye smitten vil stige i Norge og Europa de neste ukene.

– Sannsynligvis vil vi oppleve en stor smittevekst, men det kan ta lenger tid enn tidligere beregninger har vist, sier Nakstad.

Antallet vaksinerte med tredje dose og effekten av smitteverntiltakene i samfunnet vil bety mye for hvordan situasjonen utvikler seg.

Både Nakstad og Aavitsland mener det er vanskelig å anslå hvor høye de daglige smittetallene kan bli i tiden som kommer.

– Vi vet ikke dette, men det kan bli noen titusener, sier Aavitsland.

Ingen av dem svarer konkret på hvor mange de forventer vil ha behov for sykehusinnleggelser på det meste under omikronbølgen.

– Vi vet ikke dette. Dessuten vil regjeringen sette inn nye tiltak dersom innleggelsestallene blir så høye at sykehusene blir fullstendig overbelastet, sier Aavitsland.

Det vil trolig ta flere uker før toppen av smittebølgen er nådd.

– Trolig vil vi se toppen i løpet av januar og februar, kanskje litt senere i Norge enn i våre naboland, sier Nakstad.

Aavitsland anslår at vi når den i løpet i februar.

Relatert