BEKYMRET: Etterforskningsleder Oddgeir Høyekvam sier politiet opplever en markant økning av nettovergrep i forbindelse med stengte skoler. Foto: Gunnar Ringen Johansen
BEKYMRET: Etterforskningsleder Oddgeir Høyekvam sier politiet opplever en markant økning av nettovergrep i forbindelse med stengte skoler. Foto: Gunnar Ringen Johansen

Når skolene stenger ned, ser politiet en dyster trend: – En markant økning

Politiet opplever en markant økning av nettovergrep mot mindreårige under perioder med nedstenging. Etterforskningsleder Oddgeir Høyekvam ber norske politikere om å se til USA.

– Vi er bekymret for at smitteverntiltak går ut over barn og unge, sier etterforskningsleder Oddgeir Høyekvam. De tre siste årene har han ledet Operasjon Spiderweb, som har ansvar for å etterforske nettovergrep mot mindreårige i Rogaland.

Siden Norge stengte ned i mars 2020, har Høyekvam og de andre etterforskerne sett en tydelig trend. Jo mer barn og unge er borte fra skole og fritidsaktiviteter, jo større er sjansen for at de blir utsatt for nettovergrep.

– Vi ser at i perioder med skolefri og nedstenging, vil barn og unge oppholde seg mer på nett og bruke mer tid på dette. Det gjelder både i sommerferien, men også knyttet opp mot den såpass lange friperioden som jul og nyttår innebærer, sier etterforskningslederen.

Han trekker særlig frem den siste perioden med nedstenging som bekymringsverdig.

– Når flere skoler har praktisert hjemmeskole, særlig like før jul, har ikke barn og unge de samme arenaen hvor de kan møte opp og bli sett av andre, påpeker Høyekvam.

Mer aktive overgripere

Den erfarne etterforskningslederen sier det er flere årsaker til at barn blir mer sårbare under perioder med nedstenging. En av dem, er mer aktive overgripere.

– Da den siste nedstengingen trådte i kraft, ble arbeidsgivere pålagt å tilrettelegge for hjemmekontor der det er mulig. Akkurat som med sommerferie eller andre høytidsperioder, får overgriperne bedre tid til å oppholde seg på nett for å kontakte barn med hensikt om å begå overgrep, advarer Høyekvam.

GJENGANGER: Mens nettovergrep forekommer på alle plattformer, sier politiet at Snapchat er en gjenganger. Foto: Pål S. Schaathun
GJENGANGER: Mens nettovergrep forekommer på alle plattformer, sier politiet at Snapchat er en gjenganger. Foto: Pål S. Schaathun

Etterforskeren sier politiet ser nettovergrep på en rekke ulike plattformer, men utpeker særlig én gjenganger. Kontakten mellom den fornærmede og overgriperen oppstår gjerne på en anonym chattetjeneste, slik som Omegle. Etter hvert flyttes korrespondansen som regel over til Snapchat.

– Det er her utvekslingen av seksuelt materiale foregår, hvor overgriperen forleder, lokker eller truer den mindreårige til å sende mer alvorlig materiale.

Høyekvam sier at dersom den fornærmede er under 14 år og vedkommende utfører handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv, vil denne typen nettovergrep kunne falle inn under straffelovens § 299. Paragrafen retter seg mot voldtekt av barn under 14 år, og har en strafferamme på inntil ti år.

Dyster statistikk

Ifølge FHI opplever hver femte jente og hver fjortende gutt seksuelle overgrep før fylte 18 år. Disse tallene ble forsterket under pandemien, viser en rapport fra Nasjonalt Kunnskapssenter for Vold og Stress (NKVS).

I rapporten deltok 3575 unge mellom 13 og 16 år, hvor 1 av 6 svarte at de var blitt utsatt for minst én type overgrep under nedstengingen i 2020. Av de som var blitt utsatt for nettovergrep, hadde over halvparten opplevd dette for første gang i forbindelse med pandemien.

ETTERFORSKER: Etterforskningsleder Oddgeir Høyekvam jobber fulltid med å etterforske nettovergrep mot mindreårige. Foto: Gunnar Ringen Johansen
ETTERFORSKER: Etterforskningsleder Oddgeir Høyekvam jobber fulltid med å etterforske nettovergrep mot mindreårige. Foto: Gunnar Ringen Johansen

I Sør-Vest politidistrikt kjenner man seg igjen i funnene fra NKVS. Etter perioder med nedstenging eller skolefri, gjerne i kombinasjon, opplever man en markant økning i antall nettovergrep.

– Flere får seksuelle tilnærmelser når skolene er stengt ned. Det gjelder i hovedsak jenter, noe vi også ser igjen i NKVS sin rapport, sier Høyekvam.

Får hjelp fra USA

Samtidig som nettovergrepene øker, har politiet også flere hjelpemidler for å avdekke lovbruddene. Et av de nyttigste verktøyene kommer fra USA. Ved hjelp av den amerikanske organisasjonen NCMEC mottar norsk politi månedlig flere konkrete tips om nettovergrep. Dersom NCMEC oppdager et nettovergrep i fra en norsk internettbruker, melder de fra til Kripos, som deretter rapporterer saken videre til det aktuelle politidistriktet.

Slik hjelper NCMEC politiet å stanse overgripere

  • The National Center for Missing and Exploited Children er en amerikansk, veldedig organisasjon som arbeider for å bekjempe mishandling av barn.
  • Deler av arbeidet går ut på å samarbeide med amerikanske internettjenester, som Google, Snapchat og Facebook, for å avdekke overgrep mot barn på nettet.
  • Dersom for eksempel Facebook oppdager at noen bruker plattformen til å dele overgrepsmateriale av barn, er de lovpålagt å melde fra om dette til NCMEC.
  • NCMEC melder deretter saken videre til de aktuelle myndighetene i landet der brukeren oppholder seg. I Norges tilfelle er dette Kripos.
  • Kripos vil deretter videreformidle tipset til det aktuelle politidistriktet, som starer etterforskning av saken.
  • Det finnes ingen versjon av NCMEC i Norge. Høyre har gått inn for å gjøre det lovpålagt for norske tjenesteleverandører å melde fra til politiet dersom de avdekker at tjenestene deres brukes til nettovergrep.

Høyekvam forteller at de i perioder etter skolefri ser en kraftig pågang i antall NCMEC-tips. Mens Operasjon Spiderweb til sammen mottok 43 NCMEC-tips i perioden april til juli i fjor, fikk de bare i august hele 58 tips om ulike nettovergrep. Det er ikke tilfeldig, mener etterforskeren.

– I august så vi en markant økning av NCMEC-tips. Da hadde vi hatt sommerferie og nedstengte skoler, og en del av de tipsene vi fikk fra august stammer fra sommerferieavviklingen. Det var en markant økning, og den måneden vi mottok desidert flest slike tips, forteller Høyekvam.

Vil ha mer fra politikerne

Operasjon Spiderweb kan siden oppstarten i 2019 vise til konkrete resultater. Gruppens etterforskning av nettovergrep har ført til 59 domfellelser. 23 av disse kom i 2021.

– Det vil jeg si er ganske høye tall, sier Høyekvam, som påpeker at politiet i 2022 har et nytt redskap i jakten på overgriperne.

En lovendring tillater nemlig politiet å innhente IP-adresser tolv måneder tilbake i tid ved etterforskning av alvorlig kriminalitet. Tidligere kunne man kun lagre IP-adresser i tre uker, til politiets store frustrasjon.

LEDER: Politioverbetjent Oddgeir Høyekvam leder Operasjon Spiderweb, som siden 2019 har arbeidet frem 59 domfellelser i overgrepssaker. Foto: Politiet
LEDER: Politioverbetjent Oddgeir Høyekvam leder Operasjon Spiderweb, som siden 2019 har arbeidet frem 59 domfellelser i overgrepssaker. Foto: Politiet

– Før denne lovendringen gikk mange overgripere fri. Dersom vi fikk et NCMEC-tips fra USA som var eldre enn 21 dager gammelt og IP-adressen var det eneste vi hadde å gå på med tanke på identifisering, ville vi rett og slett måtte legge det bort. Nå vil vi kunne identifisere langt flere gjerningspersoner, sier Høyekvam.

Han mener likevel at denne lovendringen ikke er nok, og ber om ytterligere politisk støtte for å holde tritt med et økende antall nettovergrep. I et Facebook-innlegg utfordrer Høyekvam politikerne til å innføre en NCMEC-ordning i Norge, hvor norske tjenesteleverandører plikter å melde fra til myndighetene dersom de oppdager at tjenesten deres brukes til å distribuere eller oppbevare overgrepsmateriale.

– Jeg kan ikke forstå at det skal være mulig å være uenig i det. Det må være mulig å oppnå en tverrpolitisk enighet, sier han til TV 2.

Takker politiet

I Justisdepartementet følger man nøye med på barn og unges situasjon under pandemien. Statssekretær Erik Idsøe (Sp) påpeker at regjeringen gjennom Hurdalsplattformen ønsker å slå hardere ned på seksuelle overgrep mot barn, samtidig som man håper den nye IP-lagringen vil bli et nyttig verktøy for politiet.

Statssekretær Erik Idsøe i Justis- og beredskapsdepartementet. Foto: Senterpartiet
Statssekretær Erik Idsøe i Justis- og beredskapsdepartementet. Foto: Senterpartiet

– Jeg vil takke Sør-Vest politidistrikt som gjør en utrolig viktig jobb når det gjelder bekjempelse av overgrep på nett. De resultater som Operasjon Spiderweb kan vise til er imponerende, sier statssekretæren til TV 2.

På spørsmål om regjeringen vil gå inn for en meldepliktordning tilsvarende NCMEC i Norge, opplyser Idsøe at saken har vært oppe til diskusjon.

– Vi deltok nylig i et møte mellom europeiske land og tjenesteleverandører, der en slik plikt ble diskutert. En etablering av et europeisk senter som tilsvarer NCMEC ble også diskutert. Vi vil følge disse prosessene videre og vurdere eventuelle tiltak i Norge på bakgrunn av det, avslutter Idsøe.

Høyre jobber med løsning

Ønsket om meldeplikt kan bli en realitet, særlig om Høyre får det som de vil. Partiet har programfestet kravet om at norske tjenesteleverandører skal lovpålegges å melde fra til myndighetene dersom tjenestene brukes til deling av overgrepsmateriale.

– Det er helt nødvendig at politiet til enhver tid er oppdaterte og operative i kampen mot nettovergrep. Politikernes oppgave blir å gi politiet de verktøyene de trenger for å ta vare på barna våre, sier Ingunn Foss.

Ingunn Foss (H) sitter i Justiskomiteen på Stortinget. Foto: Stortinget
Ingunn Foss (H) sitter i Justiskomiteen på Stortinget. Foto: Stortinget

Høyre-politikeren sitter i Justiskomiteen på Stortinget, hvor hun jobber aktivt for å bekjempe vold og overgrep mot mindreårige.

– Det er veldig høyt på min prioriteringsliste, og det er også veldig høyt på Høyre sin prioriteringsliste, sier Foss.

Hun er fornøyd med at partiet fikk gjennomslag for lovendringen om IP-adresser, og føler seg trygg på at den vil bidra politiet i jakten på overgripere. Samtidig er hun klar på at det alene ikke er nok om politiet skal henge med i det teknologiske kappløpet.

– Når det gjelder saken om tjenesteleverandørenes meldeplikt er vi i startfasen. Vi jobber med å utforme en løsning som kan være et nyttig verktøy for politiet, samtidig som den blir mulig å gjennomføre for tjenesteleverandørene og ivaretar folks personvern. Her er vi allerede i dialog med politiet, men ønsker også innspill fra tjenesteleverandørene, opplyser Høyre-politikeren.

FÅR STØTTE: Etterforskningsleder Oddgeir Høyekvam har støtte fra Høyre på Stortinget, som arbeider med å utforme et lovforslag. Foto: Gunnar Ringen Johansen
FÅR STØTTE: Etterforskningsleder Oddgeir Høyekvam har støtte fra Høyre på Stortinget, som arbeider med å utforme et lovforslag. Foto: Gunnar Ringen Johansen

– Vi jobber med å lansere et forslag i Stortinget og håper regjeringen vil lytte til det. Vi trenger en gjennomgang og modernisering av hele straffeloven, slik at også straffene for nettovergrep harmonerer bedre med andre like alvorlige straffbare handlinger. Det vil innebære å øke straffene for overgrep på nett. Nettovergrep er et mye større problem nå enn hva det var for bare noen år siden, avslutter Foss.

Flere utfordringer

Der hvor både politi og politikere er positive til en meldeplikt, mener teknologiekspert og partner i Otte, Torgeir Waterhouse, at det kan bli utfordrende å få ordningen til å fungere i praksis.

– Hvilket ansvar legger man på tjenesteleverandørene? Plikter de å aktivt følge med etter slikt materiale, eller må de bare melde fra hvis de tilfeldigvis oppdager noe? spør Waterhouse.

UTFORDRINGER: Teknologiekspert Torgeir Waterhouse ser en rekke utfordringer ved å innføre en meldeplikt i Norge. Foto: TV 2
UTFORDRINGER: Teknologiekspert Torgeir Waterhouse ser en rekke utfordringer ved å innføre en meldeplikt i Norge. Foto: TV 2

Waterhouse påpeker at innhold kan tenkes ulikt, og trekker frem det kjente Napalm-bildet fra Vietnam-krigen som et eksempel.

– Der vi ser et viktig historisk bilde, kan andre se et bilde av en livredd naken jente, sier Waterhouse. Han mener det vil bli svært krevende for små, norske tjenesteleverandører å skulle overvåke innhold på fulltid.

– En ting er giganter som Facebook, men ønsker man at diskusjonsforumet til hest.no skal ha en masse ufaglærte moderatorer som går gjennom alt innhold? Hvem skal i så fall dekke kostnadene? Det at en tjenesteleverandør ønsker kostnadene dekket handler ikke om at de ønsker å sko seg på problemet, men at man blir pålagt så mye ekstra ansvar, og i sum blir det veldig mye å følge opp, sier Waterhouse.

Relatert