Kunne laget strøm til 2000 flere hjem – hindres av skatteregler

GLOPPEN (TV 2): Denne vinteren har gitt rekordhøye strømpriser og stort behov for kraft, men skattesystemet gjør at strømleverandører som Eidsfossen vannkraftverk ikke kan utnytte elva. – Vi kunne produsert 30-40 prosent mer strøm, sier styreleder.

Da Gloppen Energi sitt vannkraftverk ved Eidsfossen skulle moderniseres i 2019, måtte ledelsen ta et valg.

Skulle man utnytte elva og produsere så mye strøm man klarte? Eller skulle man kjøpe inn en svakere generator og strupe strømproduksjonen?

Valget falt på det siste, og det er det en god grunn til.

– Vi kunne produsert 80 gigawattimer (GWh) i året med det vannet vi har i elva, men det hadde ikke vært lønnsomt, sier styreleder Per Jarle Myklebust.

Man skulle kanskje tro at maksimal strømproduksjon gav størst avkastning, men det er ikke tilfelle her.

ØNSKER FULL KRAFT: Styreleder Per Jarle Myklebust i Gloppen Energi sier de ønsker å utnytte elva, men at driften blir ulønnsom hvis de gjør det. Foto: Ivar Lid Riise / TV 2
ØNSKER FULL KRAFT: Styreleder Per Jarle Myklebust i Gloppen Energi sier de ønsker å utnytte elva, men at driften blir ulønnsom hvis de gjør det. Foto: Ivar Lid Riise / TV 2

Måtte tilpasse driften

Da kraftlaget skulle modernisere det 100 år gamle vannkraftverket i 2019, valgte man en generator med maksimal effekt på kun 10 megawatt (MW).

Dette gjorde man for å unngå grunnrenteskatt.

Dette er en skatt som ilegges selskaper, som tjener betydelige penger på naturressursene til det norske fellesskapet.

Forvirret over uttrykkene?

Se enkel forklaring her:

  • Megawatt (MW): Dette er effekten generatorer klarer å få ut på strømnettet.

  • Gigawattimer (GWh): Dette er energimengden kraftverket klarer å produsere. For Eidsfossen kraftverk ligger den årlige mengden på mellom 59-62 GWh, men de kan potensielt produsere mer.

  • Grunnrenteskatt: En skatt selskaper og næringslivsaktører får når de tjener betydelige penger på våre felles norske naturressurser. Dette gjelder først og fremst oljeutvinning og vannkraft.

  • For vannkraft inntrer en grunnrenteskatt på 37 prosent i tillegg til den vanlige selskapsskatten (22%) når kraftverket har en generator som overskrider effekt på 10 Megavolt ampere.

  • For oljenæringen kalles det petroleumsskatt, og beregnes til 54 prosent. Dette kommer i tillegg til selskapsskatten på 24 prosent. Totalt betaler sokkelselskapene da 78 prosent skatt.

Kilde: Store Norske Leksikon, Energifakta Norge, Norsk Petroleum

NRK har tidligere også skrevet om kraftverket i Eidsfossen.

I Norge er det hovedsakelig oljeutvinning og vannkraft som får grunnrenteskatt, men i senere tid har det også vært diskutert hvorvidt oppdrettsnæringen bør innlemmes her.

For vannkraftverkene som produserer nok strøm til å utløse grunnrente, betyr det en ekstraskatt på 37 prosent, i tillegg til den vanlige selskapsskatten på 22 prosent.

– Vi ville gjerne utnytte potensialet i elva, men når det ikke er lønnsomt så kunne vi ikke gjøre det. Vi kunne produsert 30-40 prosent mer strøm - altså opptil 80 GWh, men da ville beskatningen ha blitt så sterk fra første GWh at vi ikke hadde hatt økonomi til å drive, sier Myklebust.

Full produksjon kunne gitt strøm til opptil 2000 ekstra husstander i området.

Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) opplyser til TV 2 at det er 16 vannkraftverk i Norge som produserer med effekt mellom 9 og 9,9 megawatt.

Alle disse opererer dermed tett opptil grensen som utløser grunnrenteskatt.

STRØMLEVERANDØRER: De 16 vannkraftverkene som produserer mellom 9 og 9,9 megawatt er spredt over hele Norge. Disse opererer tett oppunder grensen på 10 MW som utløser grunnrenteskatt. Foto: Geir Johnny Huneide / Jonas Pedersen.
STRØMLEVERANDØRER: De 16 vannkraftverkene som produserer mellom 9 og 9,9 megawatt er spredt over hele Norge. Disse opererer tett oppunder grensen på 10 MW som utløser grunnrenteskatt. Foto: Geir Johnny Huneide / Jonas Pedersen.

– Et paradoks

Styrelederen mener det er rart at beskatningen skal være så hard for mindre kraftverk.

Dette, særlig i en tid med kaldt vær, høye strømpriser og stort behov for strøm.

– Det er et paradoks når vi skal inn i det grønne skiftet. Vi trenger mer strøm, og vannkraft-produksjonen er noe av det mest miljøvennlige man kan ha. Eidsfossen er et allerede utbygd vassdrag, og da burde en utnyttet potensialet som var her, sier Myklebust.

NYKJØPT: Dette er den nye generatoren ved Eidsfossen som sto klar i 2020. Denne har makseffekt på 10 megawatt, og ligger dermed tett opptil grensen for grunnrenteskatt uten at man utløser den. Foto: Ivar Lid Riise / TV 2
NYKJØPT: Dette er den nye generatoren ved Eidsfossen som sto klar i 2020. Denne har makseffekt på 10 megawatt, og ligger dermed tett opptil grensen for grunnrenteskatt uten at man utløser den. Foto: Ivar Lid Riise / TV 2

Energi Norge: – Uheldig

Avdelingsdirektør Eivind Heløe i interesseorganisasjonen Energi Norge sier til TV 2 at det ikke ville utgjort all verdens forskjell hvis disse 16 vannkraftverkene produserte litt mer strøm.

Likevel synes han det er uheldig hvis skattesystemet hindrer full utnyttelse av strømproduksjonen i norske elver.

– Med den knappe strømsituasjonen som er nå, synliggjør dette en uheldig bivirkning av skattesystemet som man lett kunne gjort noe med, sier Heløe.

Direktøren mener man eksempelvis kunne gitt et bunnfradrag og lav beskatning for de 10 første megawattene, og deretter en normal storkraft-beskatning på alt over dette.

– Da vil man unngå at kraftprodusentene tilpasser seg skattesystemet og produserer mindre enn de egentlig kan, sier han.

RÅD: Avdelingsdirektør Eivind Heløe i interesseorganisasjonen Energi Norge mener det er uheldig hvis skattesystemet hindrer nødvendig kraftproduksjon. Foto: Christine Skarstein Olsen / TV 2
RÅD: Avdelingsdirektør Eivind Heløe i interesseorganisasjonen Energi Norge mener det er uheldig hvis skattesystemet hindrer nødvendig kraftproduksjon. Foto: Christine Skarstein Olsen / TV 2

Foreslår alternativ

Ordfører Leidulf Gloppestad i Gloppen kommune mener det er riktig å skattlegge bruk av naturressurser, men sier dagens skattesystem må endres.

– Det er greit at grensen må gå et sted, men at den skal ligge på akkurat 10 MW blir rart for meg. Det blir som at man i privatøkonomien måtte ha betalt toppskatt fra første krone så fort man bikker over grensen, og ingenting hvis man er rett under, sier ordføreren og legger til:

ØNSKER ENDRING: Gloppen-ordfører Leidulf Gloppestad mener skattesystemet også må tilpasses de mindre kraftverkene. Foto: Foto: Siv K. Haugen
ØNSKER ENDRING: Gloppen-ordfører Leidulf Gloppestad mener skattesystemet også må tilpasses de mindre kraftverkene. Foto: Foto: Siv K. Haugen

– Det bør gå an å finne ordninger for kraftverkene slik at man får en skattlegging som gjør at de kan generere den produksjonen vi er tjent med at de har, sier han.

Som alternativ til den absolutte grensen på 10 MW, foreslår ordføreren en mer glidende overgang og ulike skatteterskler som trer i kraft på ulike nivåer av strømproduksjonen.

Styreleder Myklebust ønsker nettopp en trinnvis innføring av grunnrenteskatten, fremfor en absolutt grense slik det er i dag.

– Jeg synes det burde være mulig å innføre en slik ordning. Vi er ikke alene i denne situasjonen, sier Myklebust.

100 ÅR: Eidsfossen kraftverk har produsert strøm til området siden 1917. Kraftverket ble modifisert i 1968, 2008 og 2020, og eies av Gloppen Energi AS som har driftsavtale med Sogn og Fjordane Energi. Foto: Geir Johnny Huneide / TV 2
100 ÅR: Eidsfossen kraftverk har produsert strøm til området siden 1917. Kraftverket ble modifisert i 1968, 2008 og 2020, og eies av Gloppen Energi AS som har driftsavtale med Sogn og Fjordane Energi. Foto: Geir Johnny Huneide / TV 2

– Se på galskapen på nytt

Det er Finansdepartementet som svarer for skattleggingen av vannkraftverkene.

I likhet med finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), er også ordfører Gloppestad fra Senterpartiet.

Nå har ordføreren én klar melding til sin partifelle.

– Mitt ønske for det nye året er at noen i Finansdepartementet ser på denne galskapen på nytt, og prøver å finne en løsning som stimulerer til å få hentet ut den krafta som vi har gitt konsesjon til å få bygd rundtomkring. Dette tror jeg finansministeren ser at det går an å endre på.

Vil vurdere justeringer

Statssekretær Lars Vangen (Sp) i Finansdepartementet skriver i en epost til TV 2 at beskatning av vannkraft er et viktig tema for regjeringen, og at de vil se på saken.

– Strøm er et fellesgode i Norge. Det er et mål for regjeringen at vi fremover skal ha rimelig norsk kraft. Derfor vil vi øke norsk vannkraftproduksjon, både ved fornyelse av eksisterende vannkraftanlegg og ved å legge til rette for mer småkraft, skriver Vangen, og legger til:

STRØM: Vannkraft er mildt sagt en betydelig bidragsyter til strømmen i norske hjem. Nå viser det seg at en rekke vannkraftverk kunne produsert enda mer. Foto: Aage Aune / TV 2
STRØM: Vannkraft er mildt sagt en betydelig bidragsyter til strømmen i norske hjem. Nå viser det seg at en rekke vannkraftverk kunne produsert enda mer. Foto: Aage Aune / TV 2

– Vi vil vurdere om det kan gjøres justeringer i regelverket som vil kunne utløse mer lønnsom kraft. Skattelegging av vannkraft er en av tingene vi vil gå grundig inn i.

Ingen enkel løsning

Det har ikke lyktes TV 2 å få en direkte kommentar fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i saken.

Likevel – under spørretimen på Stortinget forrige uke, fikk Vedum spørsmål fra Frps Helge André Njåstad om regjeringen vurderer å endre beskatningen av vannkraft.

Spørsmålet var presis det samme som stilles i denne artikkelen – om regjeringen vil justere skattereglene for å unngå ulønnsom drift for anleggene som nå har lagt seg rett under 10 MW.

Fra Stortingets talerstol, sier Vedum at regjeringen legger stor vekt på tilgang til ren og rimelig kraft, og at dette arbeidet er høyt prioritert.

– Vi ønsker å legge til rette for mer kraftproduksjon, blant annet for å dempe virkningen av høye strømpriser i Norge. Regjeringen vil komme tilbake til dette spørsmålet i kommende statsbudsjetter. Skattlegging av vannkraft er en av tingene vi vil gå grundig inn i og se hva vi kan gjøre for å få enda mer utbygging, sier finansministeren.

SVARTE STORTINGET: Sist onsdag fikk finansminister Trygve Slagsvold Vedum spørsmål om beskatningen av vannkraftverk. Foto: Ole Berg-Rusten
SVARTE STORTINGET: Sist onsdag fikk finansminister Trygve Slagsvold Vedum spørsmål om beskatningen av vannkraftverk. Foto: Ole Berg-Rusten

Avviser skattekutt

Men selv om regjeringen sier de skal gjennomgå reglene, understreker Vedum at de ikke har noe mål om å gi skattekutt til kraftbransjen.

– Målet er å gi skatte- og avgiftskutt til folk flest. Det er ikke slik at nå når strømprisen er spesielt høy, så er det enda viktigere å gi skattekutt til deler av kraftbransjen. Hvis det kommer anlegg over 10 MW, så er det ofte anlegg som er i mange hundremillionersklassen i investering, og det er ikke der skattekuttene skal gå, sier finansministeren.

– Derfor prioriterte vi å gi skattekutt på elavgiften som vi reduserte med 47 prosent, som kommer alle til gode.

Relatert