KARANTENEKAOS: Midt i oppussingsprosjektet fikk Linnea (13) påvist omikronsmitte, og hele familien på fem må bruke det ene soverommet som spisested, kontor og hjemmeskole. Foto: Privat

Familie på fem karantenefast på 12 kvadrat: – Et salig kaos

Da hurtigtesten plutselig viste to streker, måtte familien tenke kreativt.

Med seks dager igjen til julaften, er det mange som går rundt og kjenner på karantenefrykt.

Frykt for å få smitte i hus. Frykt for at hele familien havner i karantene. Frykt for at juleplanene blir ramponert av omikron.

Om du er en av dem som kjenner på disse følelsene, bør du lese videre.

Bank i bordet

Under middagen for en drøy uke siden banket Astrid (46) i bordet hjemme på Nesodden, og takket for at de ikke hadde fått den nye virusvarianten i hus.

Det skulle hun kanskje ikke ha gjort.

Dagen etter måtte datteren på 13 testes, da det var oppdaget et tilfelle av omikron-smitte på danseskolen hun går på.

EVIG OPTIMIST: Astrid Valen-Utvik er glad hun er en optimist når hele familien nå sitter karantenefast. Foto: Eide Foto
EVIG OPTIMIST: Astrid Valen-Utvik er glad hun er en optimist når hele familien nå sitter karantenefast. Foto: Eide Foto

Hurtigtestene, som vi alle har stiftet nær bekjentskap med den siste tiden, måtte fram nok en gang.

– Vi har tatt så mange hurtigtester med negativt svar gjennom pandemien, at vi nesten lurte på om de virket. Men denne gangen kom det vanvittig raskt fram to streker, sier Astrid Valen-Utvik.

Det var ingen tvil. Testen var positiv. 13-åringen måtte isoleres og resten av familien måtte i karantene.

Slik bruker du hurtigtesten riktig

Hus på hodet

Dette er det jo mange, i vårt langstrakte land, som opplever nå om dagen. Men ikke alle må isolere seg i et hus som står fullstendig på hodet.

Familien Valen-Utvik står midt oppi et oppussingsprosjekt, der verken kjøkken, stue eller spisestue er mulig å ta i bruk.

Å måtte isolere en familie på fem, pluss hund, i et hus uten kjøkken eller stue kunne ha tatt motet fra de fleste.

Men ikke denne familien.

LEVERANSE: Rykende ferske middagsretter er blitt levert på døra. Foto: Privat
LEVERANSE: Rykende ferske middagsretter er blitt levert på døra. Foto: Privat

– Jeg er nok født optimist. Enkelte mener til og med jeg er litt for positiv til tider, men ting blir ikke bedre av at vi sutrer. Hodet mitt gikk raskt over til å se på denne spesielle situasjonen som et slags prosjekt, sier 46-åringen og ler.

Den som ikke lo fullt så høyt var deres 13 år gamle datter, som følte skyld for å ha blitt smittet, at familien måtte i karantene og at hun ødela jula.

– Men etter en lang og god prat, der vi trygget henne på at hvem som helst kan bli smittet hvor som helst, og at det aldri er noens feil, forsvant skyldfølelsen.

– Et salig kaos

Da smitten var et faktum var Astrids første tanke å isolere datteren fra resten av familien. Men når huset er et eneste oppussingskaos, slo hun og ektemannen fort fra seg den tanken.

– Vi fikk beskjed fra smittesporerne at arbeidsfolkene vi hadde i hus kunne fortsette oppussingen, så lenge de holdt avstand til oss. Dermed var det bare å samle hele familien på soverommet vårt, sier Astrid og humrer mens hun rister på hodet.

TORSK I SENGA: Torskemiddagen må inntas i senga, midt i alt kaoset, mens Lucky ligger lydig ved fotenden. Foto: Privat
TORSK I SENGA: Torskemiddagen må inntas i senga, midt i alt kaoset, mens Lucky ligger lydig ved fotenden. Foto: Privat

Og soverommet deres på 12 kvadratmeter fungerer nå som hjemmekontor for Astrid og mannen Glenn, samt hjemmeskole for barna på 13, 16 og 18 år.

Mellom alle eskene med ting, som vanligvis står i stua og på kjøkkenet, printer, krimskrams og julepakker, bunkrer familien seg på plass i dobbeltsenga der de spiser middag, har hjemmetentamen og utfører dagens arbeidsoppgaver.

– Det er et salig kaos, det kan jeg skrive under på. Men vi gjør det beste utav situasjonen, sier Astrid.

Har grått hver dag

Hun innrømmer at hun har grått nesten hver eneste dag denne uka, men ikke fordi situasjonen er håpløs.

– Jeg griner fordi jeg blir helt satt ut hvor mye kjærlighet og støtte vi får fra de rundt oss, sier Astrid.

Foreldrene hennes, som bor vegg i vegg, har kokt middager og satt på trappa. Naboer har tilbudt seg å lufte hunden. Venner har spurt om de skal handle julepakker for dem, andre sender dem oppmuntrings-muffins og annet kos.

– Jeg er blitt helt satt ut av omtanken. Det har også fått meg til å tenke på hvor heldige vi er, som har så mange rundt oss. Men også på dem som havner i en slik situasjon når de ikke har et nettverk som stiller opp. Uansett om vi nå er isolert i dette kaoset, så har vi ingen grunn til å klage, sprudler 46-åringen.

Spent på jula

Mens de sitter tettpakket i dobbeltsenga er familien nå spent på hvordan jula blir, om de da fortsatt er i karantene.

TESTKØ: Astrid og datteren Linnea (13) i kø for PCR-testing. Nå krysser de fingrer for karantenefri jul. Foto: Privat
TESTKØ: Astrid og datteren Linnea (13) i kø for PCR-testing. Nå krysser de fingrer for karantenefri jul. Foto: Privat

Smittesporerne sa først at de måtte være i karantene til 29. desember, men torsdag fikk de beskjed om at de kan være ute av karantene raskere om alle nå tester negativt.

Fredag tok hele familien PCR-test, og nå krysser de alt de har mens de venter på svaret.

– Enten blir det pinnekjøtt og feiring hos søsteren min, nedi bakken her, ellers kommer hun opp med pinnekjøttet til isolerte oss. Jul blir det uansett.

Ekspertens tips

Med skyhøye smittetall, pandemitretthet og mange usikkerhetsmoment inn mot jul, er det helt naturlig at mange kjenner på en fryktfølelse og negative tanker.

Psykolog og lykkeforsker, Ragnhild Bang Nes, ved Folkehelseinstituttet sier at det er flere ting du selv kan gjøre for å skyve frykten til side og lete etter lyspunkt i eget liv – akkurat som familien Valen-Utvik gjør.

– De fleste hverdager, omikron eller ikke, er fylt med kjedelige gjøremål, mismot og mas. Men i de aller fleste sitt liv er det små lyspunkt –solskinnsøyeblikk, som det ofte er lett å overse, men som det er så viktig å holde fast i. Det handler om bevisstgjøring om hva som faktisk er positivt i sitt eget liv, sier Nes.

Psykolog og lykkeforsker, Ragnhild Bang Nes, ber oss alle lete etter solskinnsøyeblikkene i hverdagen. Foto: Privat
Psykolog og lykkeforsker, Ragnhild Bang Nes, ber oss alle lete etter solskinnsøyeblikkene i hverdagen. Foto: Privat

Hun oppfordrer oss alle til å gå på leting etter lyspunkt i hverdagen.

– Bittesmå ting som å tenne et lys, snike seg til en time på en benk og kjenne desembersola i ansiktet, nyte smaken av en appelsinscones og lukten av jul. Slike små lysglimt teller og er viktige, de løfter humøret og styrker helsen sier forskeren og psykologen.

Superlykketriks

Forskning viser at hygge er en effektiv motgift når er en bekymret og nedfor. Når vi opplever noe hyggelig senkes skuldre og stress, samt at smerte dempes.

– Har man det virkelig tungt er det ofte irriterende å høre folk som sier at man skal se lysere på livet. Det er ikke alltid like lett å tenke seg glad, det er ofte lettere å gjøre seg glad, sier Nes.

Hun tenker da på de fem hverdagsglede-aktivitetene. Fem konkrete ting man kan gjøre som er bevist at fører til økt livskvalitet og glede.

  • Å knytte bånd - Ringe noen, legge planer med noen, nikke til folk når man går tur. Både tette og løsere relasjoner knytter oss tettere sammen og fører til glede.
  • Være fysisk aktiv - Gå en tur i naturen, eller om man er i isolasjon: skru opp musikken og danse rundt i stua.
  • Være oppmerksom og tilstede - Mindfullnes-tiltak har god effekt på humøret. Det kan være så enkelt som å være tilstede i det man opplever, ta en daglig sansereise gjennom lukt, lyd og smak. Oppmerksomt nærvær i hverdagen er minst like bra som meditasjonskurs.
  • Å lære nye ting – Vi er nysgjerrige av natur og lærehungrige vesen. Å lære noe nytt kan være å bli kjent med en annen musikksjanger, finne ut hvordan en flue puster eller gjøre en vri på den klassiske julematen.
  • Å gi og bidra - Generøsitet er en rik kilde til å ha det godt. Vi blir lykkeligere av å gi enn å få, givergleden ligger i nervesystemet vårt.

– Ved å ta i bruk disse bivirkningsfrie lykkeaktivitetene har du verktøy til å trene deg på å se mer positivt på pandemien, jula og livet generelt, sier psykologen.

Relatert