NYTT LIV: Aleksandra Kulczycka gir gamle møbler nytt liv. Foto: Privat
NYTT LIV: Aleksandra Kulczycka gir gamle møbler nytt liv. Foto: Privat

Da Aleksandra kjøpte bolig, oppdaget hun plutselig noe hun kunne leve av

Etter å ha oppdaget at det var et marked for å selge tingene hun fikset, tok Aleksandra steget og sa opp jobben som danselærer.

Etter å ha bodd i en leid leilighet i lang tid, kjøpte Aleksandra Kulczycka (38) og samboeren i 2014 egen bolig i Trondheim. Da de flyttet ut fra den møblerte leiligheten de leide, oppdaget de at de manglet så å si alt av møbler for å fylle sitt nye hjem.

– Vi var blakke, så vi lånte bil og henger og kjøpte møbler på Fretex. Masse stygge møbler som jeg tenkte jeg kunne male og re-designe, forteller Kulczycka.

38-åringen, som flyttet til Norge fra Polen i 2009, fylte så huset med møbler hun hadde gitt nytt liv etter at andre hadde gitt dem fra seg. Men da hvert rom var innredet og klart, innså 38-åringen at det var blitt en kjær hobby å gi det andre så på som gammelt skrot en «make over».

– Jeg ble hektet, og postet noen før- og etter-bilder på Facebook. Etter hvert sa vennene mine at jeg måtte lage meg en egen nettside for å vise frem møblene, og da gjorde jeg det.

Dermed var siden «Aleksandra's Furniture» opprettet.

Les Innovasjon Norges tips til deg som drømmer om å skape din egen arbeidsplass lenger ned i artikkelen.

FURU: Ifølge Aleksandra Kulczycka er furukommoder møbler som kan bli til noe i nesten hvilken stil som helst. Dette er et før- og etter-bilde av en kommode hun har fikset opp. Foto: Privat
FURU: Ifølge Aleksandra Kulczycka er furukommoder møbler som kan bli til noe i nesten hvilken stil som helst. Dette er et før- og etter-bilde av en kommode hun har fikset opp. Foto: Privat

Fikk henvendelser fra andre

Samtidig som hun jobbet som danselærer i Trondheim, begynte Kulczycka i 2015 å selge møblene hun hadde fikset og redesignet.

KREATIV: Aleksandra sier hun alltid har vært glad i å lage ting, men det var først for noen år siden at hun begynte å tjene penger på det. Foto: Privat
KREATIV: Aleksandra sier hun alltid har vært glad i å lage ting, men det var først for noen år siden at hun begynte å tjene penger på det. Foto: Privat

– Jeg lagde kanskje én ting i uken, bare som en hobby. Og så solgte jeg den. Men i 2016 sa jeg opp jobben og begynte å jobbe med «Aleksandra's Furniture» på fulltid, forteller hun.

Dermed ble dansestudioet byttet ut med et lite rom fylt med tekstiler, maling og andre ting som 38-åringen bruker til å gjøre møblene unike. Senere har Kulczycka flyttet til et større hus hvor hun har sitt eget verksted.

Tingene hun fikser har hun som regel funnet under «Gis bort» på Finn.no. Det gjør at hun ofte må kjøre rundt og samle inn møbler. Her forteller hun at samboeren bidrar kraftig, både med kjøring og bærehjelp.

Da TV 2 tidligere i år spurte ekspertene om hva de mener er de viktigste klimatiltakene de fire neste årene, var ett av svarene omstillingen til en mer sirkulær økonomi. Det innebærer at forbrukerne må kjøpe færre nye ting, ha dem lengst mulig og at materialene til slutt må gjenbrukes.

Kulczycka får selv glede av å se andres søppel få muligheten til å leve videre hos noen som faktisk vil ha dem og sette pris på dem.

– Jeg liker å se på møblene jeg samler inn som håpløse tilfeller som jeg prøver å gi nytt liv. Jeg liker ikke å endre på fine ting, så derfor fikser jeg opp ting som i utgangspunktet ikke er verdt noe, sier hun.

Hun trekker blant annet frem furukommoder som møbler som kan bli «nesten hva som helst». Ellers forsøker hun som regel å holde seg til stilen møbelet i utgangspunktet har.

Her er noen eksempler på ting «Aleksandra's Furniture» har fikset opp. Alle foto: Privat
Her er noen eksempler på ting «Aleksandra's Furniture» har fikset opp. Alle foto: Privat
Her er noen eksempler på ting «Aleksandra's Furniture» har fikset opp. Alle foto: Privat
Her er noen eksempler på ting «Aleksandra's Furniture» har fikset opp. Alle foto: Privat
Her er noen eksempler på ting «Aleksandra's Furniture» har fikset opp. Alle foto: Privat
Her er noen eksempler på ting «Aleksandra's Furniture» har fikset opp. Alle foto: Privat
Her er noen eksempler på ting «Aleksandra's Furniture» har fikset opp. Alle foto: Privat
Her er noen eksempler på ting «Aleksandra's Furniture» har fikset opp. Alle foto: Privat

5-15 timer per møbel

Etter at flere og flere fikk øyene opp for arbeidet hennes, begynte 38-åringen også å få inn kundebestillinger fra folk med møbler de ønsket å fikse og redesigne.

– Nå er det cirka 50/50. Noen måneder jobber jeg bare med kundebestillinger, mens andre måneder jobber jeg mindre med det.

– Du kan leve av å kun fikse opp og selge møbler på Finn?

GOD HJELPER: Aleksandra får mye hjelp til bæring og kjøring av samboeren Steinar Haram. Foto: Privat
GOD HJELPER: Aleksandra får mye hjelp til bæring og kjøring av samboeren Steinar Haram. Foto: Privat

– Ja. Det er ikke veldig mye penger, men akkurat passelig for meg. Jeg jobber så mye jeg vil, og trenger ikke så mye penger, men jeg styrer på en måte selv hvor mye jeg vil tjene. Det varierer fra måned til måned hva jeg tjener.

Hvor mye hun tjener per møbel kommer an på størrelsen og flere andre faktorer, men Kulczycka forteller at det meste hun selger på Finn koster mellom 3500 og 5000 kroner.

– Det som tar aller mest tid, er jo at malingen skal tørke. Men uten å regne med den tiden, så bruker jeg et sted mellom fem og 15 timer på et møbel.

– Er det lett å få solgt møblene?

– Noen ganger forsvinner de på få timer, andre ganger kan det gå måneder. Men alt selger til slutt.

I løpet av ett år fikser hun opp mellom 200 og 250 gjenstander. Til sammen har hun gitt nytt liv til over 1000 gjenstander.

– Jeg fikset flere i begynnelsen, jeg har nok blitt litt latere. Men jeg jobber nå mer med større møbler enn jeg gjorde før, og de tar mer tid. I begynnelsen jobbet jeg mest med småting.

FAVORITTEN: Transformasjonen av dette kjøkkenet er Kulczyckas favorittprosjekt. Foto: Privat
FAVORITTEN: Transformasjonen av dette kjøkkenet er Kulczyckas favorittprosjekt. Foto: Privat

Sjekket om det ga «økonomisk mening»

På spørsmål om hvilken «make over» hun er mest fornøyd med, trekker Kulczycka frem kjøkkenet til samboerens farmor.

– Både jeg og samboeren min jobbet på det, og hun var bare så fornøyd. Det ble en veldig stor forskjell, og det var veldig koselig å jobbe hos henne. Så jeg tror det er mitt favorittprosjekt.

38-åringen beskriver jobbhverdagen som selvstendig næringsdrivende som en avslappet måte å leve på.

Tips for deg som drømmer om å starte eget

Her er Innovasjon Norges fire tips til deg som drømmer om å skape din egen arbeidsplass:

  • Test og valider ideen din. Drømmer du om å starte en restaurant, snakk med andre som driver restaurant. De kan gi deg viktig informasjon om leverandører, markedsbetingelser, og andre forhold som er verdt å være klar over. Sjekk også med andre, for eksempel banken din hvordan bransjen som sådan går.

  • Vær aktivt lærende. Lær deg om entreprenørskap, markedsføring, kommunikasjon og relasjonsbygging. Det er mange ting du kan sette ut til andre, men markedsføring, kommunikasjon, og å bygge relasjoner til kunder er det en stor fordel å ha innsikt i selv. Vi ser at mange oppstartselskaper sliter fordi de er mest opptatt av produktet, og undervurderer viktigheten av salg.

  • Start opp mens du fortsatt har en annen jobb. Dersom du har tryggheten ved fortsatt å stå i en annen jobb, kan du behandle oppstarten mer som en læringsreise. Selv om oppstarten ikke lykkes, har du fortsatt bygget opp viktig kompetanse som du kan ha glede av i din videre karriere.

  • Ikke vær redd for endring. Gode bedrifter endrer seg over tid. Du må være forberedt på å endre deg i takt med kundene. Bedriften din bør endre seg kontinuerlig hvis den skal lykkes over tid.

– Det er fantastisk. Jeg jobbet mye med mennesker som danselærer, og det var fint. Men det tok også mye energi, men nå trenger jeg ikke ta på meg fine klær eller sminke meg. Jeg bare går rundt i joggebuksa med maling på, og det synes jeg er veldig fint.

Kulczycka forteller at hun har startet for seg selv flere ganger, og at hun hver gang har beholdt den gamle jobben sin mens hun starter opp.

– Slik har jeg kunnet forsikre meg om at det ga økonomisk mening før jeg gikk inn i det for fullt. Det har funket for meg.

– Blitt enklere å starte for seg selv

Innovasjon Norge hjelper hver dag norske bedrifter ut i livet. Direktør for kommersialisering og vekst, Anette Mellby, forteller at det det er langt flere som starter for seg selv i dag, sammenlignet med for ti år siden.

– Forklaringen er blant annet at det både er blitt vanligere og enklere å starte for seg selv. Det betyr ikke at det å starte et selskaper som lykkes over tid er enkelt. Ifølge tall fra SSB overlever kun 27 prosent av oppstartsbedriftene etter fem år. Og at de overlever er ikke nødvendigvis ensbetydende med at de lykkes, sier Mellby til TV 2.

– Hvis man drømmer om å leve av hobbyen sin, hvilke muligheter må man se etter for å vurdere om det er mulig?

– Det er viktig å vurdere og teste om problemet man søker å løse er viktig nok til at folk er villige til å betale for det. Samtidig er det smart undersøke hvordan andre aktører i markedet løser problemet.

– Du bør også ta stilling til hvor kritisk det er at problemet løses. Er det «nice to have» eller «must have»? Til sist handler det om motivasjon. Hvor motivert er du som grunder for å løse problemet? Å grunde et selskap er et krevende løp som forutsetter utholdenhet gjennom mange faser.

Det finnes en mulighet i å søke Innovasjon Norge om «Markedsavklaringstilskudd» for dem som er i tvil om ideen deres er god nok.

– Tilskuddet skal brukes til å teste om det eksisterer betalingsvillig marked for løsningen din. Det stilles imidlertid et sett av krav for å kvalifisere for ordningen. Ett av dem er at løsningen man søker støtte til må representere noe vesentlig nytt i markedet, et annet er at prosjektet må ha betydelig potensiale for verdiskapning og vekst. Man kan altså ikke søke støtte for å opprette en frisørsalong eller lignende.

Her er Innovasjon Norges punkter med ting man bør tenke over før man starter opp for seg selv:

  1. Gjør grundig research. Skaff deg innsikt om markedet, samt oversikt over aktører som opererer i markedet i dag – og fremover.
  2. Definer målgruppen. Vit hvem du retter deg mot. En tydelig definert målgruppe gjør det enklere å skaffe nye og beholde eksisterende kunder.
  3. Sett tydelige mål, tenk stort og rigg bedriften tidlig for ambisjonsnivået du sikter deg inn mot
  4. Tenk på det du gjør som forretning. Hold orden på inntekter og utgifter. Hold egen økonomi og bedriftens økonomi atskilt.
  5. Skaff deg oversikt over finanseringen. Lag en plan over hvordan du vil finansiere oppstartskostnaden, enten det skjer ved hjelp av egne midler, med støtte fra venner og familie, eller ved lån fra bank eller lignende.
  6. Lag en forretningsplan. Still deg spørsmål som «hva kjennetegner bedriften?», «hva kjennetegner produktene?», «hvem er kunden?», «hva kjennetegner markedet?» osv. Jo mer du jobber med forretningsplanen, dess mer trygg blir du på å sette den ut i livet.
  7. Forstå risikoen. Å starte opp et selskap involverer alltid en viss grad av risiko, vær ærlig med deg selv og dine forretningspartnere om denne risikoen. Dette kan også hjelpe deg med å jobbe proaktivt for å redusere risikoen.
  8. Lær av andre. Skaff deg mentorer som har lykkes og som du kan lære av.

Relatert