Sentralbanksjef Øystein Olsen forklarer hvorfor renta skal opp. Foto: Martin Leigland / TV 2
Sentralbanksjef Øystein Olsen forklarer hvorfor renta skal opp. Foto: Martin Leigland / TV 2

Norges Bank setter opp renta: – Tror mange er bekymret nå

Norges Bank hadde tidligere varslet at styringsrenta skulle opp i desember, men på grunn av den siste tidens smitteutvikling var det usikkert om sentralbanken ville følge planen.

Torsdag formiddag annonserte Norges Bank sin seneste beslutning om styringsrenta. Der ble det klart at sentralbanken hever styringsrenten fra 0,25 prosent til 0,5 prosent.

– Oppgangen i norsk økonomi har fortsatt. Arbeidsledigheten har falt videre, og kapasitetsutnyttingen anslås å være over et normalt nivå, skriver Norges Bank i en pressemelding om avgjørelsen.

Norges Bank annonserer renteøkning. Foto: Martin Leigland / TV 2
Norges Bank annonserer renteøkning. Foto: Martin Leigland / TV 2

Sentralbanken påpeker at antall nye smittede og koronarelaterte sykehusinnleggelser de siste ukene har økt til de høyeste nivåene så langt i pandemien.

– Smitteøkningen og omfattende smitteverntiltak ventes å dempe aktiviteten den nærmeste tiden. Når smitten etter hvert avtar og tiltakene lettes på, vil den økonomiske oppgangen trolig fortsette, skriver Norges Bank.

Styringsrente:

Kort forklart er styringsrenten den renten som bankene får på sine innskudd i Norges Bank. Det å gjøre endringer i styringsrenten er et av de viktigste virkemidlene Norges Bank har for å kontrollere norsk økonomi, og det påvirker også deg direkte.

Særlig blir du påvirket dersom du har eller tenker å ta opp boliglån. Noe av det som er mest merkbart for nordmenn når styringsrenten heves, er nemlig at boliglånet blir dyrere.

En renteøkning er egentlig et signal om at det går bra med norsk økonomi, og kan for eksempel føre til høyere lønnsvekst.

Kort tid etter koronapandemien traff Norge våren 2020, satte Norges Bank styringsrenten ned til historisk lave null prosent.

– Stor usikkerhet

Da pandemien inntraff våren 2020, valgte Norges Bank å sette styringsrenta ned til null prosent. 23. september i år satte sentralbanken opp renta til 0,25 prosent, etter lovende utsikter som følge av høy vaksinasjonsgrad og lav smitte.

– Normaliseringen av økonomien tilsier at det nå er riktig å starte en gradvis normalisering av styringsrenten. Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt videre opp i desember, sa sentralbanksjef Øystein Olsen etter renteøkningen i september.

På grunn av økende økonomisk usikkerhet som følge av strenge tiltak for å bekjempe koronaviruset, var ekspertene usikre på hvorvidt Norges Bank ville gjennomføre den varslede renteøkningen i desember.

– Det er stor usikkerhet om det videre forløpet for pandemien og virkningene på økonomien. Men blir den økonomiske utviklingen om lag slik vi nå ser for oss, vil renten mest sannsynlig settes videre opp i mars, sier Olsen etter torsdagens renteøkning.

Kan bli satt enda raskere opp

I begrunnelsen for renteøkningen skriver Norges Bank at komiteen var opptatt av hvordan pandemien og behovet for smitteverntiltak vil påvirke økonomien fremover.

– Blir det behov for flere eller mer varige tiltak som bremser den økonomiske aktiviteten utover våren neste år, kan den videre renteoppgangen bli skjøvet ut i tid.

Komiteen var også opptatt av at kapasitetsbegrensninger i økonomien og vedvarende prispress internasjonalt kan gi høyere lønns- og prisvekst her hjemme enn anslått.

– Blir det utsikter til mer varig høy prisvekst, kan renten bli satt raskere opp.

– Tror mange er bekymret nå

Forbrukerøkonom Thea Olsen i Danske Bank peker på at mange nordmenn nå har det økonomisk tungt, med høye strømpriser, økende rente, høye bensinpriser, dyrere mat og en julefeiring som byr på utgifter.

Forbrukerøkonom Thea Olsen i Danske Bank. Foto: Danske Bank / Sturlason
Forbrukerøkonom Thea Olsen i Danske Bank. Foto: Danske Bank / Sturlason

– De som har trygg og god økonomi vil takle denne renteøkningen bra. Men vi har sett og hørt historier flere ganger i vinter om hvor tøft det har vært for mange husholdninger å skulle håndtere de høye strømprisene, sier Olsen, og fortsetter:

– Da vet vi også at det er mange som vil ha utfordringer med å håndtere flere renteøkninger. Så jeg tror mange er bekymret nå, fordi de vet at de lever på randen av hva deres økonomi tåler.

Olsen mener denne høsten og vinteren har vært ekstra tøff for mange økonomisk. Pandemien og konsekvensene av den har ført til store økonomiske utfordringer for mange nordmenn.

– I disse tidene har vi for alvor sett viktigheten av en bufferkonto. En god bufferkonto vil definitivt være med på å bygge økonomisk trygghet hos den enkelte i tiden fremover.

Vær forberedt på flere renteøkninger

Forbrukerøkonomen sier mange denne høsten har vært flinke til å gå gjennom strømregningene sine og sette seg inn i vilkårene for de enkelte avtalene.

– Dette bør nordmenn nå også gjøre med sin egen privatøkonomi. Noen enkle justeringer i egen privatøkonomi kan utgjøre betydelige summer i besparelse, sier Olsen.

Hun tror folk gjør lurt i å ta høyde for at det vil komme flere renteøkninger det kommende året.

– Sett deg godt inn i hvilket utfall dette vil ha for din privatøkonomi. Mange har vært flinke til å gjøre nettopp dette når det gjelder strømregningen. Husk å gjøre dette med resten av privatøkonomien din også.

Bankene tar høyde for at låntaker skal kunne tåle en renteøkning på fem prosentpoeng, men det er uansett viktig at du selv er klar over hva dette faktisk innebærer.

– Sett deg godt inn i hvordan renteøkningen kan prege nettopp din økonomi, og gå gjennom betingelsene du har i din bank.

– Må belage oss på høyere renter

Administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund sier dagens rentebeslutning innebærer at husholdningenes kjøpekraft i boligmarkedet vil dempes gradvis i tiden som kommer.

Administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, Carl O. Geving. Foto: Joakim Karlsen
Administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, Carl O. Geving. Foto: Joakim Karlsen

– Dette er bra, fordi det bidrar til å dempe den usunne boligprisveksten som er utløst av historisk lave renter og færre forbruksmuligheter under pandemien, sier Geving, og fortsetter:

– Når inflasjonen ser ut til å feste seg på et høyere nivå og norsk økonomi er i vekst, må vi belage oss på høyere renter og en mer normal utvikling i boligmarkedet enn tilfellet har vært siden våren 2020.

Relatert