Nakstad og Forland svarer: Slik forklarer de nye strenge tiltak

Fagdirektør Frode Forland i FHI og assisterende helsedirektør Espen Nakstad svarer TV 2s lesere om hvorfor det er nødvendig med skjenkestopp, hvorfor skolene ikke stenger tross høyt smittetrykk, og om du kan ta turen innom pleiehjemmet i jula.

Omikronvarianten og et svært presset helsevesen har skapt en usikker jul for de fleste her til lands. Mandag denne uken innførte regjering svært inngripende og strenge tiltak frem til midten av januar.

Over 90 prosent av Norges befolkning over 18 år er vaksinert, og det er to måneder siden landet åpnet etter 562 dagers nedstegning.

TV 2s lesere har sendt inn ulike spørsmål angående de nye smitteverntiltakene. Assisterende helsedirektør, Espen Rostrup Nakstad og Fagdirektør i FHI, Frode Forland, svarte på noen av dem:

Skyhøy smitte – derfor stenges ikke skolene

– Lurer på hvorfor det ikke stenges ned i barnehager og skoler der smitten er stor? Nå er det straks juleferie uansett!, spør Sigrid Marie Skrindo fra Ål.

– Det er en politisk vurdering om man skal stenge eller ikke stenge, fordi dette har jo andre konsekvenser også utover det helsemessige. Det er masse smitte blant barn og unge. Det er et testregime i skolen hvor man tester for å fange opp smittetilfeller. Det er også nå besluttet av regjeringen at vi skal på et gult nivå i grunnskolen, og rødt nivå på videregående. Det er det man har landet på i denne omgang, men man vil vurdere dette fremover, svarer Nakstad.

TRYGGHET: Frode Forland peker på at at barn og unge har behov for å være på skolen for å lære, og den sosial trygghet det gir for utsatte barn. Foto: Lars Christian Økland / TV 2
TRYGGHET: Frode Forland peker på at at barn og unge har behov for å være på skolen for å lære, og den sosial trygghet det gir for utsatte barn. Foto: Lars Christian Økland / TV 2

Nakstad understeker at det er vanskelig å vurdere både forholdsmessighet i et korttidsperspektiv og et langtidsperspektiv i slike tilfeller.

– Man vil hele tiden ta hensyn til barn ut fra et korttidsperspektiv – hvilke konsekvenser det ville fått å få tidlig juleferie, og konsekvensene hvis det bidrar til langvarig smittespredning og mer inngripende tiltak senere.

– Hvordan kan dere hevde at skolestenging øker smitten? For hvis vi holder barna hjemme, så vil jo smitten gå ned?, spør Annette Vaa. Hun har flere barn i skolealder, og jobber selv på en skole.

– Det er fordi at vi har sett at når vi har stengt ned, så er det slik at ungene er sammen på fritiden. Vi har sett at smitten har vært mer knyttet til fritidsaktivitet enn organisert skoletid. Det er derfor vi har løftet til gult og rødt nivå når vi har høy smitte blant unge, sier Frode Forland.

Fagdirektøren tror at det, sammen med regelmessig testing, er mer effektivt enn å stenge ned.

Tilnærmet normal situasjon før omikron

– I sesongen 2017/18 var det innlagt 7600 pasienter med influensa og cirka 1400 dødsfall. Da ble det ingen nedstegning. Nå er det krise og nedstegning på 363 innlagte og cirka 1150 dødsfall. Lurer på, hva er forskjellen og grunnen til at dette er så mer alvorlig enn influensaen 2017/18?, spør Eva Salomonsen fra Stavanger.

– Det er spørsmål som egentlig forteller oss at vi er i en annen fase av pandemien nå. Før omikron kom var vi i slutten av deltafasen, som gjorde gjorde at vi kunne sammenligne oss med en normal influensasituasjon, svarer Forland.

Forland sier videre at smittsomheten og dødeligheten da var mer lik den vi har med influensa hvert år.

KONTROLL PÅ GRENSEN: Forland sier tiltakene og nedstengning har vært svært viktig, og viser til dødstallene i Sverige.– De fikk inn masse smitte i starten og har ikke disse tiltakene. Foto: Ole Martin Wold / NTB
KONTROLL PÅ GRENSEN: Forland sier tiltakene og nedstengning har vært svært viktig, og viser til dødstallene i Sverige.– De fikk inn masse smitte i starten og har ikke disse tiltakene. Foto: Ole Martin Wold / NTB

– Likevel er det press på sykehusene stort sett hver influensasesong, men det har ikke vært en vane å stenge ned. Så det er jo et tiltak som man har startet med under koronapandemien, først når man ikke var vaksinert, og nå når vi igjen fått et press på sykehuset.

– Men forstår du at det er vanskelig for folk når du ser bare på tallene for en influensasesong, hvor det ofte er over 1000 døde, som er rundt det vi har nå. Hvorfor er reglene så mye strengere nå enn under en vanlig influensa?

– Det er fordi vi hadde fått veldig mange flere døde hvis vi ikke hadde disse tiltakene og nedstenging. Sverige har jo cirka åtte ganger flere døde enn oss. Det er kanskje takket være disse tiltakene at vi ikke har åtte ganger den dødeligheten vi har nå, fortsetter Forland.

– Veldig utsatt for smitte

– Har ikke helt skjønt dette med skjenkestopp: Det må vel være bedre med drikking av alkohol i kontrollerte former på skjenkesteder enn det er med hjemmefester der mange samler seg og både sprer smitte og forstyrrer naboen, spør Vigdis Borgund fra Førde.

– Vi er for så vidt redd for hjemmefester og den negative virkingen som det kan føre til fra skjenkestopp. Men vi har sett at særlig omikron smitter lett når mange mennesker er sammen tett. Bruk av alkohol på skjenkesteder fører gjerne til at folk kommer tettere, man dropper meteren, man bruker høyere stemme og det blir sang. Vi ser at den settingen er veldig utsatt for smitte, sier Forland.

– Man kan fortsatt ha 10 gjester hjemme på besøk i tillegg til hustandsmedlemmer. Det kan jo være en smittefare det?

– Det er viktig å huske på at det er summen av kontakt du har på en uke som er viktig nå. Og det at noen velger å feste hjemme, det betyr ikke at det ikke har effekt å begrense hvor mange som møtes for eksempel på julebord nå. Det er summen av tiltak som blir viktig. Jeg tror faktisk at ganske mange yngre mennesker er fornuftige og ikke vil havne i karantene i jula, og derfor er forsiktig med festing, er konklusjonen fra Nakstad.

Endrer alle «spilleregler»

– Det er mange som er ensomme i julen, er dere ikke bekymret for at flere blir ensomme dersom flere i skolen blir smittet og satt i karantene?, spør Monica Hille Andersen.

– Det er en grunn til at vi ønsker å få snu denne smittekurven og få smitteantallet til å gå nedover raskt. Det er som du sier, blir det mye smitte inn mot jul så blir det smitte i mange hjem og mange i karantene i jula. Det viktigste nå er å snu denne smittekurven, poengterer Nakstad.

Nakstad sier også at omikron-varianten kom på verst tenkelig tidspunkt, da vaksineringen med boosterdose gikk bedre enn forventet.

– Så hadde vi ikke fått omikron nå, så hadde sannsynligvis denne tredjedose-vaksinering gitt en god effekt gjennom vinteren, med færre innleggelser blant vaksinerte. Da kunne vi levd tilnærmet normalt. Men omikron endrer alle «spillereglene», så derfor må vi passe på å unngå nærkontakt med smittede samt følge råd og regler for å unngå karantene.

– Bør man unngå besøk på pleiehjem på julaften?, spør Mariann Aaby fra Sandefjord.

– Jeg tenker at man skal følge de rådene og reglene som gjelder. På sykehjem og helseinstitusjoner er det nå innskjerpet med rutiner og bruk av smittevernutstyr. Også er det lurt å ta tredje vaksinedose, siden det beskytter godt mot delta-varianten. Det ser også ut som den beskytter mot alvorlig sykdom fra omikronsmitte, sier Nakstad.

TENK DEG OM: Nakstad sier det ikke er et problem å besøke pleiehjem i jula, så fremt man følger råd og regler.– Hvis man er i karantene selv eller mistenker at det er smitte på gang i omgangskretsen sin, så er det lurt å være forsiktig, påpeker han. Foto: Frank May / NTB
TENK DEG OM: Nakstad sier det ikke er et problem å besøke pleiehjem i jula, så fremt man følger råd og regler.– Hvis man er i karantene selv eller mistenker at det er smitte på gang i omgangskretsen sin, så er det lurt å være forsiktig, påpeker han. Foto: Frank May / NTB

– Ikke bare smittevern

– Det jeg lurer på er forholdsmessigheten i dette nå når vi har høy vaksinasjonsgrad. Skulle gjerne hatt en liste med ulempene tiltak fører til, og en liste med ulemper mangel av tiltak medfører?, er spørsmålet fra Marianne Gløersen på Kongsvinger.

– Det er et helt sentralt begrep i smittevernloven. Tiltakene skal være nødvendige ut ifra en faglig vurdering, de skal være hensiktsmessige og forholdsmessige. Og da handler det om å gjøre disse avveiingene om hva som er fordeler og ulemper. Det er ikke smittevernet som gjelder, det er også arbeidsplasser, ensomhet og psykisk helse. Det og en rekke andre ting skal inn i disse vurderingene, sier Forland.

– De tar regjering på nasjonalt nivå og så er det kommunene som tar de på kommunalt nivå. Og gjennom hele pandemien så har vi hatt en rekke tiltak som har vært på kommunalt nivå der de som kjenner situasjonen best lokalt, er de som best kan gjennomføre disse forholdsmessige vurderingene, fortsetter fagdirektøren.

Slik bruker du hurtigtesten riktig:

Relatert