UKJENT SYKDOM: Lege Katharina Franz og ambulansesjåfør Andreas Hankel fra Tyskland jobber med å forflytte alvorlig syke koronapasienter 16. april 2020, få uker etter at sykdommen nådde Europa. REUTERS Foto: KAI PFAFFENBACH
UKJENT SYKDOM: Lege Katharina Franz og ambulansesjåfør Andreas Hankel fra Tyskland jobber med å forflytte alvorlig syke koronapasienter 16. april 2020, få uker etter at sykdommen nådde Europa. REUTERS Foto: KAI PFAFFENBACH

To år med pandemi og dette er fremdeles et uløst mysterium

I januar 2020 kom de første nyhetsmeldingene om en ukjent smittsom lungesykdom - to år etterpå har viruset forandret verden. Forskere har fremdeles en rekke ubesvarte spørsmål.

1. januar 2020, mens verden feiret inngangen til et nytt år, stengte myndighetene i den kinesiske storbyen Wuhan ned Huanan fiskemarked. Noen få mennesker forsto hva som stod i fare for å skje, og forsøkte å ta grep.

De første mistankene om en «ny smittsom lungebetennelse» ble vekket etter at 27 personer ble syke etter å ha vært på dette markedet i desember 2019. Laboratoriumtester pekte mot et helt nytt koronavirus som navnet SARS-CoV-2, i ettertid bedre kjent som covid-19.

Det nyttet ikke å stenge markedet. Tre uker senere hadde viruset spredd seg til tre land, men i Europa var det fremdeles en fjern nyhet.

«Et mystisk lungevirus sprer seg i Kina»

NTB meldte for første gang om «en mystisk type lungebetennelse» i Wuhan 9. januar 2020. TV 2 meldte for første gang om viruset i en kort melding på Nyhetskanalen 17. januar 2020. Da lød meldingen:

«Et mystisk lungevirus sprer seg i Kina. To er døde og et titalls er smittet. (...) Man regner med at byen Wuhan er episenteret for utbruddet. Minst 41 personer har fått påvist lungebetennelse forårsaket av det nye viruset. Viruset er også påvist i Japan og Thailand, og de som er smittet hadde begge vært i Wuhan»

I dagene som fulgte kom det flere og flere meldinger om sykdom, frykt og tiltak.

Forandret verden

22. januar satt WHO i krisemøte og vurderte om de skulle erklære det for en internasjonal krise, eller ei. To dager senere dukket de første kjente tilfellene opp i Europa – og to år etterpå har viruset tatt 5,2 millioner menneskeliv.

Nesten alle har fått livene sine forandret. Vaksiner, medisiner og erfaring har gjort dødeligheten til viruset lavere, men viruset muterer og forandrer seg fortere enn før.

Fremdeles er det mye vi ikke vet.

De største spørsmålene er: Hvordan oppsto viruset? og hvordan kan vi unngå at et nytt, og kanskje enda farligere virus sprer seg slik igjen?

Flaggermus vs lab-teori

De fleste forskere mener teorien om at viruset opprinnelig kom fra flaggermus, som enten direkte, eller via et annet dyr, ble smittet over på menneske, er styrket.

En forsker tar prøver fra munnen til en flaggermus i Kambodsja 30. august i år. Foto: CINDY LIU
En forsker tar prøver fra munnen til en flaggermus i Kambodsja 30. august i år. Foto: CINDY LIU

Men det finnes også de som mener det er mer sannsynlig at viruset kommer fra et laboratorium, og at det ble lekket enten med hensikt eller ved en feiltagelse.

Evolusjonsbiolog Michael Worobey, fra University of Utah, mener begge forklaringsmodeller er troverdige, men han mener flere fakta støtter opp under flaggermusteorien.

Han har nylig publisert en forskningsartikkel hvor han presenterer en tidslinje som linker det første tilfellet til Huanan fiskemarked i Wuhan.

– Lab-lekkasjeteorien er nesten helt sikkert en distraksjon som tar fokuset bort fra det som egentlig skjedde, sier han til nyhetsbyrået AP.

Bodde i nærheten av laboratorium

Andre er ikke like overbevist.

På sensommeren publiserte en granskingsgruppe satt sammen av USAs president Joe Biden, en rapport som viste at én av fire amerikanske etterretningsbyråer mente lab-lekkasjeteorien er den mest troverdige.

Den aller første som fikk påvist Covid-19 var angivelig en regnskapsfører som ikke hadde noen link til Huanan-markedet. Han bodde i nærheten av Wuhan institute of Virologi og fikk symptomer 8. desember 2019

Et bilde fra febrauar 2017 viser forskere ved Wuhan Institute of Virology i Wuhan i arbeid. Her har de forsket mye på SARS- og andre koronavirus, og det var her de klarte å knytte Sars-viruset til flaggermus. Foto: AP
Et bilde fra febrauar 2017 viser forskere ved Wuhan Institute of Virology i Wuhan i arbeid. Her har de forsket mye på SARS- og andre koronavirus, og det var her de klarte å knytte Sars-viruset til flaggermus. Foto: AP

De som støtter lab-teorien kan også deles opp i grupper.

De fleste mener ansatte ved laboratoriet i Wuhan kan ha blitt smittet mens de jobbet på virusprøver fra dyr på grunn av for dårlige sikkerhetsrutiner. Men det finnes også de som mener viruset er skapt i laboratoriumet med den hensikt å bruke det som et biovåpen.

Amerikanske etterretningstjenester har avvist at dette er noe de tror kineserne har hatt til hensikt å gjøre.

Mårhund kan ha vært mellomvert

Worobey mener det eneste som med hundre prosent sikkerhet kunne bevist at viruset kom fra et dyr, er å få tak i et dyr fra Huanan-markedet å finne det samme opprinnelige koronaviruset der, men det er ikke mulig. Alle dyr fra markedet ble avlivet.

Han peker på at det koronaviruset som ligner mest på covid-19 er funnet i flaggermus i Laos, og at det er sannsynlig at mårhunder er mellomverten som smittet menneske. Mårhundene selges levende på Huanan-markedet, og de smittes lett av alle typer koronavirus.

Worobey mener også at mannen som fikk symptomer 8. desember, egentlig kan ha hatt infeksjon i en tann, og at han ikke ble smittet av korona før 16. desember. Han mener å ha identifisert et tidligere tilfelle: En selger på Huanan-markedet som fikk symptomer 11. desember.

Politisk spenning

Søken etter svar har skapt en tilspisset stemning mellom USA og Kina, og man frykter at manglende tillit mellom landene kan føre til at man aldri får vite hvordan pandemien startet.

Det er viktig kunnskap å ha for å kunne forhindre nye farlige virus som smitter fra dyr til menneske. Mange dyr blir også smittet av Covid-19, og noen spekulerer i om omikronvarianten også kan ha oppstått i et dyr. Varianten har mange mutasjoner.

– Rundt om i verden kan mutasjoner oppstå i mange dyr. Selv om vi får kontroll på smitten mellom mennesker, kan smitten føres videre blant dyrene, sier virolog David O'Connor til Ap.