SØKER ETTERLØNN: Trond Giske er en av de 18 tidligere stortingsrepresentantene som søker etterlønn fra Stortinget fra nyttår. Foto: Heiko Junge / NTB
SØKER ETTERLØNN: Trond Giske er en av de 18 tidligere stortingsrepresentantene som søker etterlønn fra Stortinget fra nyttår. Foto: Heiko Junge / NTB

Disse søker etterlønn fra Stortinget

18 avgåtte stortingsrepresentanter som enten trakk seg eller som ikke ble gjenvalgt på Stortinget i høst har søkt Stortinget om etterlønn.

Ifølge Stortingets oversikt har alle unntatt Trond Giske har søkt om etterlønn i ett år.

Giske søker etterlønn frem til 1. oktober 2022.

Her er listen over søkerne:

  • Margunn Ebbesen (H)
  • Petter Eide (SV)
  • Torill Eidsheim (H)
  • Jonny Finstad (H), Trond Giske (Ap)
  • Jon Gunnes (V)
  • Marianne Haukland (H)
  • Solveig Horne (FrP)
  • Kari Kjønaas Kjos (Frp)
  • Ulf Leirstein (Tidligere Frp)
  • Hege Haukeland Liadal (Ap)
  • Kristian Tonning Rise (H)
  • Aase Simonsen (H)
  • Vetle Vang Soleim (H)
  • Tore Storehaug (KrF)
  • Hanne Dyveke Søttar (Frp)
  • Michael Christian von Tetzschner (H)
  • Nicholas Wilkinson (SV).

Uten jobb etter Høyre-kollaps

Høyre opplevde mannefall etter tilbakegang ved valget i høst. Dette reflekteres på søkerlisten.

Høyres tidligere toppkandidater i de tre nordligste fylkene ble alle vraket i nominasjonen, og nå står høyrepolitikere fra alle de tre nordlige valgdistriktene på søkerlisten om etterlønn.

Høyre er det største partiet på etterlønnslisten. Åtte av de 18 søkerne om etterlønn tilhører det tidligere regjeringspartiet.

Metoo-anklager og pengerot

Fire søkere tilhører Frp og to fra Arbeiderpartiet. Begge de to opplevde kriser i forrige periode.

Trond Giske måtte trekke seg som nestleder i Ap etter påstander om utilbørlig oppførsel mot flere kvinner i partiet, mens Hege Haukeland Liadal venter på dom i en sak om påståtte uregelmessigheter og juks med reiseregninger på Stortinget.

Kristian Tonning Riise (H). Foto: Truls Aagedal / TV 2
Kristian Tonning Riise (H). Foto: Truls Aagedal / TV 2

Også Høyres Kristian Tonning Rise og Frps Ulf Leirstein ble i forrige periode hovedpersoner i skandalesaker som handlet om påstått seksuell trakassering mot yngre partifeller.

Ulf Leirstin (Frp). Foto: Vidar Ruud / NTB
Ulf Leirstin (Frp). Foto: Vidar Ruud / NTB

Kristian Tonning Rise, som tidligere var leder i Unge Høyre, har holdt en svært lav profil i Stortinget det siste året, mens Ulf Leirstein trakk seg fra alle verv etter at hans sak ble kjent gjennom mediene. Begge to har søkt om etterlønn i ett år.

To SV-ere, Petter Eide og Nicholas Wilkinson, søker etterlønn, mens det er en søker hver fra KrF og Venstre.

66 prosent lønn

Etterlønnen tilsvarer 66 prosent av den til enhver tid gjeldende stortingsgodtgjørelse, omkring 650 000 kroner i året.

Stortingets regelverk krever også at mottaker rapporterer hver måned om øvrige inntekter. Alle inntekter over kr 5000,- skal trekkes fra etterlønnen, og søker må dokumentere at vedkommende er aktivt arbeidssøkende eller er i studier som er «klart rettet mot inntektsgivende arbeid».

Det gis ikke etterlønn ved etablering eller ny oppstart av egen virksomhet.

Margunn Ebbesen (H). Foto: Ryan Kelly / NTB
Margunn Ebbesen (H). Foto: Ryan Kelly / NTB

TV 2 har vært i kontakt med flere av etterlønnsmottakerne. Høyres Margunn Ebbesen fra Brønnøysund opplyser at hun har vært aktiv jobbsøker i snart ett år, og har et par muligheter og håper at hun ikke får behov for etterlønn fra Stortinget.

– Jeg har utdannelse i økonomi og ledelse, men det er krevende å plutselig skulle være jobbsøker etter å ha vært på Stortinget i 12 år, sier Ebbesen til TV 2.

SVs Petter Eide regner også med å være i ny jobb innen få måneder.

Nicholas Wilkinson (SV) Foto: Aage Aune / TV 2
Nicholas Wilkinson (SV) Foto: Aage Aune / TV 2

Nicholas Wilkinson, SV opplyser at han har flere søknader i gang, og håper å ikke få behov for etterlønn.

– Det er fint at TV 2 ettergår stortingsrepresentantenes ordninger. Jeg har alltid ment at lønnen er for høy og ordningene er for rause, sier Petter Eide.

Høyres Michael Tetzschner vil bruke det neste året til å fordype seg i offentlig rett ved det juridiske fakultetet i Oslo. Tetzschner er utdannet jurist.

Kari Kjønnaas Kjos (Frp). Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2
Kari Kjønnaas Kjos (Frp). Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Frps Kari Kjønnaas Kjos har sittet på Stortinget i 16 år, og har bare ett års høyskoleutdannelse. Hun ønsker på bruke det neste året til studier som kan kvalifisere som saksbehandler innen helse-, sosial- eller barnevernsområdet.

Trond Giske har foreløpig ikke besvart TV 2s henvendelse om hans planer for det kommende året.