AVVISER: Kina har avvist anklagene om tvangsarbeid på det sterkeste. Bildet viser en kvinne som jobber i en bomullsfabrikk i Aksu i Xinjiang provinsen i Kina. Foto: Mark Schiefelbein
AVVISER: Kina har avvist anklagene om tvangsarbeid på det sterkeste. Bildet viser en kvinne som jobber i en bomullsfabrikk i Aksu i Xinjiang provinsen i Kina. Foto: Mark Schiefelbein

Rapport avslører:

– Klærne vi kjøper i Norge kan være laget av mennesker som blir torturert og tvangssterilisert

En ny rapport avslører hvilke internasjonale selskaper som har leverandører knyttet til tvangsarbeid i Kina.

En av dem som har stått fram med sin historie i den nye rapporten til Sheffield Hallam University er Erzhan Qurban. Han ble utsatt for tvangsarbeid.

– Rommet vi bodde på hadde fire kameraer som overvåket oss for å sikre at vi ikke snakket med hverandre. De som snakket ble påsatt håndjern og tvunget til å stå inntil veggen, forteller Qurban.

41 år gammel Erzhan Qurban fikk 419 kroner (300 yuan) for 53 dagers arbeid. Foto: Xinjiang Victims Database
41 år gammel Erzhan Qurban fikk 419 kroner (300 yuan) for 53 dagers arbeid. Foto: Xinjiang Victims Database

Dette er bare én av de 525 vitnesbyrdene som står i rapporten som avslører hvordan Kina utnytter uigurer og andre muslimske minoriteter i statsorganisert tvangsarbeid i Xinjiang-provinsen. Rapporten avslører også hvilke internasjonale selskaper som bruker leverandører som er knyttet til tvangsarbeid.

– Vaktene fortalte oss at vi ikke hadde rett til å snakke fordi de mente vi ikke var mennesker. De sa også at vi ikke hadde vært her om vi var mennesker, sier Qurban.

Da Qurban ble satt fri fra en interneringsleir i 2018 ble han sendt til en fabrikk som produserte hansker.

Ifølge rapporten har Kina opprettet et system der myndighetene tvinger 2,5 millioner uigurer til å jobbe i fabrikker eller til å plukke bomull.

Også uigurske Qamile Ehmet står fram med sin historie. Etter et år i interneringsleir ble hun sluppet fri, men med betingelser. Hun hadde sagt ja til å jobbe i en tekstilfabrikk.

– Jeg ble overvåket hele tiden og transportert til og fra jobb. Samtidig ble mine ID-papirer konfiskert av kinesiske vakter, sier Ehmet.

Men ikke alle som jobber i tekstilfabrikker blir sluppet ut av leirene. Razila Nural forteller at hun jobbet i en tekstilfabrikk, men ble fraktet tilbake til leiren etter arbeidstid.

Hun fikk bare lov til å sove tre timer om natten.

Ifølge rapporten blir de som har blitt løslatt truet med å bli sendt tilbake til leiren hvis de ikke samtykker til den tildelte arbeidsplassen.

Butikker i Norge

85 prosent av kinas bomullsproduksjon og 22 prosent av verdens bomullsproduksjon blir produsert i Xinjiang. Slik står regionen for omtrent en femtedel av verdens bomullsproduksjon.

Gjennom underleverandører eksporteres bomullen til internasjonale kjeder.

Produksjonen kan også ha nådd norske forbrukere. Et av de internasjonale selskapene som er nevnt i rapporten er den danske motegiganten Bestseller.

Bestseller eier butikker som Vero Moda, Only og Jack & Jones og Name it. Ifølge rapporten eksporterer et kinesisk tekstilselskap som heter, Xinjiang Luthai Fengshou Cotton Industry Co. Ltd, varer til et annet selskap, Luthai Shandog.

Så eksporteres varer til Laguna Clothing (India), som Bestseller kjøper varer fra.

LEVRANDØRER: Den nye rapporten viser leverandørene til internasjonale selskaper. Foto: Laundering Cotton
LEVRANDØRER: Den nye rapporten viser leverandørene til internasjonale selskaper. Foto: Laundering Cotton

En annen kinesisk fabrikk er Jiangsu Lianfa Textile Co. LTD. Denne bedriften eksporterer råvarer til Aquarella (India), og Bestseller kjøper produkter derfra.

Rapporten understreker at vi ikke med sikkerhet kan påstå at et spesifikt merke, uten tvil, mottar produkter laget av Xinjiang-bomull.

– Har ikke en sånn leverandør

TV 2 har tatt kontakt med Bestseller for å få svar på det som kommer fram i rapporten.

I en epost til TV 2 skriver kommunikasjonssjef Kasper Reggelsen følgende:

– Bestseller har ikke leverandører i Xinjiang og leverandørene til Bestseller har ikke lov til å lage plagg eller hente garn til produktene fra regionen.

Han understreker samtidig at den globale verdikjeden til tekstilproduksjonen er omfattende.

– Sporbarhet er noe vi, og hele industrien, arbeider intenst med å forbedre, sier Reggelsen.

Ikke fornøyd

Rapporten er laget av Laura T. Murphy, professor i menneskerettigheter og moderne slaveri ved Sheffield Hallam Universitetet i Storbritannia.

Rapporten, 'Laundering Cotton' er laget av professor Laura T. Murphy. Foto: Sheffield Hallam Universitetet
Rapporten, "Laundering Cotton" er laget av professor Laura T. Murphy. Foto: Sheffield Hallam Universitetet

Murphy sier til TV 2 at bedrifter bør kunne forklare nøyaktig hvordan de sikrer at produktene deres ikke er laget av Xinjiang-bomull.

– De bør ha mer enn enkle forsikringer fra sine leverandører om at de ikke kjøper Xinjiang-bomull. De må undersøke forsyningskjedene selv, ifølge professoren.

– Selv om deres egne produkter ikke er laget av Xinjiang-bomull, bør det også være deres plikt til å ikke ha noe selskap i forsyningskjedene som på en eller annen måte bruker produkter som er laget av statsorganisert tvangsarbeid i uigur-regionen, sier hun til slutt.

– Kina kan ikke stoles på

Bahtiyar Ømer er styreleder for Den norske Uighurkomiteen. Han mener rapporten er et klart tegn på at situasjonen for uigurer ikke har endret seg, tvert imot har omfanget av tvangsarbeid økt sammenlignet med tall fra tidligere rapporter.

– 90 kinesiske og internasjonale selskaper har forsyningskjeder knyttet til tvangsarbeid. Det er viktig at folk forstår at Kina ikke kan stoles når det gjelder etisk handel, understreker han.

Bahtiyar Ømer sier uigurer krever virkelige handlinger fra importører, myndigheter, og internasjonale organer, ikke tomme erklæringer. Foto: Privat
Bahtiyar Ømer sier uigurer krever virkelige handlinger fra importører, myndigheter, og internasjonale organer, ikke tomme erklæringer. Foto: Privat

– Det er mulig at klærne vi kjøper i Norge, er laget av uigurer som ble internert, torturert, tvangssterilisert og videre tvunget til arbeid, sier han til slutt.

Kina nekter

Ifølge internasjonale rapporter holdes mer enn en million uigurer i hemmelige leirer der Kina tvinger dem og andre muslimske minoriteter til å fornekte sin muslimske tro. De overvåkes og omskoleres til å bli «bedre kinesere».

Kinesiske myndigheter nekter for at uigurer og andre muslimske minoriteter interneres i leirer mot sin vilje. Landet nekter også for at det foregår noen brudd på menneskerettigheter i Xinjiang-provinsen.

Journalisten bak artikkelen, Aysun Yazici, er en journalist fra Tyrkia som lever i eksil i Norge. Hun er tilknyttet TV 2s utenriksavdeling.

Relatert