SAKKYNDIG: Psykologspesialist Knut Engan mente tiltalte var tilregnelig. Det fikk store konsekvenser. Foto: Per Haugen / TV 2
SAKKYNDIG: Psykologspesialist Knut Engan mente tiltalte var tilregnelig. Det fikk store konsekvenser. Foto: Per Haugen / TV 2

Satt uriktig i fengsel i årevis – dette sier mannen bak vurderingen nå

En samtale på halvannen time dannet grunnlaget for konklusjonen som sa at mannen var tilregnelig. Etter seks år på isolasjon, viste det seg at han aldri skulle sittet i fengsel.

I 2010 ble psykolog Knut Engan sammen med en psykiater oppnevnt som sakkyndig i en sak der en mann stod tiltalt for voldtekt.

Begge kom frem til at mannen ikke var psykotisk og dermed tilregnelig. Mannen ble på bakgrunn av dette dømt til forvaring.

TV 2 har tidligere fortalt at fordi mannen var utagerende og aggressiv, ble han plassert i isolasjon på Avdeling G i kjelleren på Ila fengsel. Der ble han sittende i nesten seks år. Isolasjonen satte sine tydelige spor.

– Han ble bare sykere og sykere. Til slutt klarte han nesten ikke å snakke, sier Anita Hessen, mannens advokat, til TV 2.

Underveis i soningen ble mannen flere ganger forsøkt lagt inn på psykiatrisk sykehus, men han ble ikke vurdert som syk nok til å bli overført, ifølge advokaten.

ISOLAT: I kjelleren på Avdeling G i Ila fengsel satt mannen isolert i nesten seks år fordi han var kjent tilregnelig. Foto: Magnus Nøkland/ TV 2
ISOLAT: I kjelleren på Avdeling G i Ila fengsel satt mannen isolert i nesten seks år fordi han var kjent tilregnelig. Foto: Magnus Nøkland/ TV 2

– For tynt

Fengselsstraffen fikk dermed store konsekvenser for mannen. Nå forteller psykolog Engan at vurderingen han gjorde av mannen, var basert på en kort samtale.

Fordi den tiltalte ikke vil gi de to sakkyndige tilgang på journaler og helsehistorikk var det kun deres samtaler med ham som dannet grunnlaget for deres vurdering av ham.

– Jeg snakket med ham i halvannen time.

– Halvannen time som fikk så store konsekvenser for mannens liv?

– Ja, det er tynt, sier Engan.

Han konkluderte med at mannen var tilregnelig.

IKKE PSYKOTISK: Psykologspesialist Knut Engan fikk kun halvannen times samtale med tiltalte for å vurdere om han var psykotisk eller ikke. Foto: Per Haugen / TV 2
IKKE PSYKOTISK: Psykologspesialist Knut Engan fikk kun halvannen times samtale med tiltalte for å vurdere om han var psykotisk eller ikke. Foto: Per Haugen / TV 2

– Jeg vurderte at han ga god kontakt og svarte på spørsmål. Jeg landet på at han ikke var psykotisk under samtalen med ham, og heller ikke på tiden for den påklagede handlingen.

Psykologen er kritisk til ordningen der to rettsoppnevnte sakkyndige vurderer en tiltalt og sier at han har sett og opplevd at konklusjoner har blitt tatt på altfor tynt grunnlag. Etter saken med Ila-mannen ønsket han ikke å ta flere oppdrag som sakkyndig.

Stort ansvar

– Man følte jo på et veldig stort ansvar om å komme med konklusjoner som kanskje var litt tynt begrunnet.

Fordi han mener ordningen ikke har fungert, er han heller ikke overrasket over at nye sakkyndige noen år senere kunne komme til en helt annen konklusjon.

– Men synes du det er urovekkende at de gjorde det?

– Ja, det synes jeg.

Men han står på at hans vurdering fra 2010 var riktig, sett ut i fra den kunnskapen de hadde om tiltalte den gangen.

INNESPERRET: Mannen, som her går i midten, satt i Ila fengsel i mange år. Foto: Magnus Nøkland/ TV 2
INNESPERRET: Mannen, som her går i midten, satt i Ila fengsel i mange år. Foto: Magnus Nøkland/ TV 2

– Synes du det er ille å tenke på at dine konklusjoner har bidratt til at han måtte sone under disse forholdene?

– Nei, jeg kan ikke si det. Det skal være strenge kriterier for at man skal vurdere en person psykotisk, og de kriteriene så aldri vi.

Ny ordning

Svein Øverland er leder av Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet. Han forteller at ordningen har endret seg siden Engan vurderte Ila-mannen. Nå har en nasjonal enhet ansvar for å foreslå for retten hvilke sakkyndige som skal brukes i en sak.

– Etableringen av en nasjonal enhet i 2018 har det ført til bedre kvalitet på det rettspsykiatriske arbeidet, og en mer systematisk kobling til de sakkyndiges kvalifikasjoner og hva slags sak det er snakk om.

Ifølge Øverland føler mange sakkyndige på det store ansvaret oppdraget medfører.

– Leger og psykologer tar hver dag vanskelige avgjørelser. Som regel går det heldigvis bra , men det store marerittet er jo at man tar feil. Når man har den makten må man derfor vite at man kan leve med det. Men det hjelper ikke en som har måttet leve med det på feil grunnlag i mange år. Det må være helt grusomt.

Gjenopptar sakene

Basert på de nye sakkyndiges vurderinger saksøkte mannen og hans advokat staten for brudd på Grunnloven og menneskerettighetene.

I høst erkjente staten i et forlik at de hadde brutt menneskerettighetene hans fordi det var slått fast at han hadde vært psykotisk under hele soningen uten at dette var blitt oppdaget og behandlet.

Mannen ble tilkjent en erstatning på 500 000 kroner og nå har Gjenopptakelseskommisjonen bestemt at lovbruddene mannen er dømt for skal ses på på nytt.

Det er ventet ny rettssak på nyåret.

Relatert