TILBAKE PÅ ÅSTEDET: Under etterforskningen var Jan Helge Andersen tilbake på åstedet for å foreta en rekonstruksjon. Foto: Politiet
TILBAKE PÅ ÅSTEDET: Under etterforskningen var Jan Helge Andersen tilbake på åstedet for å foreta en rekonstruksjon. Foto: Politiet

Baneheia-saken:

Fikk beskjed om at DNA-prøver var borte – nå kan de få stor betydning

Da rettsmedisinsk institutt ble bedt om å bekrefte at DNA-prøver i Baneheia-saken var kastet, dukket de plutselig opp. Nå kan det få stor betydning for utfallet av etterforskningen.

Denne uka avslørte TV 2 detaljer fra politiets nye DNA-undersøkelser i Baneheia-saken.

DNA fra Jan Helge Andersen (40) er funnet seks steder på kroppen til Lene Sløgedal Paulsen (10) og gjenstander som politiet mener tilhører henne.

Tidligere er Andersens DNA kun funnet på Stine Sofie Sørstrønen (8), som han er dømt for å ha voldtatt og drept. Drapet på Paulsen mente retten i 2002 at han ikke hadde tatt del i.

– Med DNA-funn også på Lena er man på god vei til å få hele sannheten frem i denne saken, uttalte advokat Arvid Sjødin, forsvareren til Viggo Kristiansen (42).

Etterforskning snart ferdig

I februar fikk Kristiansen saken sin gjenåpnet. Siden har det pågått en omfattende etterforskning i Oslo politidistrikt.

Etterforskningen skal ende i en påtaleavgjørelse fra Riksadvokaten. Enten vil de be om frifinnelse for Kristiansen, eller så tar de ut en ny tiltale og gjennomfører en fullstendig ny rettssak mot ham.

Etter det TV 2 forstår, er etterforskningen inne i sluttfasen.

De viktigste etterforskningsskrittene for politiet har vært nye avhør av både Andersen og Kristiansen og de nye DNA-undersøkelsene gjort med moderne teknologi.

Nå kan TV 2 fortelle historien om hvordan DNA-prøvene som har gitt politiet nye svar, fort kunne vært ute av saken for lenge siden.

Fikk overraskende beskjed

I 2010 tok Eivind Pedersen, tidligere journalist og nåværende støttespiller for Viggo Kristiansen, kontakt med Rettsmedisinsk institutt (RMI).

Han hadde snakket med advokat Sigurd Klomsæt, Kristiansens daværende forsvarer, og mente det ville være lurt å analysere DNA-materialet fra Baneheia-saken med mer moderne teknologi.

FORNØYD: Tidligere Dagbladet-journalist Eivind Pedersen er en av Viggo Kristiansens nærmeste støttespillere. Foto: Terje Frøyland / TV 2
FORNØYD: Tidligere Dagbladet-journalist Eivind Pedersen er en av Viggo Kristiansens nærmeste støttespillere. Foto: Terje Frøyland / TV 2

Svaret han fikk fra overingeniør Bente Mevåg, var at materialet var destruert.

– Jeg fikk det bare ikke til å stemme at så viktig bevismateriale i en så betent sak var ødelagt så kort tid etterpå, sier Pedersen til TV 2.

Klomsæt henvendte seg derfor til Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker og ba om en skriftlig bekreftelse på at DNA-prøvene faktisk var destruert.

Sjekket fryser på lageret

Kommisjonen tok deretter kontakt med den nyansatte RMI-direktøren Olav Gunnar Ballo.

– Jeg tenker jo at hvis man skal stå ansvarlig for et svar man gir, så må man sjekke at det svaret faktisk er korrekt, sier Ballo til TV 2 mer enn ti år senere.

EKS-DIREKTØR: Olav Gunnar Ballo ledet Rettsmedisinsk institutt fra 2009 til 2010. Foto: Tommy Storhaug / TV 2
EKS-DIREKTØR: Olav Gunnar Ballo ledet Rettsmedisinsk institutt fra 2009 til 2010. Foto: Tommy Storhaug / TV 2

På dette tidspunktet var Mevåg, som muntlig hadde opplyst at prøvene var destruert, sykmeldt. Ballo gikk derfor til den konstituerte lederen ved seksjon for biologiske spor og ba om at svaret ble dobbeltsjekket.

I en av de mange fryserne på seksjonens lager på Rikshospitalet fant de nærmere 200 reagensrør med DNA-prøver fra Baneheia-saken.

– Da sørget vi naturligvis for å samle det i en isoporeske og utlevere det til Gjenopptakelseskommisjonen umiddelbart, sier Ballo.

– Hvordan kunne det skje at RMI først opplyste at prøvene var destruert, når det viste seg at de ikke var det?

– Nei, det vet jo ikke jeg. Det må den personen som ga den beskjeden, svare på.

PÅ ÅSTEDET: Bente Mevåg, her avbildet i april 2001, vitnet som DNA-ekspert i Baneheia-rettssaken. Foto: Lise Åserud / NTB
PÅ ÅSTEDET: Bente Mevåg, her avbildet i april 2001, vitnet som DNA-ekspert i Baneheia-rettssaken. Foto: Lise Åserud / NTB

Fagdirektør Bente Mevåg ønsker ikke å svare på TV 2s spørsmål om Baneheia-saken. Hun viser til Oslo universitetssykehus, som tidligere RMI i dag er underlagt.

Undersøkte flere prøver

Selv om DNA-prøvene hadde dukket opp, ble bare deler av dem undersøkt på nytt i 2010. Svenske DNA-eksperter gjorde da funn som politiet mener at knytter Andersen tydelig til overgrep mot Stine Sofie Sørstrønen.

Når saken nå etterforskes på nytt, har Oslo-politiet bedt om at en betydelig større del av materialet undersøkes, ifølge TV 2s opplysninger.

Årsaken til at man ikke har undersøkt alt materialet, er at det er svært dyrt, og at det ødelegger muligheten til å gjøre analyser med nyere teknologi senere.

FORKLARING: Jan Helge Andersen pekte og demonstrerte hvordan han mener drapene i Baneheia skjedde, under rekonstruksjonen et snaut år senere. Foto: Politiet
FORKLARING: Jan Helge Andersen pekte og demonstrerte hvordan han mener drapene i Baneheia skjedde, under rekonstruksjonen et snaut år senere. Foto: Politiet

TV 2 får bekreftet at de nye DNA-funnene som politiet mener at knytter Andersen til en straffbar handling mot Lena Sløgedal Paulsen, stammer fra materialet som Mevåg opplyste var borte.

– Det er tankevekkende. Hvis det bringer klarhet i en sak der man eventuelt kan ha trukket gale konklusjoner, så er det jo sånn sett positivt. Det beklagelige er jo at man da ikke har kunne avdekke de forholdene på et mye tidligere tidspunkt, sier Ballo.

Eivind Pedersen sier han er glad for at hans innsats bidro til at DNA-prøvene dukket opp.

– I ettertid er det latterlig å tenke på at det var meg, som journalist, som bidro til at man nå, elleve år senere, kan gjøre disse nye analysene. At det var min standhaftighet som skulle være garantien for rettssikkerhet, er veldig spesielt å tenke på, sier han.

Advokat: – Uholdbart

Også i andre saker har politiet opplevd at rutiner rundt lagring av mulig bevismateriale har skapt utfordringer.

I den uoppklarte Tina Jørgensen-saken fra 2000, der en 51 år gammel mann i september fikk status som mistenkt, har politiet kastet potensielt viktige beviser.

FUNNSTEDET: Kripos satt opp telt over kummen ved Bore Kirke i Klepp hvor Tina Jørgensen (innfelt) ble funnet drept i 2000. Deler av det som ble funnet, er senere kastet. Foto: NTB / Privat
FUNNSTEDET: Kripos satt opp telt over kummen ved Bore Kirke i Klepp hvor Tina Jørgensen (innfelt) ble funnet drept i 2000. Deler av det som ble funnet, er senere kastet. Foto: NTB / Privat

Advokat Marius Dietrichson, leder for Forsvarergruppen, mener politiets systemer ikke har vært gode nok.

– At bevis lagres lokalt og for eget forgodtbefinnende i det enkelte politidistrikt, er ikke tilfredsstillende. Man kan ikke ødelegge eller kaste bevis i uoppklarte drapssaker. Det er uholdbart, sier han.

Fra neste år endrer politiet imidlertid praksis. Da tar alle norske politidistrikter og særorganer i bruk et sentralt bevislager som skal ligge et hemmelig sted i nærheten av Gardermoen.

Politiet: Øker rettssikkerheten

Bevislageret skal romme beslag fra avsluttede eller uoppklarte saker med strafferamme på seks år eller mer.

– Det er viktig for rettssikkerheten at politiet har et godt system for langtidslagring av bevis, sier seksjonsleder John Magnus Løkenflaen i Politidirektoratet til TV 2.

– Utvidet oppbevaring av bevis og opprettholdelse av beslag i avgjorte saker der tekniske bevis er av betydning, kan være en forutsetning for å kunne foreta nye og avgjørende undersøkelser i en sak, sier han.

Dietrichson er tilfreds med at politiet nå tar grep.

– Men dette burde naturligvis vært tatt hånd om for lenge siden, sier han.

Relatert