Koronapandemien har rammet enkelte grupper ekstra hardt. Det sier Hans Christian Holte, etter at NAV har fulgt 374.000 arbeidsledige i over et år. Foto: Truls Aagedal / TV 2
Koronapandemien har rammet enkelte grupper ekstra hardt. Det sier Hans Christian Holte, etter at NAV har fulgt 374.000 arbeidsledige i over et år. Foto: Truls Aagedal / TV 2

Nav-studie av 347 000 koronaledige: Disse ble hardest rammet

Koronapandemien har skapt et forsterket skille mellom et A- og B-lag i arbeidslivet, i følge Nav.

Nav har fulgt 374 000 koronaledige tett i over et år. Disse registrerte seg alle som arbeidsledige i mars og april 2020.

– Det mest urovekkende er hvordan krisen i særlig grad har rammet utsatte grupper på arbeidsmarkedet, de uten videregående utdanning, de med lav inntekt, og personer med innvandrerbakgrunn, forklarer Nav-direktør Hans Christian Holte.

Nav har kartlagt endringene i arbeidstilknytning for hver person.

Rammer «B-laget» hardest

Den mest omfattende Nav-undersøkelsen som er utført etter koronapandemien traff Norge våren 2020, viser én urovekkende tendens: koronaledigheten har økt skillet mellom det såkalte «A og B-laget» i norsk arbeidsliv.

– Analysen viser at «B-laget» var hardest rammet under pandemien ved at flere av dem opplevde å bli permittert flere ganger, forklarer Holte.

Dette kan få langsiktige konsekvenser for de som vanligvis er mest utsatt i arbeidsmarkedet.

Rammer ulikt

Pandemien har påvirket ulike næringer og yrkesgrupper svært ulikt.

Noen er blitt spesielt hardt rammet.

– Dette gjelder særlig innen reiseliv og transport, der mange har hatt en lang vei for å komme tilbake i arbeid. Andre yrkesgrupper som ble hardt rammet i begynnelsen av krisen, som personer innen butikk- og salgsarbeid og serviceyrker, kom raskere tilbake i jobb.

Pandemien har ifølge Nav også fremskyndet noen endringer som uansett ville komme, for eksempel bruk av ny teknologi.

Det har også konsekvenser for andre yrker, for eksempel innen transport, som eksempelvis drosje og fly, ifølgeHolte.

Rask retur for mange

Pandemien sendte ledigheten hos NAV opp fra 106 000 til 433 000 personer på noen uker våren 2020. Men etter et halvt år var to av tre koronaledige tilbake i jobb.

Av de 374 000 koronaledige som ble fulgt over et års tid, kom syv av ti raskt tilbake i jobb og ble værende i jobb.

Av de som jobber i butikk- og salgsarbeid havnet hele åtte av ti raskt tilbake i jobb.

Den nest største yrkesgruppen blant de koronaledige var reiseliv og transport, men her er det kun 56 prosent som kommer raskt tilbake i jobb.

– Dette henger sammen med at smitteverntiltakene i særlig stor grad rammet reiselivsnæringen, blant annet på grunn av kraftig reduksjon av utenlandske turister.

FULGT TETT: Nav har sett hvordan det gikk med 374 000 personer som ble registrert som arbeidssøkere etter at koronapandemien traff Norge våren 2020. Foto: Grafikk Nav
FULGT TETT: Nav har sett hvordan det gikk med 374 000 personer som ble registrert som arbeidssøkere etter at koronapandemien traff Norge våren 2020. Foto: Grafikk Nav

Hjemmekontor minker behov for renholdere

Innen servicenæringen er det også et sprikende mønster: Renholdere er overrepresentert blant de med vekslende tilknytning til arbeidslivet og langvarig ledige. I denne gruppen er det mange med lav utdanning og med innvandrerbakgrunn.

Mens så vidt over halvparten av renholdere kom raskt tilbake i jobb, er tilsvarende andel blant frisører hele 85 prosent. Dette skyldes at frisørsalonger fikk åpne mot slutten av april 2020, mens blant annet utbredt bruk av hjemmekontor reduserte behovet for renhold på mange arbeidsplasser.

Mismatch

Holte pekes på et økende «mismatchproblem» i arbeidsmarkedet, der arbeidsløse har en annen kompetanse enn det som er etterspurt.

– Det dreier seg om at mange virksomheter har store problemer med å få tak i personer med rett kompetanse, til tross for at det fremdeles er mange som står uten arbeid. Problemet er at de som er arbeidsledige i dag ikke besitter den kompetansen som er mest etterspurt ute på arbeidsmarkedet, forklarer Holte.

Det er flere mulige grunner til at dette problemet har oppstått, ifølge Holte.

– For det første har smittevernrestriksjonene ført til at en del yrkesgrupper har opplevd langvarige perioder som permitterte eller arbeidsledige, særlig innen overnattings- og serveringsbransjen. Dette har trolig ført til at mange har valgt å finne seg arbeid innen andre næringer i løpet av krisen, og nå ikke er tilgjengelig når samfunnet har gjenåpnet og etterspørselen er tilbake.

– Vi har sett økt bruk av hjemmekontor og mindre tjenestereiser. Er det endring som vil vedvare og hva betyr det i så fall?

– Det er trolig at koronakrisen har ført til varige endringer når det gjelder både bruken av hjemmekontor og ikke minst digitale møter. Det vil føre til lavere etterspørsel etter for eksempel flyreiser og hotellrom. Samtidig er vi fremdeles i en prosess der vi gradvis venner oss til den nye normalen, så det er vanskelig å si hvor store endringene vil bli.

Utlendinger i kø

Innreiserestriksjoner har også gjort det ekstra utfordrende å rekruttere utenlandsk arbeidskraft som mange næringer er avhengig av. Selv nå som reglene er lettet på tar det tid å få den utenlandske arbeidskraften inn igjen i landet.

– Det meldes om lange køer hos myndighetene for å få godkjent søknader om arbeidsinnvandring. Derfor er det viktig å satse på omstillingen av den arbeidskraften vi allerede har i Norge, forklarer Holte.

Flere tar utdanning

Holte mener det er positivt at mange ønsker å heve egen kompetanse når det er utfordrende tider på arbeidsmarkedet.

NAV-ANALYSE: De mest utsatte i arbeidslivet er de som er blitt hardest rammet, i følge fersk Nav-undersøkelse. Foto: Ørn E. Borgen
NAV-ANALYSE: De mest utsatte i arbeidslivet er de som er blitt hardest rammet, i følge fersk Nav-undersøkelse. Foto: Ørn E. Borgen

– Fører pandemien til at vi vil få merkbart flere med utdanning/kompetanseheving, som vil være merkbar positiv på sikt?

– Vi har sett at det har vært rekordhøye søkertall til både fagskoler og annen høyere utdanning. Det er vanskelig å si akkurat hvorfor flere har søkt seg inn på høyere utdanning, men den vanskelige situasjonen på arbeidsmarkedet har trolig spilt en viktig rolle. At så mange ønsker å heve sin egen kompetanse kan være med på å lette omstillingen etter koronakrisen, forklarer Holte til TV 2.

– Kreves forsterket innsats

Holte legger ikke skjul på hva han mener er viktigst:

– Vår viktigste jobb nå er å inkludere flere og forebygge utenforskap blant dem som av ulike årsaker ikke er i jobb. For eksempel på grunn av utfordringer med helse, språk, eller mangelfull kompetanse.

Sammen med arbeidsgiverne må Nav sørge for å få flere langtidsledige, unge, innvandrere, og personer med nedsatt arbeidsevne tilbake i jobb. Her kreves det en forsterket innsats, ifølge Holte.

– Vi ønsker samarbeid med flere arbeidsgivere om inkluderende rekruttering, men vi er også avhengige av et godt samarbeid med utdanning og helse for å finne gode løsninger.

– Har du en melding til arbeidsgivere?

– Vi ønsker at arbeidsgivere som har et rekrutteringsbehov, og som ønsker å samarbeide med Nav om inkludering, tar kontakt med oss, avslutter Holte.

Relatert