Reagerer kraftig på planer: – Galskap

Regjeringen varsler storsatsing på kraftproduksjon, og at det vil innebære inngrep i naturen. Galskap, mener Naturvernforbundet.

For å nå klimamålene de neste tiårene trengs enorme mengder kraft. Mye mer enn det vi produserer nå.

Når alle privatbiler, hele transportsektoren, skipsfart, næringsliv, industri og ikke minst olje- og gassproduksjonen på sokkelen skal elektrifiseres, vil vi ikke kunne klare det uten å utvikle en langt større tilgang til kraft. Og det må skje raskt.

Men regjeringen er i en knipe.

Protester har ført til full stans i utbygging av vindkraft på land. Havvind er svært dyrt, og teknologien er ung. Norges vassdrags- og energidirektorat tror denne løsningen ligger langt frem i tid. Heller ikke solenergi vil kunne levere de mengdene som skal til, ifølge ekspertene.

Mjøs: – Trenger ny elektrisk kraft

Igjen står en løsning som er kontroversiell, og som vil utløse nye reaksjoner: Ny utbygging av norske vassdrag.

KRAFT: Norges vassdrags- og energidirektorat mener det er et betydelig potensial å bygge ut vannressursene i Norge. Dette er Sarpefossen i Glomma. Foto: Jan-Petter Dahl/TV 2
KRAFT: Norges vassdrags- og energidirektorat mener det er et betydelig potensial å bygge ut vannressursene i Norge. Dette er Sarpefossen i Glomma. Foto: Jan-Petter Dahl/TV 2

– Det er et stort behov for kraft med de målene vi har satt oss. Vi skal redusere utslippene på norsk sokkel, og vi skal bygge ny, grønn industri. Alt dette trenger mer kraft. Det er et stort behov for kraft i fremtiden. Ny, elektrisk kraft, sier olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) til TV 2.

Den siste uken har hun hatt lange møter med både Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, og med Statnett. I tillegg har miljøorganisasjonene WWF, Bellona, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom hatt møter med statsråden om kraftsituasjonen.

TRENGER KRAFT: Marte Mjøs Persen, olje og energiminister (Ap) har hatt møter om kraftsituasjonen. Foto: Kristin Grønning / TV 2
TRENGER KRAFT: Marte Mjøs Persen, olje og energiminister (Ap) har hatt møter om kraftsituasjonen. Foto: Kristin Grønning / TV 2

Naturvernerne ser nå faren for at det på ny vil bli behov for demonstrasjoner foran anleggsmaskiner ved norske vassdrag.

– Den tiden er forbi

– Tiden for norske vassdragsutbygginger er forbi. Vi har allerede bygget ut to tredjedeler av norske vassdrag. Det er ikke rom for mer, sier lederen i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen.

NVE har i sin analyse av kraftmarkedet frem mot 2040 beskrevet et behov som nødvendiggjør større utnyttelse av norsk vannkraft, i tillegg til de 1667 vannkraftverkene vi har i dag.

MODIG POLITIKK: Kjetil Lund, direktør i Norges vassdrags- og energidirektorat, sier det er stort behov for mer kraft fremover. Foto: Per Haugen / TV  2
MODIG POLITIKK: Kjetil Lund, direktør i Norges vassdrags- og energidirektorat, sier det er stort behov for mer kraft fremover. Foto: Per Haugen / TV 2

Dagens produksjon leverer 138 TWh (terawattime, journ.anm.). Med den politiske ambisjonen om halvering av utslippene på norsk sokkel før 2030, og nullutslipp før 2050, vil behovet frem mot år 2040 være på opp mot 200 TWh.

Dilemma: Klimamål eller naturvern

– Her snakker vi om miljøinngrep, naturinngrep og lokalbefolkningens engasjement. Det er disse avveiningene som ligger foran oss i energipolitikken, påpeker direktøren i NVE, Kjetil Lund.

– Jeg har også hørt tall på 220-230 TWh, sa professor Leif Lia ved NTNU i Trondheim tidligere i november.

Han beskriver at vi befinner oss i et dilemma; enten ikke nå klimamålene, eller bygge ut mer vannkraft med de naturinngrepene det innebærer.

Vil innebære naturinngrep

– Dette går ikke opp med dagens system. Det må enten en reduksjon i behovet, eller massiv utbygging til. Her må politikerne ta valg som ikke alltid er populære. Vi må ha modige politikere som styrer denne prosessen, sier professor Lia ved NTNU.

DILEMMA: Professor Leif Lia mener regjeringen har et dilemma; enten massiv kraftutbygging eller å redusere klimaambisjonene. Foto: Stein Roar Leite / TV 2
DILEMMA: Professor Leif Lia mener regjeringen har et dilemma; enten massiv kraftutbygging eller å redusere klimaambisjonene. Foto: Stein Roar Leite / TV 2

Etter møteserien ser den nye olje- og energiministeren at det vil være nødvendig å utvide tilgang til kraft ved å bruke norske vannressurser i større grad enn i dag. Hun varsler nå at dette vil bety betydelige inngrep i naturen.

Støtte fra klimaministeren

– Vi kan ikke underslå at kraftproduksjon vil innebære naturinngrep. Det har vi gjort i hele vår historie som et vannkraftproduserende land. Og skal vi fortsette å utvikle mer kraft, noe jeg mener vi bør gjøre, fordi vi skal utvikle grønn industri, så vil også det skje, sier olje- og energiministeren.

NORSK NATUR: Nordmenn flest er stolte av urørt, norsk natur. Har fra Romsdalen med Rauma-vassdraget. Foto: Arne Rovick /TV 2
NORSK NATUR: Nordmenn flest er stolte av urørt, norsk natur. Har fra Romsdalen med Rauma-vassdraget. Foto: Arne Rovick /TV 2

TV 2 har spurt klimaminister Espen Barth Eide om hvordan han stiller seg til å hente mer vannkraft på bekostning av norsk natur. Hans informasjonsrådgivere svarer i en e-post at Klima- og miljødepartementet stiller seg bak Mjøs Persens energipolitikk.

– Galskap

Mjøs Persen forsikrer om at det ikke vil bli aktuelt å bygge ut et av våre 400 vernede vassdrag. Det beroliger likevel ikke lederen av Naturvernforbundet, som mener det er mer enn kritikkverdig å ofre norsk natur for å være i stand til å elektrifisere den oljeproduserende sokkelen.

POTENSIAL: NVE sine analyser viser av større utnyttelse av vannkraftressursene kan løse kraftbehovet. Foto: Kristin Grønning / TV 2
POTENSIAL: NVE sine analyser viser av større utnyttelse av vannkraftressursene kan løse kraftbehovet. Foto: Kristin Grønning / TV 2

– Det å elektrifisere sokkelen er rett og slett galskap. Vi trenger ikke å grønnvaske oljenæringa med verdifull strøm fra land. Det å ta enorme kraftmengder fra land, og med det ødelegge natur med vannkraft- eller vindkraftutbygging, er rett og slett tullete, sier Truls Gulowsen.

Flere kraftlinjer

Naturinngrepene som ny vannkraftutbygging vil føre til er én ting. En annen er at transporten av kraften til nye, grønne industribedrifter vil føre til ytterligere økning av de såkalte monstermaster.

HØYSPENT IDYLL: Høyspentmastene er kilder til interessekonflikter. Foto: Arne Rovick /TV 2
HØYSPENT IDYLL: Høyspentmastene er kilder til interessekonflikter. Foto: Arne Rovick /TV 2

– Min ambisjon er å ha en rikelig tilgang til fornybar kraft, og at dette skal være et konkurransefortrinn for Norge. Og da trenger vi å få kraften frem, altså kabler og nett, til der vi skal bygge den nye industrien. Dette er altså todelt: Vi skal skaffe til veie nok kraft, og vi skal få den frem dit den skal, sier olje- og energiminister Marte Mjøs Pedersen.

SMARTERE. Lederen i Naturvernforbundet. Truls Gulowsen, mener Norge må bruke kraft smartere. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
SMARTERE. Lederen i Naturvernforbundet. Truls Gulowsen, mener Norge må bruke kraft smartere. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

Naturvernerne har ingen tro på kjernekraft som en alternativ løsning på Norges kraftbehov. Men de peker en annen retning som de mener vil redde naturen.

– Det nytter ikke å ofre mer natur for et stadig galopperende kraftbehov. Vi er rett og slett nødt til å redusere forbruket. Vi må bruke den kraften vi har på en smartere måte, sier Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.

Relatert