Fra våren skrotes det omstridte firerkravet i matte. Foto: Scanpix
Fra våren skrotes det omstridte firerkravet i matte. Foto: Scanpix

Firerkravet i lærerutdanningen skrotes

Fra våren skrotes det omstridte firerkravet i matte.

Torsdag morgen opplyser regjeringen i en pressemelding at vil endre opptakskravene til lærerutdanningen fra våren av.

Fra våren av trenger ikke de som vil bli lærer lenger å ha 4 i matte. I stedet må de ha minst 40 skolepoeng og karakteren 3 i matte og norsk.

ENDRING: Regjeringen gjør endringer for å utdanne flere kvalifiserte lærere. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX
ENDRING: Regjeringen gjør endringer for å utdanne flere kvalifiserte lærere. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX

For de som ikke har høy nok poengsum, opprettholdes dagens ordning med firerkrav i matte. Slik vil regjeringen utdanne flere kvalifiserte lærere enn i dag.

– I dag mangler for mange av de som underviser i norsk skole lærerutdanning, og vi trenger flere lærere mange steder i landet. Nå innfører vi nye og mer treffsikre krav til de som vil bli lærere. Slik åpner vi for flere gode søkere, men uten å stenge ute noen på grunn av karakteren i ett fag, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

Med de nye kravene ville om lag 330 flere av de som hadde en lærerutdanning som sitt førstevalg i år, vært kvalifisert for en studieplass.

Dette viser beregninger gjort av Samordna opptak.

– Med de nye opptakskravene kan vi vente oss flere høyt kvalifiserte søkere som konkurrerer om hver studieplass. Vi må rekruttere våre fremtidige lærere fra et bredere utvalg av søkere, med ulike faglige styrker. Det vil både elevene og skolene være tjent med, sier Borten Moe.

Sterke reaksjoner

Det var i 2016 Erna Solbergs (H) regjering innførte krav om minst karakteren 4 i matematikk for å komme inn på grunnskolelærer- og lektorutdanningene.

Reaksjonene var sterke særlig fra lærerorganisasjoner og lærerutdanningene.

På den annen side har en analyse fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) vist at flere lærerstudenter gjennomfører de første to årene av grunnskolelærerstudiet etter at firerkravet ble innført.

Hensikten med å fjerne kravet, er at regjeringen mener firerkravet har stengt ute søkere med høyt karaktersnitt, men som ikke har minst fire i matematikk.

– Bekymret

Høyres skolepolitiske talsperson, Jan Tore Sanner mener firerkravet har fungert etter intensjonen.

– Flere lærere er nå bedre forberedt og rustet for lærerstudiet, færre stryker på matteeksamen og flere lærere gjennomfører hele studieløpet. Det er faktisk det viktigste for elevene. Det blir ikke bedre undervisning av å senke kravene og ambisjonene for lærernes kompetanse, sier Sanner.

Han mener at det er bra at regjeringen også erkjenner at det å stille krav fungerer, siden de ikke fjerner kravet helt og øker snittet.

– Jeg er likevel bekymret for at et mykere mattekrav vil føre til at færre lærerstudenter fullfører, sier Sanner.

Antall elever per lærer er nå det laveste på 12 år, og antall kvalifiserte lærere øker hvert år.

– Det er ikke nødvendigvis antall søkere til lærerstudiet som er avgjørende, men antall lærere som gjennomfører og fullfører, sier Høyres skolepolitiske talsperson.