FRYKTER FOR BARNA: Susanne Slungård Govasli (35) frykter at barna hennes vil diskrimineres fordi de ikke er vaksinert. Foto: Privat / Ingvild Gjerdsjø / TV 2
FRYKTER FOR BARNA: Susanne Slungård Govasli (35) frykter at barna hennes vil diskrimineres fordi de ikke er vaksinert. Foto: Privat / Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Uvaksinerte Susanne (35) frykter koronapasset: – Kjempebekymret for barna

Tobarnsmoren mener krav om koronasertifikat vil være diskriminerende mot henne og andre uvaksinerte. – Det handler mer om hvilket samfunn vi vil ha, mener jusprofessor.

Susanne Slungård Govasli (35) fra Porsgrunn ønsker ikke å ta koronavaksinen. 35-åringen ønsker heller ikke at hennes to barn på 14 og 16 år får vaksinen nå.

Nå frykter hun at eventuelle krav om koronasertifikat vil føre til at barna utestenges fra samfunnet.

– Jeg kommer til å gjøre alt i min makt for at de skal ha det bra, men vaksine er uaktuelt nå, sier Govasli til TV 2.

Jusprofessor ved Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver, sier det er vanskelig å si at koronasertifikat vil være diskriminerende juridisk sett, men mener en eventuell innføring handler mer om hvilket samfunn vi ønsker i Norge.

– Det er et spørsmål om hvorvidt vi ønsker et samfunn hvor vi skaper et skille mellom to grupper, hvor flertallet kan bevege seg fritt og nyte av fellesskapets goder, mens mindretallet holdes utenfor, sier Graver til TV 2.

Kaller koronapasset splittende

– Diskriminerende

Govasli forteller at hun ikke er imot vaksiner generelt, og at hun har tatt tidligere anbefalte vaksiner. Hun har likevel ikke ønsket å ta koronavaksinen.

– Jeg har vært skeptisk fordi vaksinen ble laget fryktelig fort, og har valgt å stå til side og vente litt. Jeg har ingen fasit på hva som er det beste, men jeg er bekymret, sier Govasli.

Regjeringen åpner nå for at kommuner kan innføre krav om gyldig koronasertifikat for å kunne lempe på andre smitteverntiltak. Det mener Govasli er diskriminerende.

– Det er en trend at vi nå skal skylde på dem som ikke er vaksinert, som har utviklet seg til at vi skal ha et koronapass. Jeg stiller spørsmål ved Grunnloven og hvor den spiller inn her, sier hun.

– Jeg har aldri før sett en vaksine som truer levebrød, jobb og skole, forholdet mellom familie, kollegaer og venner, og som diskriminerer, splitter og dømmer et samfunn som i dag.

Denne uken gikk FHI aktivt ut mot desinformasjon om vaksinens effekt. Gjennom blant annet innlegg på sosiale medier tydeliggjør de hvorfor alle bør vaksinere seg, med fakta om vaksinens virkning.

Bekymret for barna

Barna til Govasli er 14 og 16 år gamle, og er heller ikke vaksinert. Hun forteller at hennes største bekymring er at de skal hindres i å leve som andre jevnaldrende.

– Jeg er kjempebekymret for det. Jeg skulle fint klart å stå i det, men som mor er jeg bekymret. Det eneste jeg spør om er at vi venter litt på sidelinjen og ser an litt, sier hun.

16-åringen har blant annet hatt utfordringer med å få nødvendig praksis på videregående, fordi hun ikke er vaksinert.

– Vil du vurdere å vaksinere barna hvis de blir holdt utenfor?

– Jeg kommer til å gjøre alt i min makt for at de skal ha det bra, men vaksine er uaktuelt nå.

Hun mener koronasertifikatet vil svekke intensjonen om at vaksinen skal være frivillig.

– Det er rett og slett tvang. Det gjør at man ikke skal få lov til å leve et liv i samfunnet om man ikke er vaksinert, og sånn skal det ikke være i Norge.

Kan ta en test

Regjeringen har foreløpig ikke bestemt hvordan koronapasset skal brukes for de under 18 år.

– Det er en av de tingene vi nå sitter og vurderer i samråd med FHI og Helsedirektoratet, sier statssekretær Karl Kristian Bekeng,

Han forstår at uvaksinerte kan være skeptiske til løsningen, men understreker at det ikke kun er vaksinerte som får grønt koronapass.

– Vi tror at så lenge koronasertifikatet brukes sånn som det ble gjort i sommer, hvor det er mulig å teste seg til et korona sertifikat, så vil ikke dette skape så mye splittelse i befolkningen, sier Bekeng.

UNNTAK: Koronapasset kan brukes for å få unntak fra restriksjoner, for eksempel i serveringsbransjen. Foto: Borgos Foto AS
UNNTAK: Koronapasset kan brukes for å få unntak fra restriksjoner, for eksempel i serveringsbransjen. Foto: Borgos Foto AS

Koronapasset skal brukes i kommuner med mye smitte for å få kontroll på smitten uten å måtte stenge ned,

– Her må vi se på alternativet. Dersom alternativet for kommunene er å innføre tiltak uten at man kan gjøre unntak for koronasertifikat, så vil det være mer inngripende i hverdagen til folk, også for de uvaksinerte, sier Bekeng.

Kan være diskriminerende

Jusprofessor Graver mener det er vanskelig å definere hvorvidt krav om koronasertifikat, ifølge loven, er diskriminerende.

– Etter den norske diskrimineringsloven er ikke helse et grunnlag det er forbudt å diskriminere på. Når det gjelder de europeiske menneskerettighetene er det forutsett at det er i tilknytning til et annet rettighetsbrudd, sier Graver til TV 2.

PROFESSOR: Hans Petter Graver mener koronasertifikat er innenfor loven, så lenge det kan forsvares med folkehelsen. Foto: Erik Monrad-Hansen / TV 2
PROFESSOR: Hans Petter Graver mener koronasertifikat er innenfor loven, så lenge det kan forsvares med folkehelsen. Foto: Erik Monrad-Hansen / TV 2

– Hva med vår egen grunnlov?

– Vi har et generelt forbud mot usaklig forskjellsbehandling i Grunnloven, som vil kunne ramme diskriminering mellom vaksinerte og uvaksinerte, men denne er veldig ny og uprøvd, så det er ikke så lett å si hvor anvendelig den er på dette.

Om koronasertifikatet strider imot Grunnloven er uansett avhengig av hvorvidt forskjellsbehandlingen er usaklig, eller om den kan forsvares med at den er nødvendig for å sikre folkehelsen.

– Svaret er også avhengig av om formålet er å få folk til å vaksinere seg for å i mindre grad belaste helsetjenesten, eller om det er for å beskytte samfunnet mot smitte, ut fra en tanke om at uvaksinerte utgjør mer smitte, sier Graver.

– Hvis man ikke kan forsvare det smittevernmessig, så vil det heller ikke kunne forsvares juridisk.

Menneskerett å gå på bar?

I Norge kan kommunene bare kreve koronasertifikat for å holde på vedvarende restriksjoner, som oppheves for de med gyldig sertifikat. De kan ikke på lovlig vis innføre nye tiltak spesifikt mot uvaksinerte, ifølge Graver.

– Hvis det ikke er noen restriksjoner på en restaurant, men så innfører man restriksjoner for de uten pass, så vil det etter mitt syn være ulovlig bruk av det, sier han.

– Er det en menneskerett å kunne gå på restaurant eller bar?

– Det er vanskelig å si at det er en menneskerett, men retten til å bevege seg fritt er det. Heller enn å se på dette som et spørsmål om menneskerettigheter, vil jeg si det handler om hvilket samfunn vi ønsker.

Diskriminering av barn

Om diskriminering av barn på grunnlag av at de ikke er vaksinert, sier Graver at alder er et diskrimineringsgrunnlag i seg selv. Følgelig vil det stride imot loven dersom barn som ikke har fått mulighet til å ta vaksine hindres i å delta på aktiviteter.

Dersom barnet imidlertid er over 12 år, og dermed har fått tilbud om vaksine, mener han det ikke vil være mer diskriminerende å kreve koronasertifikat av dette enn av voksne. Det til tross for at det er foreldrene som avgjør om barnet skal vaksineres.

I Norge er man helserettslig myndig når man er 16 år. Det betyr at man da i teorien kan bestemme selv om man vil ha koronavaksine.

Opp til kommunene

TV 2 har spurt assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad om barn vil kunne risikere å bli utestengt fra deler av samfunnet fordi foreldrene ikke vil at de skal vaksineres.

– Bruksområdet til koronasertifikatet tidligere i år var ganske begrenset nasjonalt, nå vil trolig kommunene måtte vurdere mer av dette selv. Det er ikke sikkert at koronasertifikatet vil begrense barn eller ungdommers aktivitet i særlig grad, svarer Nakstad i en e-post til TV 2.

USIKKERT: Espen Rostrup Nakstad mener det ikke er sikkert at koronasertifikatet vil begrense barns aktivitet. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2
USIKKERT: Espen Rostrup Nakstad mener det ikke er sikkert at koronasertifikatet vil begrense barns aktivitet. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Han har også blitt forelagt påstanden om at koronasertifikat er diskriminerende, og spurt hvordan han mener at det kan rettferdiggjøres.

– Regjeringen vil ta stilling til bruksområdet for koronasertifikatet gjennom et forskriftsfestet hjemmelsgrunnlag. Vi må nok se på koronasertifikat som et hjelpemiddel for å holde samfunnet åpent, det blir rett og slett mulig å holde aktiviteter i gang som ellers ville blitt begrenset av smitteverntiltak, svarer Nakstad.

– Frykter du det kan skape splittelse mellom den vaksinerte majoriteten og den uvaksinerte minoriteten?

– De fleste tiltakene i en pandemi er forbundet med etiske og praktiske dilemmaer, det gjelder også koronasertifikat. Vi håper alle at smittesituasjonen i Norge bedres, slik at behovet for tiltak og bruk av koronasertifikat i kommunene blir minst mulig.

Slik skal koronasertifikatet lokalt fungere

Relatert