Kyllingprodusent får kritikk for slaktemetode: – En fryktinngytende måte å dø på

TV 2 HJELPER DEG: Ytterøykylling får kraftig kritikk både fra Mattilsynet og Dyrevernalliansen.

Undersøkelser gjort av TV 2 hjelper deg viser at en av de norske kyllingprodusentene bryter reglene for kyllingproduksjon og at produsenten gjentatte ganger har hatt for mange kyllinger i sine fjøs.

Samme produsent fikk også tidligere i år slakteforbud på høns på grunn av slaktemetoden.

I videoen øverst ser du hvordan Ytterøykylling bedøvet hønene. Vi advarer mot sterke bilder.

Fakta om kylling

  • Det er cirka 550 kyllingbønder.
  • I 2019 ble det slaktet nesten 70 millioner slaktekyllinger.
  • En gjennomsnittlig slaktekyllingbesetning består av 23 000 dyr som slaktes når de er 33 dager gamle.
  • Den vanligste slaktekylling-hybriden er Ross 308.
  • Økologisk produksjon utgjorde 0,2 prosent av det totale antall slaktede kyllinger i 2018.

Kilde: Animalia.no

Se hele episoden på TV 2 play her.

For mange kyllinger

TV 2 hjelper deg har søkt innsyn i alle brudd på dyretetthet i perioden 01.01. 2020 til september 2021.

I denne perioden delte Mattilsynet ut åtte varsler om overtredelsesgebyr til norske kyllingprodusenter.

Syv av disse åtte varslene ble tildelt produsenter tilhørende Ytterøykylling, og alle har ifølge Mattilsynet brutt reglene tidligere.

Se svar fra Ytterøykylling lenger ned.

Dyrevelferdsprogrammet omfatter alle norske produsenter av slaktekylling. Det tillates maks 36 kilo slaktekylling per kvadratmeter. En av produsentene til Ytterøy leverte et slakteparti i 2020 som viste 38,3 kilo per kvadratmeter i dyrerommet.

SLAKTEKYLLING: Disse kyllingene er ikke fra Ytterøykylling. Foto: TV 2 hjelper deg/Sven-Erling Brusletto.
SLAKTEKYLLING: Disse kyllingene er ikke fra Ytterøykylling. Foto: TV 2 hjelper deg/Sven-Erling Brusletto.

Mattilsynet: – Alvorlig

Mattilsynet skriver blant annet følgende til de syv produsentene:

«Du har også tidligere holdt slaktekylling med forhøyet tetthet og blitt ilagt overtredelsesgebyr for dette. Mattilsynet ser alvorlig på at du gjentatte ganger ikke klarer å holde deg innenfor grensene satt i regelverket for tetthet da dette ikke er forenlig med god dyrevelferd.»

Hva er dyrevelferds-programmet?

Dyrevelferdsprogrammet er et sett med krav og tiltak utformet som en bransjeretningslinje. Det er obligatorisk for alle som har slaktekyllingproduksjon med dyretetthet over 25 kg/m2. Formålet er blant annet å sikre og dokumentere at regler følges.

– Et regelverksbrudd som medfører overtredelsesgebyr, er alvorlig. Vår policy er opptrappende virkemiddelbruk om veiledning ikke fører fram, sier Elisabeth Schei-Berg fra Mattilsynet til TV 2 hjelper deg.

Mattilsynet kontrollerer om reglene omkring dyrevelferd blir fulgt, og forklarer at det er slakteriet som er ansvarlig for å regne ut hvor mange kyllinger produsentene får ha i sine fjøs.

– Slakteriet er pliktig til å ha en oversikt over oppnådd tetthet i fjørfehusene til de ulike produsentene, ettersom det er slakteriene som planlegger hvor mange kyllinger produsenten kan sette inn i huset, sier Elisabeth Schei-Berg fra Mattilsynet.

Ytterøy sin produsentforening hyret advokat for å forsøke å frafalle alle overtredelsesgebyrene gitt av Mattilsynet. Mattilsynet har i senere tid frafalt tre av gebyrene.

Alvorlig brudd

Dyrevernalliansen har sterke meninger om TV 2 hjelper deg sine funn.

– Det at Ytterøykylling har hatt en dyretetthet på over 38 kilo per kvadratmeter er et grovt brudd på dyrevelferdsloven. Det å gjentatte ganger bryte minstekravene om plassforhold for dyr er særlig alvorlig, kommenterer Live Kleveland fra Dyrevernalliansen.

GROVE BRUDD: Live Kleveland fra Dyrevernalliansen hevder Ytterøykylling har begått grove brudd på dyrevelferdsloven. Foto: TV 2 hjelper deg/Sven-Erling Brusletto
GROVE BRUDD: Live Kleveland fra Dyrevernalliansen hevder Ytterøykylling har begått grove brudd på dyrevelferdsloven. Foto: TV 2 hjelper deg/Sven-Erling Brusletto

Ytterøykylling innrømmer at de har hatt for dårlige rutiner ved sitt slakteri, og daglig leder Lasse Kjønstad svarer følgende på kritikken:

«Ytterøykylling har i 2020 og 2021 hatt tilfeller blant sine slaktepartier hvor reglene omkring dyretetthet har blitt brutt. Dette er ikke bra nok, og vi har satt inn en rekke tiltak for å oppnå forbedringer. Disse tiltakene omfatter blant annet å redusere antall innsatte dyr på hvert innsett, for å gi en enda større sikkerhetsmargin mot gjeldende regler for dyretetthet. For ordens skyld kan det også nevnes at vi ligger på nivå med resten av bransjen på de målbare dyrevelferdsparametrene.»

Slakteforbud på høns

Ytterøykylling er de eneste som bruker elbedøving som bedøvelsesmetode før avlivning av kylling i Norge. Kyllingen henges opp ned, og føres gjennom strømførende vann som bedøver fuglen, før den går videre til slakt.

Metoden er vanlig i store deler av Europa, og har tidligere også vært en utbredt metode i Norge. I dag er den vanligste metoden gassbedøving ved slakt av kylling i Norge.

Tidligere i år fikk Ytterøykylling slakteforbud på høns med umiddelbar virkning, viser dokumenter TV 2 hjelper deg har fått innsyn i. Årsaken var at mange høner fikk strøm i kroppen før hodet når de traff det strømførende vannet. Dette mente Mattilsynet var i strid med dyrevelferdsloven.

STRØM I KROPPEN: Ytterøy fikk forbud mot å bedøve hønene slik. Foto: Skjermdump, Mattilsynet.
STRØM I KROPPEN: Ytterøy fikk forbud mot å bedøve hønene slik. Foto: Skjermdump, Mattilsynet.

Ytterøykylling hadde ved tidligere tilsyn fått flere varsler om å gjøre forbedringer ved slakting av høns. Det ble meldt tilbake om flere ombygginger og tilpasninger av slaktelinja, men Mattilsynet mente de fortsatt ikke klarte å bedøve hønene på en tilfredsstillende måte.

Selv om de fikk slakteforbud på høns, er elbedøving fortsatt metoden de bruker på slakt av kylling.

En dansk undersøkelse gjort av Teknologisk Institutt i 2019 tok for seg emnet «Dyrevelferd på svine- og fjærkreslakterier», hvor de besøkte en rekke slakterier som brukte metodene elbedøving og gassbedøving. De konkluderte med at elektrisk bedøving har en ulempe fordi kyllingene er bevisste når de henges opp. Dermed kan de flakse med vingene, noe som kan føre til at vingen brekker.

– Skjerp dere eller legg ned

Dyrevernalliansen er kritisk til elbedøving som metode, og har en klar oppfordring til Ytterøy.

– Slaktemetoden som Ytterøy bruker er spesielt grusom. Ytterøy er de eneste i Norge som fortsatt slakter kyllingene ved å henge dem opp ned og sende hodet gjennom et elektrisk vannbad. Det er en smertefull og fryktinngytende måte å bli drept på for en fugl. Forskning viser at de har smerter når de blir hengt opp. Vår oppfordring til Ytterøy som merkevare er skjerp dere eller legg ned, sier Live Kleveland i Dyrevernalliansen.

Skal slutte med elbedøving

Dette er Ytterøykylling:

  • Ytterøykylling finnes i butikk hos Coop, Bunnpris og Iceland. Ytterøykylling finner du også på oda.no, i Adams matkasse og i Godtlevert sine matkasser.
  • 21 produsenter leverer kylling til Ytterøykylling. Produsentene er lokalisert på og rundt Ytterøy i Trøndelag.

Ytterøykylling er ikke enig i kritikken fra Dyrevernalliansen, men har likevel planer om store endringer.

«Dette er en normal og godkjent bedøvelsesmetode før slakting, og den er ikke uetisk. Vi ser imidlertid fordeler med gassbedøving og kjøpte derfor en slik slaktelinje i sommer. Ytterøykylling er i prosess med å bygge- og modernisere slakteriet. Planen er at gassbedøving erstatter den metoden vi har i dag i 2023.»

Relatert