DEMISEKSUELLE: Mona Windvik (48) og Katja Fjeld (26) ønsker mer åpenhet rundt legningen ikke så mange kjenner til. Foto: Privat
DEMISEKSUELLE: Mona Windvik (48) og Katja Fjeld (26) ønsker mer åpenhet rundt legningen ikke så mange kjenner til. Foto: Privat

Mona (48) og Katja (26) er demiseksuelle

Det var ikke før hun var over 45 år at Mona Windvik (48) skjønte hva det var som hadde plaget henne hele livet.

Helt fra hun var liten forstod Mona Windvik (48) at hun ikke var som alle andre. Hun var verken interessert i å kysse eller å bli kjæreste med noen.

– Jeg tenkte at jeg var sent ute, eller at det var noe galt med meg, siden jeg ikke hadde lyst til å kline med gutter, forteller hun.

Men heller ikke senere fikk hun lyst på sex, og i mange år følte hun på utenforskap. Venninnene snakket om sex som noe nydelig, deilig og behagelig, men Windvik kjente seg ikke igjen i beskrivelsene.

– Jeg har følt på mye utenforskap. Jeg har ikke kunnet tilføre samtalene noe, og jeg kunne jo ikke si at jeg egentlig ikke liker å ha sex eller at jeg aldri har lyst. I alle fall ikke da jeg var gift.

Savnet ikke sex

For til tross for at hun ikke likte sex, var Windvik gift i 12 år. Det innebar også å ha sex, men med ektemannen var det annerledes.

– Hvis jeg har følelser for noen, og føler sterkt at det handler om følelsene for noen, så kan jeg ha sex. Det er sånn jeg har opplevd det, forteller hun.

Men gleden over å ha sex var likevel ikke stor, og det ble etter hvert et problem. Da Windvik senere skilte seg fra ektemannen visste hun fortsatt ikke at det fantes et navn på det hun opplevde.

HADDE DÅRLIG SAMVITTIGHET: Mona Windvik (48) kjente på dårlig samvittighet for at hun ikke hadde lyst på sex. Foto: Privat
HADDE DÅRLIG SAMVITTIGHET: Mona Windvik (48) kjente på dårlig samvittighet for at hun ikke hadde lyst på sex. Foto: Privat

– Jeg har vært i to forhold, og var dritforelska begge gangene. Da blir man jo også villig til å strekke seg litt, så jeg kunne fint være i forhold og ha sex uten å ha så veldig lyst. Jeg har følelser, selv om jeg ikke har så lyst på sex, forteller hun.

Etter at hun skilte seg savnet hun heller ikke å ha sex, men prøvde igjen med en ny mann hun møtte. Det ble en dårlig opplevelse.

– Jeg følte det var galt å ha sex med ham, og det var helt forferdelig. Så det funker ikke, det stemmer bare ikke.

Trodde at noe var galt

Gjennom forholdene slet Windvik med mye dårlig samvittighet og følelsen av å være utenfor normalen.

– Jeg har trodd at det har vært noe galt med meg, og har hatt veldig mye dårlig samvittighet overfor de jeg var sammen med, forteller hun.

Faren hennes kom ut som homofil bare kort tid før han døde. Heller ikke da tenkte Windvik i de baner at kanskje hun også hadde samme legning som flere andre.

– Jeg tenkte fortsatt at det var noe galt med meg, uten å tenke på at jeg også kanskje «hadde noe». Jeg leste meg ikke frem til det, for jeg visste ikke at det var en del av regnbueflagget, forteller Windvik.

Men det var regnbueflagget som skulle lede henne på rett spor, da hun i voksen alder forstod hva hun hadde kjent på hele livet.

Fikk svar

For bare et par år siden holdt Windvik, som er dramatiker og skriver for teater, en skrivegruppe. En av deltakerne i skrivegruppa hadde en pin med et regnbueflagg og fargene svart, grå, hvit og lilla.

Windvik spurte henne om hva fargene betydde, og fikk til svar at det var fargene for aseksuelle.

– Da fikk jeg opp øynene for at jeg kanskje ikke var unormal, og at dette faktisk er noe som eksisterer og som kan forklare hvorfor jeg er som jeg er.

Windvik definerer seg selv om demiseksuell. Det vil si at man til vanlig er aseksuell, men at man kan ha sex om man kjenner en sterk, følelsesmessig tilknytning til noen.

– Du er ikke alene

På grunn av en lungeskade sitter hun iblant i rullestol, og da det var Pride-parade i 2019 rullet Windvik stolt med regnbueflagget. Det gjorde hun ikke bare for seg selv.

– Jeg gjorde det for meg, pappa og broren min. Pappa kom ut som homofil rett før han døde, og broren min er homofil. Da rullet jeg med stolthet, forteller hun.

Fakta: Dette er aseksualitet og demiseksualitet

Aseksuell: Å være aseksuell innebærer at man ikke, eller i liten grad, kjenner seksuell tiltrekning. Man kan være aseksuell på mange ulike måter. Noen ønsker ikke å ha sex i det hele tatt. Andre ønsker for eksempel kun å ha sex med seg selv, men ikke med andre. Noen synes det er fint å ha sex med andre uten å selv kjenne seksuell tenning. Mange aseksuelle blir forelsker og ønsker seg partner. Andre blir sjelden eller andre forelsket, og kan identifisere seg som aromantiske.

Aromantisk: Å være aromantisk betyr at man ikke, eller i liten grad, blir forelsket i andre. Som aromantisk kan man gjerne sette pris på nære relasjoner og vennskap, men opplever sjeldent relasjoner som innebærer romantikk og forelskelse.

Demiseksuell: Man opplever ikke seksuell tiltrekning til noen med mindre de får et sterkt emosjonelt bånd med dem først.


Windvik er opptatt av at også unge som kjenner på at de er annerledes eller ikke har lyst på sex til å lese seg opp om det eller snakke med noen om det.

– Finn det ut, for det er noe herk å gå rundt og tro at noe er galt, når det er en naturlig ting. Vi er mange som har det på samme måte. Du er ikke alene.

– Folk flest forstår

Sunniva Árja Tobiasen jobber ved senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved UiO og har forsket på aseksualitet og forventet seksualitet.

Hun forklarer at aseksualitet og demiseksualitet er seksuell identitet på lik linje med for eksempel heteroseksualitet, homoseksualitet og biseksualitet.

– Det hander om seksuell tiltrekning. Min erfaring er at folk flest forstår hva det vil si å ikke være seksuelt tiltrukket av noen, sier Tobiasen.

MANGFOLD: Sunniva Árja Tobiasen har forsket på aseksualitet, og forklarer at aseksualitet kan forekomme i mange former. Foto: Anders Lien / UiO
MANGFOLD: Sunniva Árja Tobiasen har forsket på aseksualitet, og forklarer at aseksualitet kan forekomme i mange former. Foto: Anders Lien / UiO

For om man er heteroseksuell og ikke er tiltrukket av samme kjønn, kan man sette seg inn i hva aseksuelle føler - for alle kjønn.

– Uavhengig av seksuell identitet kan en person oppleve perioder i livet, eller i et forhold, hvor det seksuelle er mindre viktig, hvor en ikke har lyst, uten at noe er galt av den grunn. For aseksuelle kan det være at det alltid har vært slik, forteller hun.

Et stort mangfold

Den mest kjente definisjonen av aseksualitet er ifølge Tobiasen at en person ikke opplever seksuell tiltrekning til noen andre, uavhengig av kjønn.

– Det kan innebære at en aseksuell ikke opplever noen seksuell lyst eller interesse for å delta i seksuell aktivitet med eller uten partner, men det trenger ikke gjøre det.

På samme måte som hos personer med andre legninger og seksualiteter forklarer Tobiasen at noen aseksuelle forelsker seg og ønsker seg barn og forhold, mens andre ikke gjør det.

– Det er et stort mangfold av identitetskategorier som gjenspeiler nyanser innenfor aseksualitet og aseksuelle opplevelser. Demiseksuell er en av disse.

– Ikke en sykdom

Fordi aseksualitet og demiseksualitet ikke er så mye forsket på, er det vanskelig å si hvor mange som er aseksuelle. Tobiasen sier noen studier anslår rundt ett prosent av befolkningen, mens andre viser mellom 0,4 og 5,5 prosent.

Hun påpeker at aseksualitet ikke skal behandles, fordi det er en legning, og ikke en sykdom. Det finnes derimot en diagnose som heter Hypoactive Sexual Desire Disorder (HSDD), som betegner manglende sexlyst. Det er imidlertid ikke det samme som å være aseksuell.

I USA har det blitt innført en presisjon om aseksualitet i diagnosemalen for HSDD, for å beskytte aseksuelle fra å bli sykeliggjort.

– Hvis vi forstår at aseksualitet er en identitet så er det viktig at vi tenker om det som vi tenker om for eksempel hetero- og homoseksualitet. Behandler vi hetero- eller homoseksualitet?

Aksept for manglende lyst

Tobiasen håper mer åpenhet rundt aseksualitet kan bidra til å fjerne tabu og stigma rundt det å ikke alltid ha lyst på sex.

– Jeg tenker vi trenger å snakke mer om det å ikke ha lyst uten at det betyr at noe er galt. Det kan gi mer aksept for at uavhengig av hvordan vi identifiserer oss så har en kanskje bare ikke lyst, eller kanskje sex bare ikke er så viktig, og det er helt ok, sier Tobiasen.

Hun forteller at en vanlig misoppfatning av aseksuelle er at de er kjedelige og kalde, at noe er galt med dem, eller at de må ha opplevd noe som gjorde at de ikke opplever sexlyst eller seksuell tiltrekning.

Tobiasen viser til forskning på at det er sterke fordommer mot aseksuelle, fordi det kan oppleves som fremmed i et samfunn der seksualitet og seksuell tiltrekning er forventet.

– Det kan skape en forventning om at vi burde være seksuelle, ønske sex og delta i seksuell aktivitet på et tidspunkt i livet. Det kan gjøre det krevende å være aseksuell, sier Tobiasen.

Som en heterofil skulle hatt sex med samme kjønn

I likhet med Mona Widvik har Katja Fjeld (26) vært i forhold. Også for henne har det kun da vært aktuelt å skulle ha sex.

– Det handler om å bli kjent med personen, men ikke på den vanlige måten. Det kan høres ut som det bare er som for alle andre som helst vil ha sex med en de er glad i og stoler på, men det er enkelte barrierer som er der, som ikke er der med enkelte mennesker, forteller Fjeld.

Hun ønsker mer forståelse og aksept for legningen, som hun tror misforstås av mange.

– Det finnes definitivt fordommer, og det handler mye om representasjon. Veldig mange tror aseksuelle ikke vil ha intimitet og nærmest ikke vet hva sex innebærer, men vi finnes i alle former og fasonger, sier Fjeld.

ØNSKER AKSEPT: Katja Fjeld (26) ønsker å bryte ned fordommer mot aseksuelle. Hun tror mange har et feilaktig bilde av aseksuelle som ute av stand til å ønske nærhet og kjærlighet. Foto: Privat
ØNSKER AKSEPT: Katja Fjeld (26) ønsker å bryte ned fordommer mot aseksuelle. Hun tror mange har et feilaktig bilde av aseksuelle som ute av stand til å ønske nærhet og kjærlighet. Foto: Privat

Mens noen aseksuelle eller demiseksuelle syns sex kan være interessant og spennende, kan andre se på det som frastøtende.

– Det er også den misforståelsen om at aseksuelle verken kan ha sex eller bli kåte - at man tror det er noe klinisk og galt med kroppen som hindrer en i å føle det som skal til. Det handler bare om at det ikke er seksuell tiltrekning, forteller hun.

Fjeld sammenlikner følelsen med hva en heterofil ville følt dersom vedkommende skulle ha sex med en av samme kjønn, eller om en homofil mann måtte ha sex med en kvinne.

– Det går bare ikke, for man føler ikke den tiltrekningen.

– En annen verden

Selv har Fjeld ikke tenkt så mye på det at hun ikke har ønsket sex, selv om hun følte på at hun hadde lite å bringe inn i samtalen da hun etter hvert kom i en alder der venner snakket om sex og dating.

– Jeg satt der og kjente på at det var en helt annen verden for meg. Jeg var ikke interessert i tanken på å være intim med en person jeg ikke kjenner. Men det har egentlig vært helt greit, forteller Fjeld.

Hun sier foreldrene hele veien har vært åpne og aksepterende for skeive, og gjorde det tydelig da hun var barn at det ikke var noe å skamme seg over, dersom hun var skeiv.

De trygge rammene gjorde at hun ikke følte press eller ubehag hjemmefra, og i tenårene tenkte hun at lysten på sex ville dukke opp etter hvert. Det skjedde imidlertid ikke.

Ekskludert fra LHBT-miljøet

– Det går bra med meg, men i det større bildet er det mange som har det vanskelig. Aseksuelle blir ofte ekskludert fra LHBT-miljøet, og det er et stort problem.

LHBT står for lesbiske, homofile, bifile og transpersner, og er et samlebegrep for seksuelle minoriteter. Fjeld mener deler av miljøet ikke anerkjenner at aseksualitet og demiseksualitet er legninger, på lik linje med for eksempel homo- og heteroseksualitet.

Hun frykter det kan føre til ytterligere diskriminering og ekskludering, og oppfordrer folk til å lese seg opp om emnet, og tenke seg om før de bruker aseksuelle som et vandrende leksikon om legningen.

– Det kan bli veldig intime spørsmål. Det er typisk for minoriteter å måtte svare for den minoriteten de hører til, men det er ikke nødvendigvis vår jobb å lære bort alt, sier Fjeld.

Et ikke-homogent miljø

Leder i Foreningen for kjønns- og identitetsmangfold FRI, Inge Alexander Gjestvang, sier han ikke tror personer innad i LHBT-miljøet rangerer menneskers identitet og seksualitet. Han forstår likevel at aseksuelle kan oppleve å stå utenfor det som har vært drivkraften i miljøet.

– Når mye av den skeive frigjøringen har handlet om å få lov til å elske de man vil og sex-positivitet blir løftet som en viktig verdi av flere, kan det være utfordrende å være åpen om sin aseksualitet og demiseksualitet, sier Gjestvang.

ROM FOR ALLE: Lederen for foreningen FRI, Inge Alexander Gjestvang, sier han mener det skal være rom for alle seksualiteter - også aseksuelle. Foto: Foreningen FRI
ROM FOR ALLE: Lederen for foreningen FRI, Inge Alexander Gjestvang, sier han mener det skal være rom for alle seksualiteter - også aseksuelle. Foto: Foreningen FRI

FRI-lederen sier at miljøet, til tross for å bli omtalt som en enhet, består av svært mange og ulike personer.

– Det er lett å anta at det finnes ett skeivt miljø som er veldig homogent, og hvor alle tenker og handler ut fra den samme forståelsen av hvordan verden ser ut eller bør se ut. Sannheten er at det finnes et enormt mangfold av liv, erfaringer og virkelighetsforståelser, og at skeive er like mangfoldige som alle andre.

Han mener det må være rom for hele spekteret, og sier at medmenneskelig respekt for andres valg og liv får ligge til grunn for gode menneskemøter.

– FRIs mål er et samfunn der alle åpent kan leve ut sin seksuelle orientering, kjærlighet og kjønnsidentitet uten fare for å bli diskriminert eller trakassert. Det å øke kunnskapen om og forståelsen for andres liv er noe vi jobber med i håp om å kunne leve gode liv som seg selv, uansett hvordan man identifiserer seg og lever, sier Gjestvang.

Relatert