Foto: NTB

26. november 1999 grunnstøter hurtigbåten MS «Sleipner». Skroget rives opp og redningsutstyret svikter. Alle ombord havner i havet.

 Foto: ROBERT REINLUND

I en time kjemper Silje Bengtson (17) en dødskamp i høye bølger. Rundt henne dør 16 mennesker.

 Foto: Kyllingmark, Chris

Silje er ufør på grunn av ulykken, men forsikringsselskapet Skuld avviser erstatningsansvar.

«sleipner»-forliset:

Vant dødskamp i bølgene, men føler seg overkjørt av forsikringsgigant

Silje kjempet for livet da «Sleipner» forliste og 16 personer omkom.

Hun forsøker å glemme, men ulykken slipper ikke tak.

Hver dag sniker tankene seg tilbake til fredag 26. november 1999.

Det har blitt over åtte tusen slike dager.

– Nå opplever jeg at de forsøker å drukne meg igjen, sier Silje Bengtson.

Bergenskvinnen snakker om Assuranceforeningen Skuld.

Den mektige forsikringsgiganten hadde forsikringsansvaret for alle passasjerene om bord på fartøyet MS «Sleipner». Men selskapet som tjener store penger og som omsetter for milliarder, nekter å erkjenne erstatningsansvar overfor Silje.

Nå er saken på vei til retten. 22 år etter ulykken.

Historien starter i et ufyselig høstvær. På kaien i Haugesund.

I rute

Den gang 17 år gamle Silje Bengtson gleder seg til å dra hjem til Bergen.

Hun venter på Hurtigbåten MS «Sleipner», som nærmet seg Haugesund.

– Skal «Sleipner» virkelig gå i dag, spør Silje Bengtson.

Kvinnen i billettluken ved hurtigbåtterminalen i Haugesund svarer vennlig.

– Ja, vi har ikke fått noen annen melding fra «Sleipner». Det skal være trygt.

Silje gikk om bord i MS «Sleipner» og klokken 18.47 forlot hurtigbåten kaien med kurs nordover mot Mosterhamn. Om bord var 76 passasjerer og en besetning på ni.

MS «SLEIPNER»: Fartøyet seilte mellom Stavanger og Bergen og var i sin tid blant de mest moderne fartøyene av sitt slag. På grunn av en rekke vanntette skott, skulle ikke fartøyet kunne synke. Foto: Harald Sætre
MS «SLEIPNER»: Fartøyet seilte mellom Stavanger og Bergen og var i sin tid blant de mest moderne fartøyene av sitt slag. På grunn av en rekke vanntette skott, skulle ikke fartøyet kunne synke. Foto: Harald Sætre

Store Bloksen

På vei nordover mot Bergen holdt Sleipner rundt 35 knop over den værharde Sletta. Det var sterk sørvestlig kuling og fartøyet som var konstruert for å gå i opp mot én meter høye bølger, kjempet mot langt høyere bølger og kraftige regnbyger. Sikten var heller ikke god.

«Sleipner» og søsterfartøyet «Draupner» kom rett fra fabrikken i Australia noen måneder tidligere. Topp moderne, med 15 vanntette skott. Det ble sagt at de nye hurtigbåtene til HSD ikke kunne synke.

20 minutter etter avgang observerte plutselig overstyrmann skjæret Store Bloksen, men det var for sent og fartøyet gikk på skjæret i full fart.

Passasjerene opplevde ikke grunnstøtingen særlig dramatisk.

Men på noen minutter endret dette seg. Vest for fartøyet var det åpent hav og de flere meter høye bølgene rev og slet i fartøyet.

HEVET:
Vraket av hurtigbåten Sleipner ble hevet sensommeren 2000. Foto: Alf Ove Hansen / NTB Scanpix
HEVET: Vraket av hurtigbåten Sleipner ble hevet sensommeren 2000. Foto: Alf Ove Hansen / NTB Scanpix
SLEIPNER-VRAKET: Silje Bengtson var om bord da «Sleipner» forliste og hang etter et rekkverk like før fartøyet forsvant til bunns nær Ryvarden fyr. Foto: Kyllingmark, Chris
SLEIPNER-VRAKET: Silje Bengtson var om bord da «Sleipner» forliste og hang etter et rekkverk like før fartøyet forsvant til bunns nær Ryvarden fyr. Foto: Kyllingmark, Chris

Nødmelding

Klokken 19.08 ble det sendt nødmelding over Rogaland radio og Hovedredningssentralen i Sør-Norge iverksatte umiddelbart full katastrofeaksjon med bistand fra fartøyer i nærheten og redningshelikopter.

Sakte begynte vann å trenge inn i fartøyet som gradvis ble revet opp mens det lå på skjæret. Silje husker at lyset gikk, det ble mørkt. Og etter hvert så forsto alle at fartøyet ville gå ned.

– Når den drev og krenget ble vi slengt ned mot rutene. Jeg var fryktelig redd.

I stummende mørke steg uroen blant passasjerene. 22 år senere dukker bildene opp.

– Det som går veldig, veldig mye igjen er når båten står i 90 grader og vi er på vei ned. Og det er ingen i sikte som kan redde deg ut av situasjonen. Du forstår at dette ikke vil gå bra.

Passasjerene klamret seg til håpet. Men etter at havaristen hadde ligget en liten stund oppe på skjæret, brakk baugen til slutt av. Silje sto på bakre dekk.

– Jeg snudde meg og så mot baugen. Fartøyet var delt i to, jeg så tvers igjennom det.

Silje klamret seg, sammen med flere, til et rekkverk. Det ga til slutt etter og knakk. Silje og medpassasjerer forsvant ned bølgene, samtidig som «Sleipner» styrte mot havdypet.

BLE REVET I FILLEBITER: Flere av skrogene til hurtigbåten MS «Sleipner» ble skåret i stykker mens fartøyet lå på skjæret. Fartøyet som ikke kunne synke - sank som en stein.
BLE REVET I FILLEBITER: Flere av skrogene til hurtigbåten MS «Sleipner» ble skåret i stykker mens fartøyet lå på skjæret. Fartøyet som ikke kunne synke - sank som en stein.

– Jeg svømte for livet for ikke å bli dratt ned i dragsuget.

En halvtime etter kollisjonen kjempet hun og 84 andre mennesker for livet i de store bølgene.

Redningsmateriellet sviktet

Fartøyet var nytt, men redningsmateriellet om bord sviktet.

Kun én av to store redningsflåter ble utløst, men den havnet opp ned i havet.

Mange av passasjerene slet med å få på seg redningsvestene som i ettertid ble betegnet som nærmest ubrukelige.

Og midt i kaoset var mannskapet som hverken var trent på, eller forberedt på, å håndtere en slik ulykke.

Fartøyet var sertifisert for å gå i bølger på én meters høyde. Bølgene på stedet ble av redningsmannskaper målt til å være 5-6 meter høye.

STRANDKAIEN I BERGEN: Hit skulle Silje Bengtson ha ankommet med MS «Sleipner» kvelden den 26. november 1999. Foto: Robert Reinlund / TV 2
STRANDKAIEN I BERGEN: Hit skulle Silje Bengtson ha ankommet med MS «Sleipner» kvelden den 26. november 1999. Foto: Robert Reinlund / TV 2

– Folk begynner å dø rundt meg

– Det var veldig mye panikk, mye skriking, mye lyder og jeg prøvde jo etter hvert å søke til andre folk. Plutselig var det en som tok meg i håret og prøvde å bruke meg så livbøye og dro meg under, men jeg kom meg opp igjen.

En skolesekk på ryggen, gjorde kampen for 17-åringen enda mer slitsom. I havet rundt henne blinket det i lysene fra alle redningsvestene.

– Jeg kommer ganske høyt opp en bølgetopp, og jeg ser alle lysene... og så følelsen av at jeg dulter borti noe. Og jeg forstår at det er annet menneske...

– Det er da jeg innser at nå begynner faktisk folk å dø rundt meg.

Flere fartøyer kom til ulykkesstedet. Et redningshelikopter hang i luften og lyskastere sveipet over bølgene i søket etter overlevende.

Men lyskasterne fanger ikke Silje. Hun blir mer og mer nedkjølt. Kreftene er i ferd med å ta slutt etter nærmere en time i vannet. I perioden drev hun to kilometer bort fra ulykkesstedet.

STORE BLOKSEN: Fartøyets møte med dette skjæret ble førte til at 16 mennesker omkom 26. november 1999. Foto: Kystverket
STORE BLOKSEN: Fartøyets møte med dette skjæret ble førte til at 16 mennesker omkom 26. november 1999. Foto: Kystverket

Nummer 21

MS «Espeværekspressen» fanget opp nødsignalene og var på plass akkurat i det «Sleipner» vippet av skjæret og sank til bunns.

Skyssbåten manøvrerte i det opprørte havet, mellom mennesker i havsnød og flytende vrakrester.

Mannskapet hørte ropene og så desperate hender som veivet i luften. I bølgene fløt omkomne med hodet ned, men mannskapet måtte konsentrere seg om de som levde.

Etter å ha fått tyve personer om bord var de i ferd med å sette kursen mot land.

– Jeg hørte bare masse skriking, og jeg var såpass nedkjølt at jeg tror jeg var vekke innimellom. Jeg våknet en gang av at jeg fikk lyskasteren på meg.

Magnus Larsen ombord på MS «Espeværekspressen» observerte Silje i bølgene og ga ordre om at de skulle forsøke å redde henne. Hengende ned fra siden på fartøyet, holdt mannskapet i beina til Larsen, mens han strakk seg i full lengde for å få Silje om bord.

– Det var ekstremt vanskelig å få meg opp av vannet. Jeg husker at jeg flere ganger gikk under båten.

Silje ble den siste de fikk om bord. Hun hadde da ligget i vannet i nesten en time. Overlevende nummer 21 var så blytung at de så vidt fikk henne om bord. På ryggen hang en ransel full av skolebøker.

TAKK: Silje skrev takkekort til mannskapet som reddet henne og i mange år hadde hun kontakt med Magnus Larsen fra «Espeværekspressen» som reddet henne opp fra havet.
TAKK: Silje skrev takkekort til mannskapet som reddet henne og i mange år hadde hun kontakt med Magnus Larsen fra «Espeværekspressen» som reddet henne opp fra havet.

Mannskapet som reddet 21 liv fikk en plakett fra HSD som takk.

I det frådende havet omkom 16 mennesker. I alt ble 69 mennesker reddet opp fra havet i livet.

Posttraumatisk stresslidelse

De enorme påkjenningene har satt sine spor, flere overlevende sliter i dag med senskader.

Helt siden ulykken har Silje forsøkt å fortrenge det hele. Den første tiden var hun aktiv i støttegruppen for å hjelpe både pårørende og overlevende.

NOVEMBER 2000: Silje Bengtson (18) sliter både fysisk og psykisk etter at hun lå i vannet i rundt en time etter at hurtigbåten Sleipner sank. Foto: Ida von Hanno Bast / NTB Scanpix
NOVEMBER 2000: Silje Bengtson (18) sliter både fysisk og psykisk etter at hun lå i vannet i rundt en time etter at hurtigbåten Sleipner sank. Foto: Ida von Hanno Bast / NTB Scanpix

Hun har fra et tidlig tidspunkt etter ulykken fått dokumentert PTSD (Posttraumatisk stresslidelse) og sliter i dag fysisk og psykisk.

Hun er i dag betegnet som 100 prosent ufør av Nav.

I to år har Silje kjempet mot forsikringsselskapet Skuld for å få erstatning. Til tross for at hun har fremskaffet all dokumentasjon og gitt selskapet alle helseopplysninger tilbake til 12-årsalderen, opplever hun at Skuld hele tiden trenerer saken.

– Jeg føler meg totalt utmattet. Det føles som om de prøver å drukne meg igjen, sier Silje.

Se hvordan forsikringsselskapet svarer lenger nede i artikkelen.

– De uttrykte empati

Det første møte med Skuld i desember 2019 husker Silje godt.

– De uttrykte empati, var utrolig forståelsesfulle og jeg gikk derfra med en følelse av å bli sett. Her var det noen som ville hjelpe, minnes Silje.

– I dag sitter du her med en annen følelse...?

– Det har vært ekstremt mye trenering og frem og tilbake. Det har manglet på tilbakemeldinger, og jeg har gjort jobben for selskapet med å innhente alt de har etterspurt av dokumentasjon, forklarer Silje.

DOKUMENTASJON: Silje Bengtson har på egenhånd gjort jobben med å fremskaffe alle dokumenter Skuld har etterspurt. En jobb advokat Stig Nilsen mener Skuld skulle utført. Foto: Robert Reinlund / TV 2
DOKUMENTASJON: Silje Bengtson har på egenhånd gjort jobben med å fremskaffe alle dokumenter Skuld har etterspurt. En jobb advokat Stig Nilsen mener Skuld skulle utført. Foto: Robert Reinlund / TV 2

Silje har hentet dokumenter på byarkivet og lagt frem helsepapirer som går helt tilbake til den gang hun var 12 år.

Etter et år valgte Silje å kontakte advokat.

Uten sidestykke

Advokat Stig Nilsen er svært kritisk til måten Skuld har behandlet Silje på.

– Skuld har behandlet Silje veldig dårlig i denne saken. De har ikke en gang hatt noen saksmappe på saken. Jeg har ikke vært borti noe sammenlignbart i løpet av 20 års praksis, sier Nilsen til TV 2.

ALDRI SETT NOE LIGNENDE: Advokat Stig Nilsen er rystet over behandlingen Silje Bengtson har fått. Nå trekker han Skuld for retten. Foto: Robert Reinlund / TV 2
ALDRI SETT NOE LIGNENDE: Advokat Stig Nilsen er rystet over behandlingen Silje Bengtson har fått. Nå trekker han Skuld for retten. Foto: Robert Reinlund / TV 2

Advokat Stig Nilsen støtter seg på sakkyndige, og mener det er en klar årsakssammenheng mellom ulykken og Siljes helsetilstand i dag. Derfor skal hun ha erstatning, mener han.

– Skuld har innhentet spesialisterklæring fra psykiater som konkluderer med at det er årsakssammenheng mellom ulykken og dagens situasjon, det vil si 100 prosent uførhet. Likevel vil ikke selskapet ta stilling til sitt ansvar i saken, forklarer Nilsen.

I tillegg ble Silje påført fysiske skader i ulykken. Disse er ifølge Nilsen ikke utredet hos relevant spesialist.

– I stedet har Skuld sendt henne til nevrolog, som i sin spesialisterklæring sier at Silje må utredes av revmatolog eller fysikalsk medisiner.

«Behandlingsoptimisme»

Etter flere år i motbakke ble Silje erklært 100 prosent ufør. For to år siden kontaktet hun Skuld.

– Det første møtet er positivt, jeg opplever at vi har en fin dialog.

TROR PÅ SEIER: Advokat Stig Nilsen går rettens vei for å få erstatning og klienten vil vinne frem i en rettssak. Foto: Robert Reinlund / TV 2
TROR PÅ SEIER: Advokat Stig Nilsen går rettens vei for å få erstatning og klienten vil vinne frem i en rettssak. Foto: Robert Reinlund / TV 2

Men Skuld gir etter hvert klart uttrykk for at de mener at de «ikke er villig til å akseptere at saksøker er 100 prosent varig ufør som følge av ulykken og heller ikke vil betale noen erstatning til henne utover dekning av opptil 30 timer hos klinikken for Krisepsykologi, uten at det innrømmes for ansvar.»

Etter at Silje har fått noen timer med sårt tiltrengt psykologhjelp.

Trakk tilbake psykologhjelp

Men etter kort tid kontakter Skuld psykologen, og etter dette får Silje vite at Skuld mener det foreligger en «behandlingsoptimisme». Det betyr at Silje kan bli bra. Og etter selskapets oppfatning dermed ikke har krav på erstatning.

Advokat Stig Nilsen fremmer krav om erstatning på vegne av Silje Bengtson. Selskapet svarer da med å kutte støtten.

I skriv til psykologen skriver Skuld at de på bakgrunn av kravet umiddelbart stopper dekning av videre timer.

– Psykologen fortalte meg at de trakk tilbudet tilbake med umiddelbar virkning. På grunn av uenigheten tok de fra meg den eneste trygge grunnen jeg har hatt på mange år.

SKARP KRITIKK: Det ble i ettertid avdekket flere feil og mangler som hadde eller kunne ha hatt betydning for ulykken. Foto: Robert Reinlund / TV 2
SKARP KRITIKK: Det ble i ettertid avdekket flere feil og mangler som hadde eller kunne ha hatt betydning for ulykken. Foto: Robert Reinlund / TV 2

Går til domstolen

Advokat Stig Nilsen tar nå saken til domstolen.

I stevningen påpeker han at flere rapporter, fra kort tid etter ulykken og helt fram til i dag, peker på at det er en klar årsakssammenheng mellom helsetilstanden til Silje og ulykken.

Silje var flere år i jobb, men i desember 2020 ble hun av Nav erklært 100 prosent varig ufør.

De døde menneskene. Mørke og kulden. Smaken av saltvannet og oljesølet. Skrikene og dødskampen.

Hun har drømt og levd med minnene helt siden novemberkvelden i 1999.

– Jeg har fortrengt det hele i flere år, forsøkt å fremstår som sterkere enn jeg har vært og lagt et lokk over det hele. Men til slutt sier det bare stopp.

Forsikringsselskapet Skuld nekter å svare

TV 2 har bedt Skuld om kommentar og svar på følgende spørsmål:

Mener Skuld at selskapet ikke er erstatningsansvarlig for uførheten til Silje Bengtson etter Sleipner-ulykken? Avviser dere krav og skyldansvar?

Skuld har innhentet spesialisterklæring fra sakkyndig og spesialist i psykiatri, Asgeir Bragason. Denne konkluderer klart med at det er årsakssammenheng mellom ulykken og dagens plager som igjen har ført til 100% uførhet. Hvorfor velger dere likevel å ikke akseptere ansvar?

Bengtson meldte saken til dere siste gang i november 2019. Det har nå gått to år og hun fremskaffet en rekke dokumenter som dere har etterspurt. Hvorfor er saken fremdeles uløst?

Hvorfor har Skuld pålagt Bengtson å fremskaffe dokumenter i denne anledning? Hun opplever dette som en merbelastning.

Nav har innvilget henne 100% uføretrygd grunnet skadene. Skuld overprøver i realiteten Nav sitt vedtak om 100% uføretrygd ved å vise til et begrep som dere kaller «behandlingsoptimisme». Mener dere med dette at hun sannsynligvis vil bli helt frisk og at det derfor ikke er grunnlag for erstatning?

Skuld fratok Bengtson psykologtimer som hun først fikk innvilget gratis (30 timer), men som dere i utgangspunktet vurderte som nødvendig å gi henne. Mener dere at det er forsvarlig og god forsikringspraksis?

Assuranceforeningen Skuld vil ikke svare på spørsmålene og ønsker heller ikke å stille til intervju.

AVVISER ERSTATNINGSANSVAR: Assuranceforeningen Skuld ønsker ikke å svare på spørsmål fra TV 2. Foto: Per Haugen / TV  2
AVVISER ERSTATNINGSANSVAR: Assuranceforeningen Skuld ønsker ikke å svare på spørsmål fra TV 2. Foto: Per Haugen / TV 2

Skuld: Sterke personvernhensyn

«Vi søker alltid å oppnå et riktig erstatningsoppgjør, etter til enhver tid gjeldende lover og god praksis», opplyser Skuld i en epost til TV 2.

«Når det gjelder stevningen som nå er levert inn til Hordaland tingrett, har vi full tillit til at retten og de rettsoppnevnte sakkyndige vil bidra til en grundig opplysning og vurdering av denne saken. Skuld vil gjennom hele denne prosessen samarbeide fullt ut med alle involverte parter.»

«Utover dette ønsker ikke Skuld å kommentere enkeltsaker som skal behandles i rettsvesenet, og særlig ikke saker som denne hvor sterke personvernhensyn gjør seg gjeldende.»

Grafsing i privatlivet

Silje Bengtson har fritatt Skuld for taushetsplikt overfor TV 2 i anledning dette intervjuet.

Hun reagerer sterkt på uttalelsen fra Skuld om at «sterke personvernhensyn» gjør seg gjeldende i saken.

– Skuld har grafset i mitt privatliv og vet alt om meg tilbake til 12 års alder. Jeg synes derfor det er skammelig at de forsøker å gjemme seg bak en slik formulering, svarer Silje Bengtson.

KONKLUSJON SAKKYNDIG: Sakkyndigrapporten slår fast at Sleipner-ulykken er årsaken til at Silje Bengtson i dag er ufør.
KONKLUSJON SAKKYNDIG: Sakkyndigrapporten slår fast at Sleipner-ulykken er årsaken til at Silje Bengtson i dag er ufør.

Containere er bedre forsikret

I dag er Silje opptatt av sikkerhet. Over alt.

– Det ligger hele tiden i bakhodet å sjekke hvor nødutgangene er. Gjerne sitte i nærheten. Og at sikkerheten er på plass.

Silje håper hun kan få satt søkelys på et problem flere opplever, unødige og årelange kamper mot forsikringsselskaper.

– Jeg kan faktisk ikke fatte at jeg sitter her så lang tid etter. Jeg ønsker jo bare å komme med videre med livet, men denne saken tar knekken på meg.

– Jeg føler at de ikke tror meg, og jeg kjenner at jeg ikke har helse til å stå i dette lenger.

Hun frykter oppmerksomheten. At hun ikke skal bli trodd.

Innimellom alvorlige utrykk presser hun frem noen smil. Så blir hun fort stille. Og alvorlig.

– At forsikringsselskap kan holde på som dette forstår jeg ikke. Det er sånn at jeg av og til har tenkt at dersom jeg var en container om bord i en båt, så hadde jeg sikkert vært forsikret på en bedre måte.


Relatert