Eksperter: Derfor er det umulig å sikre seg mot knivangrep

Ekspertene forklarer hvordan det er mulig at mannen som utførte et knivangrep senest i 2019, kunne gå fritt rundt i gatene to år senere.

Tirsdag formiddag ble en mann i 30-årene påkjørt av politiet idet han var i ferd med å knivstikke en kvinne i Thereses gate på Bislett i Oslo.

Like etter oppstod en konfrontasjon hvor mannen gikk til angrep på en politibetjent med kniv. Mannen ble skutt og drept av politiet.

Mannen var underlagt tvungen psykisk helsevern, men ble mandag sluppet ut på permisjon.

TV 2 har snakket med flere eksperter om hvorvidt det er kritikkverdig at mannen fikk slippe ut.

– Hovedproblemet til institusjonene er at det er umulig å forutsi om farlighetsgraden har opphørt, sier advokat Helge Hjort i advokatfirmaet Sulland.

– Umulig

Hjort har jobbet med helse- og pasientrett i nærmere 40 år. Han forteller at hovedvilkåret for å bli tvangsinnlagt på en institusjon er at pasienten utgjør en fare for enten eget eller andres liv og helse.

Advokat Helge Hjort i advokatfirmalet Sulland. Foto: Heiko Junge / NTB
Advokat Helge Hjort i advokatfirmalet Sulland. Foto: Heiko Junge / NTB

Han mener dette vilkåret er interessant å se på i lys av hendelsen på Bislett.

– Vurdering av farlighetsgrad er et umulig krav å legge på norsk psykiatri, mener Hjort.

Videre utdyper han at vurdering av farlighetsgrad i virkeligheten er en spådom.

– Norsk psykiatri har ikke sviktet over natten, men har vært kritisert for å bruke for mye tvang. Tvangsbruken har likevel økt de siste årene, påpeker han.

Når vilkåret om at pasienten utgjør en fare ikke lenger er til stede, skal heller ikke pasienten holdes på døgnenhet.

– Hovedproblemet til institusjonene er at det er umulig å være sikker på når en person ikke er farlig lenger. Og man kan ikke stenge folk inne på livstid for sikkerhets skyld, sier Hjort.

– Folk skal ikke holdes for lenge

– Det viktigste verktøyet vi har for å forutsi fremtiden, er fortiden, sier psykolog Pål Grøndahl til TV 2.

Psykolog Pål Grøndahl. Foto: Tom Rune Orset / TV 2
Psykolog Pål Grøndahl. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

Han utdyper det med at dersom noen har utført vold tidligere, er det en større sannsynlighet for at det gjentar seg i fremtiden.

– Det viktige blir å håndtere, ikke predikere, situasjonen. Vi gjør en risikovurdering hos mennesker hvor målet er å best mulig håndtere ulike situasjoner, sier han.

– Folk skal helst ikke holdes lenge eller for mye på døgnenhet, understreker Grøndahl.

– Krevende

Kjetil Kolsrud, ansvarlig redaktør i Rett24, mener det var en sentral brikke som falt på plass da politiet fortalte at mannen hadde vært på permisjon fra tvungen psykisk helsevern.

– For det var det spørsmålet alle stilte seg: Hvorfor var denne mannen ute og gikk? Da er vi over i hvordan psykiatrien vår fungerer og hvordan det er å behandle psykisk syke, som jo er et veldig krevende farvann, sier Kolsrud.

Han minner om at mannen ble kjent utilregnelig, og derfor per definisjon er uskyldig for det han ble dømt for i fjor.

– Og i det øyeblikket man overfører saken til psykiatrien og tvungen psykisk helsevern, så er det slikt sett en helsesak og ikke en rettspleie-sak, sier Kolsrud, og fortsetter:

– Ressurssituasjonen i psykiatrien er krevende, og det å behandle psykiatri er ekstremt krevende. Og blir du frisk, så skal du selvfølgelig ikke sitte innelåst.

– Det kan vi bare ikke

Når en person blir underlagt tvungen psykisk helsevern, forklarer Kolsrud at det er opptil legene å vurdere tilstanden til vedkommende.

– Legenes mål er selvfølgelig å få ham frisk, og han blir ikke frisk av å være innelåst i et kott. Så de vil prøve med medisiner, og se hvordan han responderer på det. Kanskje prøve at personen får gå fri med permisjoner for å se hvordan han fungerer, sier Kolsrud.

Mannen som tirsdag morgen ble skutt av politiet har av bekjente blitt beskrevet som en ressurssterk person.

– I dommen som ble avsagt i fjor refererer dommeren til at mannen fremstod frisk under hovedforhandlingen, medisinene fungerte godt og han var veldig lei seg for alt han hadde gjort mens han var psykotisk, sier Kolsrud.

Retten kom likevel til at mannen var såpass farlig at han måtte i tvungent psykisk helsevern.

– Men det er vanskelig. I det øyeblikket du sitter med en person som fremstår frisk, oppegående og intelligent, og si at siden du var psykotisk i fjor så holder vi deg innelåst for alltid, det kan vi bare ikke, sier Kolsrud.

Ingen eksakt vitenskap

Professor i filosofi ved UiB, Lars Händler Svendsen, har uttalt at man må akseptere en viss risiko for å kunne leve i et åpent samfunn.

– Den generelle trenden i dag er at vi har en slags nulltoleranse for risiko, men jeg tror ikke vi ønsker å leve i et samfunn hvor vi har eliminert all tenkelig risiko. Det vil være et ganske undertrykkende samfunn, sier Svendsen til TV 2.

Også professoren legger vekt på hvor vanskelig det er å vurdere hvorvidt en person er frisk etter å ha vært underlagt tvungen psykisk helsevern.

– Å predikere farlighet er fryktelig vanskelig. Det viser seg at psykiatere er nøyaktig like flinke til det som ikke-psykiatere. Det er ikke noen eksakt vitenskap, sier Svendsen.

Når hendelser som den på Bislett tirsdag morgen oppstår, blir det gjerne rop om mer tvang i psykiatrien, sier professoren. Han tror neppe det er grunn til å tro at problemet er for lite bruk av tvang.

– Vi må ha anledning til å beskytte oss, det gjelder helt generelt. Men det er veldig vanskelig å forutse hvem som blir farlig. Å låse mennesker inne resten av livet fordi de har utført vold i psykotisk tilstand, ville vært et uforholdsmessig inngrep, sier Svendsen.

Relatert