STRAFFES FOR Å JOBBE: Kristin Aldridge (26) har hatt kapasitet til både å jobbe og studere. Det straffer seg økonomisk. Foto: Mari Lilleng
STRAFFES FOR Å JOBBE: Kristin Aldridge (26) har hatt kapasitet til både å jobbe og studere. Det straffer seg økonomisk. Foto: Mari Lilleng

Taper tusenvis på å jobbe: – Vi lever på marginalen

Studentene har ikke råd til kun å fokusere på studiene, men blir samtidig hardt økonomisk straffet om de jobber for mye.

Den første uken i november ble det klart at regjeringen sier nei til økt studiestøtte, med unntak av støtten til studenter med barn. Det til tross for at Ap gikk til valg på å øke studiestøtten, mens Sp gikk til valg på å øke studenters kjøpekraft.

– Jeg har sagt at i første omgang vil vi prioritere å få på plass tolv måneders studiestøtte til studenter med barn under 16 år. Mens den tradisjonelle A4-studenten kan ta seg en sommerjobb eller jobbe noen timer ekstra ved siden av, har ikke en studentforelder den samme fleksibiliteten, sier høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) til TV 2.

En student kan maksimalt tjene 195.295 kroner på jobb ved siden av studiene. Tjener studenten mer enn det vil hele eller deler av stipendet bli omgjort til lån som må tilbakebetales, dette uavhengig av hvor vidt studenten fullfører studiet og hvilke karakterer studenten avslutter med.

Dermed har studentene, som totalt får utbetalt inntil 126.000 kroner i året, verken mulighet til å få mer støtte eller å jobbe fullt ved siden av studiet uten å tape penger.

Økonomisk straff

For studenter som Kristin Aldridge (26) har det vært utfordrende å prioritere. Hun har tatt to bachelorgrader og tar nå en deltidsmaster i offentlig styring og ledelse. Ved siden av studiene har Aldridge hatt lønnede verv, en tilkallingsstilling på sykehus og sittet i høyskolestyret.

Fordi hun har jobbet ved siden av de to fullførte bachelorgradene, må hun tilbakebetale over 120.000 kroner - selv om hun har fullført på samme måte som medstudenter som ikke har jobbet ved siden av.

– SYND: Kristin Aldridge (26) forstår ikke hvorfor studenter i jobb ikke skal få samme stipendordning som de uten. Foto: Mari Lilleng
– SYND: Kristin Aldridge (26) forstår ikke hvorfor studenter i jobb ikke skal få samme stipendordning som de uten. Foto: Mari Lilleng

– Jeg syns det er veldig synd at jeg blir økonomisk straffet for å ha relevant arbeid ved siden av studiene. Alternativet hadde vært å ikke ta vervene og gå glipp av veldig nyttige erfaringer, sier Aldridge.

Hun har studert sosialt arbeid og ledelse og digitalisering, og mener jobbene har gitt verdifull kunnskap som ruster henne bedre for arbeidslivet også etter studiene.

– Å ha en jobb ved siden av studiene bidrar til å kunne se faget i praksis og bidrar til bedre læring. For de som har kapasitet og mulighet til det, er det svært uheldig at vi blir straffa for å gjøre en innsats ved siden av.

– Vi lever på marginalen

Slik det er nå må studenter med mer enn 192.295 kroner i inntekt betale tilbake som lån, det andre studenter får som stipend. Det gjelder også selv om de får toppkarakterer og fullfører på normert tid.

Dersom man tjener over 287.500 kroner i 2021 mister man hele stipendet på 50.000 kroner.

Kristin Aldridge mener det er til ulempe både for studentene og deres fremtidige arbeidsplasser.

– Det er flere som taper på dette. Først og fremst studentene som har problemer med å få relevant arbeid når de er nyutdannet, men også samfunnet hvor studenter ikke får prøvd seg i arbeidslivet, og dermed utdanner seg til et yrke de kanskje finner ut at de ikke trives så godt i.

For Aldridges egen del har den ekstra inntekten gitt henne mulighet til å senke skuldrene med tanke på økonomien. Hun stiller seg kritisk til regjeringens argumenter om at inntektsgrensen er satt for å sikre at studentene kun skal fokusere på studier.

– De høye strømprisene i høst har også fått frem hvor sårbare vi er som studenter. Vi lever på marginalen. Det skaper så mye usikkerhet og stress, og er det en ting som tar fokuset vekk fra godt læringsmiljø er det eksterne faktorer som gjør det vanskeligere.

Aldridge understreker imidlertid at det er minst like viktig at studiestøtten økes, slik at de som ikke har tid eller overskudd til å jobbe fortsatt kan fokusere på studier og eventuelt frivillig arbeid.

– Jeg må presisere at jeg er for Norsk Studentorganisasjons politikk om å øke studiestøtten for fulltidsstudenten. Jeg syns det er veldig dårlig at regjeringen ikke lytter til studentene, som har satt krav om å øke grunnbeløpet, sier Aldridge.

Taper på ekstra arbeid

Økonom, jurist og førsteamanuensis ved institutt for rettsvitenskap ved Handelshøyskolen BI, Dag Jørgen Hveem, sier det er svært lite gunstig å jobbe dersom man tjener akkurat så mye at man når grensen der hele stipendet bortfaller og blir til lån. For 2021 er grensen på i overkant av 287.000 kroner.

– En ugift student vil skatte omtrent 54.000 kroner dersom hun tjener 287.000 kroner, forklarer Hveem.

Hvis en annen tjener omtrent 195.000 kroner, som er grensen før man gradvis mister stipend, skatter hun omtrent 28.000 kroner.

ADVARER: Økonom, jurist og førsteamanuensis, Dag Jørgen Hveem, sier det er en dårlig idé å jobbe mye ved siden av studiene. Foto: Janne H. Lauritzen
ADVARER: Økonom, jurist og førsteamanuensis, Dag Jørgen Hveem, sier det er en dårlig idé å jobbe mye ved siden av studiene. Foto: Janne H. Lauritzen

Forskjellen mellom de to lønnene er i utgangspunktet 92.000 kroner, men personen som tjener 287.000 kroner, skatter 26.000 kroner mer.

– Av de 92.000 forsvinner 50.000 som tapt stipend og 26.000 i skatt. Da sitter man igjen med 16.000 kroner, forklarer Hveem.

Da har man betalt skatt og tapt stipend på samlet rundt 83 prosent av 92.000 kronene, og sitter dermed igjen med omtrent 17 prosent.

– Ikke veldig smart

Hveem poengterer hvor lite lønnsomt det dermed faktisk er å tjene rundt 100.000 kroner over grensen.

– Å legge seg på det nivået der virker ikke veldig smart. Hvis man er student bør man tenke på det. Det er positivt å jobbe noe ved siden av studiene, særlig om man får en relevant jobb. Men skal man jobbe med noe som krever mye tid og energi, kan det gå ut over studiene, advarer Hveem.

Han sier det må være opp til hver enkelt student å finne ut hvor den grensen går, men har en klar advarsel til studenter som tjener over grensen for avkorting på 195.000 kroner, og som kanskje når opp til inntektsgrensen på 287.000 kroner.

– Økonomisk er det veldig lite å tjene på disse ekstra inntektene - det er dårlig business. Og legger man seg over grensen på 287.000 kroner, bør man tenke gjennom om man er student eller arbeidstaker, avslutter Hveem.

– Veldig trist

Leder for Norsk Studentorganisasjon, Tuva Todnem Lund, sier det største problemet er at stipendet ikke strekker til og gjør at studenter er nødt til å jobbe så mye ved siden av at de ikke klarer å fullføre studiene på normert tid.

– De fleste går i snitt i minus hver måned, og det tvinger studentene til å bruke tid på jobb. Åtte av ti har en deltidsjobb ved siden av og jobber to fulle dagsverk hver uke ved siden av studiene. Det går ikke, sier Todnem Lund.

Hun presiserer at hun ikke har noe imot at studenter jobber ved siden av, men sier det er problematisk at ikke økonomien går rundt for helt vanlige studenter som ønsker å fullføre studiene sine.

SKUFFET: Leder for Norsk Studentorganisasjon, Tuva Todnem Lund, mener regjeringen burde økt studiestøtten. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
SKUFFET: Leder for Norsk Studentorganisasjon, Tuva Todnem Lund, mener regjeringen burde økt studiestøtten. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Studentorganisasjonlederen er svært skuffet over Ola Borten Moes nei til økt studiestøtte.

– Det syns jeg er veldig trist. Det er veldig, veldig skuffende. Det er helt nødvendig for at studenter skal kunne dekke utgifter til mat og bolig. Mange studenter må ta opp forbrukslån og trenger støtte hjemmefra. Da har ikke alle like rettigheter, og det syns jeg er problematisk.

Todnem Lund sier mange som jobber ved siden av studiene vil slite med å komme seg gjennom studiene, fordi antallet timer brukt på deltidsjobb går ut over studietiden.

39.000 med redusert stipend

Og samtidig som studenter med for mye inntekt straffes økonomisk, gjelder det også studenter med for høy formue. Om man har over 444.300 kroner i formue bortfaller gradvis retten til stipend. Todnem Lund mener at også denne regelen burde vært omgjort.

– Det er snakk om studenter i helt spesielle livssituasjoner, som har mistet foresatte og familie tidlig i livet. De har derfor ingen fordeler mot medstudentene sine, og er på ingen måte i en heldig situasjon. Det er viktig at de ikke straffes ytterligere, sier Todnem Lund.

Ifølge tall fra Lånekassen var det 245.000 personer i høyere utdanning som fikk basislån i 2019. Av disse hadde 39.000 av studenene inntekt eller formue som var høyere enn grensene, som førte til at de fikk redusert stipend.

Blant disse hadde 8700 personer for høy formue, mens 31.600 hadde for høy inntekt. 1300 hadde både inntekt og formue over grensen. Det vil si at 16 prosent av alle studenter i 2019 fikk redusert stipend på grunn av inntekt, formue eller begge deler.

– Finn balanse mellom å jobbe og studere

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) sier inntektsgrensen ikke er ment som en straff for studenter som jobber for mye.

– Jeg kan jo skjønne at det oppleves sånn for den enkelte, men inntektsgrensene gjør det mulig å kombinere utdanning med noe arbeid ved siden av studiene og i sommerferien. Samtidig er inntektsgrensen der av en grunn, den er et virkemiddel for å sikre at studenter ikke tar på seg alt for mye jobb ved siden av, selv om en ekstrainntekt er viktig og bra.

Borten Moe peker på undersøkelser som viser at for mye jobb ved siden av kan gå ut over studiene. Han sier likevel utdanningsstøtten er lagt opp slik at studenter har mulighet til å jobbe en del ved siden av, uten at det påvirker hvor mye stipend de får.

NEI TIL ØKT STØTTE: Høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) sier det i denne omgang kun er studenter med barn som vil få økt studiestøtte. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
NEI TIL ØKT STØTTE: Høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) sier det i denne omgang kun er studenter med barn som vil få økt studiestøtte. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

– Så er jeg helt enig i at studentene som jobber ved siden av studiene skaffer seg viktig arbeidserfaring også i løpet av studietiden. Det tror jeg gjør dem bedre rustet til å finne seg en jobb når de er ferdige med utdanningen, sier Borten Moe, og legger til:

– Når det er sagt, er det viktig å finne en balanse mellom å jobbe og studere. Det er en av grunnene til at et samlet Storting stemte for å øke studiestøtten til elleve måneder, som ble innført i 2020. Med 11.500 kroner ekstra utbetalt hvert år, kan flere studenter konsentrere seg mer om studiene.

Vil gjennomgå studiefinansieringen

På spørsmål om hvorfor studenter som tjener mer penger får mindre stipend, svarer Borten Moe at regjeringen skal gå gjennom studiefinansieringen.

– Dersom bekymringen er at studenter ikke skal klare å gjennomføre studiet på normert tid, og det er begrunnelsen for inntektsgrensen – hvorfor innføres det ikke en regel som fritar studenter fra inntektsgrensen, dersom de fullfører på normert tid eller med et visst karaktersnitt? Er det rettferdig at en student med mye arbeidskapasitet skal måtte betale tilbake mer enn sine medstudenter – som kanskje ikke fullfører på normert tid eller får dårligere karakterer?

– Vi har sagt at vi vil gjennomgå studiefinansieringen for å se på om vi kan legge bedre til rette for både heltids- og deltidsstudenter, men dette er del av et større arbeid som skal i gang og ikke noe som er klart ennå.

I første omgang vil regjeringen prioritere å få på plass tolv måneders studiestøtte til studenter med barn under 16 år. Borten Moe sier at også nye studentboliger og gratis tannhelse for alle opp til 21 år, og halverte tannlegeutgifter for dem mellom 21 og 25 år, er blant viktige tiltak regjeringen vil se på for å bedre studentenes økonomi.

Relatert