Dette betyr statsbudsjettet for deg

Lavere skatt for mange, billigere barnehage, billigere strøm og nye taxfree-regler. Dette er noen av endringene regjeringen foreslår i statsbudsjettet.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum la klokka 12 fram forslag til endringer i neste års statsbudsjett.

En rekke ting er allerede kjent gjennom lekkasjer, blant annet kutt i elavgiften, kutt i ferjeprisene, maksprisen i barnehagene reduseres og at pendlerordningen skal styrkes.

– Denne regjeringen sier det må være vanlige folk sin tur. Med dette statsbudsjettet viser vi at det er det det er, innledet finansministeren talen på Stortinget mandag.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet må forhandle om budsjettet, så ting kan bli endret.

BUDSJETT: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum la fram sine endringsforslag til statsbudsjettet for 2022 for Stortinget. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
BUDSJETT: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum la fram sine endringsforslag til statsbudsjettet for 2022 for Stortinget. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Økt CO2-avgift

I forslaget som ble lagt fram i Stortinget klokka 12, kommer det fram at Ap-Sp-regjeringen holder den foreslåtte økningen i CO2-avgift uendret på 28 prosent, men går inn for at pumpeprisen i stor grad skal skjermes.

Bilistene skal i stor grad kompenseres for økningen. Det skjer i form av redusert veibruksavgift og trafikkforsikringsavgift. I veibruksavgiften er det i hovedsak biodrivstoffkomponenten som kuttes.

Samlet sett vil drivstoffavgiftene fortsatt øke noe i 2022.

Mindre skatt

SKATTELETTELSER

Regjeringen foreslår også å øke formuesskattesatsen med 0,1 prosentenheter til 0,95 prosent i 2022. Under Solberg-regjeringen ble satsen redusert fra 1,1 prosent til 0,85 prosent.

Samtidig foreslår regjeringen å senke skattene for dem som tjener under 750.000 kroner.

Disse klima-grepene tar regjeringen i det nye statsbudsjettet

– Med skattegrepene vi tar i dette landet vil folk merke at vi er på ny kurs. To av tre får mindre skatt, 20 prosent får uendret skatt og de 13 prosentene med sterkest rygg får en skatteøkning, sier Vedum.

Blant de som får økt skatt, er gjennomsnittlig skjerpelse om lag 12 300 kroner. Denne gruppen har om lag 1 mill. kroner i gjennomsnittlig bruttoinntekt.

Vanlige folk, de som ikke betaler skatt på utbytte og formue, får 3,2 mrd. kroner mindre i skatt og avgift med regjeringens forslag.

To av tre som får lavere skatt, har en gjennomsnittlig bruttoinntekt på om lag 480.000 kroner og får om lag 1.500 kroner lavere skatt.

Ny taxfree-regel og kollektiv-nei

Regjeringen foreslår også at reisende ikke skal få bytte taxfreekvote for tobakk med alkohol.

– Regjeringen foreslår å reversere endringen i de avgiftsfrie kvotene som ble gjennomført i 2014, slik at man ikke lenger kan veksle inn kvoten for tobakksvarer i vin eller øl, sier Vedum.

TAXFREE OG TRANSPORT

En rekke fylker står overfor kutt i kollektivtilbudet som følge av at folk jobber mer hjemmefra under pandemien.

Støre-regjeringen legger ingen koronakompensasjon til tog- og kollektivselskaper utover 2021 i budsjettforslaget. Dette kan dermed føre til kutt i tilbudene, som varslet.

Billigere å bruke strøm

Regjeringen ønsker også å bruke nesten 3 milliarder kroner på redusert elavgift, som vil føre til at folk får billigere strøm. Forslaget har allerede fått kritikk fra Frp, som kaller det en «vits».

Økende strømpriser skaper problemer og bekymringer for familier over hele landet. Samtidig som finansministeren legger frem budsjettforslaget er det spådd ny prisrekord for strøm, noe Vedum og regjeringen ønsker å motarbeide.

– Det aller største enkeltgrepet vi gjør er med elavgiften. Etter år med avgiftsøkning, er det nå avgiftskutt og vi tar ned elavgiften med nesten tre milliarder kroner i året. Det blir nesten halvert i vintermånedene, sier Vedum.

I regjeringens budsjett vil elavgiften bli 47 prosent lavere i januar, februar og mars, og 9 prosent lavere resten av året.

Dette er noen av endringene

* To av tre skattytere får lavere skatt. Denne gruppen har en gjennomsnittlig bruttoinntekt på om lag 480.000 kroner og får om lag 1.500 kroner lavere skatt. 20 prosent av skattyterne får om lag uendret skatt, mens 13 prosent får økt skatt. Blant dem som får økt skatt, er gjennomsnittlig skjerpelse om lag 12.300 kroner. Denne gruppen har om lag 990.000 kroner i gjennomsnittlig bruttoinntekt.

* I vintermånedene, fra januar til mars, kuttes elavgiften med cirka 48 prosent. Resten av året kuttes med cirka 9 prosent. Det betyr 10 øre lavere avgift per kilowattime på vinteren, noe som kan bety noen hundrelapper spart for en husholdning.

* Fra nyttår av kuttes fergeprisene i hele landet med 30 prosent sammenlignet med prisene fra 1. januar 2021. I tillegg skal det bli gratis å reise med ferje til små øyer og kystsamfunn.

* Maksprisen i barnehagene reduseres fra 3.315 kroner til 3.050 kroner per måned.

* CO2-avgiften økes med 28 prosent, slik også Solberg-regjeringen foreslo. Samtidig reduseres veibruksavgiften og trafikkforsikringsavgiften for å kompensere for dette. Det sistnevnte grepet betyr 0,31 kroner billigere diesel per liter og 0,28 kroner billigere bensin per liter sammenlignet med forslaget til Solberg-regjeringen, hvor CO2-avgiften også ble økt.

* Totalt reduseres avgiftene med 2,3 milliarder kroner sammenlignet med Solberg-regjeringen.

* Alle som er medlemmer av fagforeninger, kan få større skattefradrag. Fagforeningsfradraget trappes opp fra 3.850 kroner til 5.800 kroner.

* Pendlerordningen styrkes, blant annet ved at bunnfradraget senkes til 14.000 for alle pendlere.

* Det såkalte finnmarksfradraget økes med 16 prosent, til 18.100 kroner. Det betyr mindre skatt for alle som bor i Finnmark og Nord-Troms.

* Det blir dyrere å kjøpe bil. Den såkalte engangsavgiften økes for bensinbiler og hybridbiler. Det blir også innført omregistreringsavgift for elbiler og full trafikkforsikringsavgift for elbiler.

* Ap-Sp-regjeringen vil øke bevilgningene til hurtigladere og grønn omstilling med 300 millioner kroner.

* Takstene for ferge reduseres fra 1. januar med 30 prosent fra prisene som gjaldt ved nyttår. Regjeringen bevilger 489,8 millioner kroner mer til dette.

* Nær 100 millioner kroner øremerkes til desentralisert og distriktsrettet utdanning, herunder lærerskolen på Nesna, i regjeringens nye budsjett.

* Retten til arbeidsavklaringspenger (AAP) forlenges til 30. juni for mottakere som er under arbeidsavklaring, foreslår regjeringen i budsjettillegget.

* Regjeringen vil øke frikortgrensen med 461 kroner slik at egenandelstaket fastsettes til 2.921 kroner.

Relatert