Regjeringen styrker medisinutdanningen i nord

Regjeringen bevilger mer penger til legeutdanning ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) er fredag i Tromsø for å fortelle at regjeringen nå styrker medisinutdanningen i Nord-Norge. Pengene skal gå til flere studieplasser ved UiT.

Den økte pengestøtten til universitetet i Tromsø, føyer seg inn i rekken av budsjettlekkasjer fra Støre-regjeringens reviderte statsbudsjett for 2022.

– Vi øker med 15 studieplasser i Tromsø, sier Borten Moe.

GLADNYHET: Forskning- og høyere utdanningsminister Ole Borten Moe og Ap-politiker Cecilie Myrseth kom fredag med en gladnyhet til medisinutdanningen i Tromsø. Foto: Karen Anna Kleppe / TV 2
GLADNYHET: Forskning- og høyere utdanningsminister Ole Borten Moe og Ap-politiker Cecilie Myrseth kom fredag med en gladnyhet til medisinutdanningen i Tromsø. Foto: Karen Anna Kleppe / TV 2

– Første steg

Det betyr at medisinutdanningen i Tromsø vil utdanne cirka 150 leger i året.

Statsråden sier at rundt halvparten av norske leger blir utdannet i Norge.

– Det er for lavt. Over tid må Norge ta en større del i utdanningen av legene våre. Dette er et første lite steg på veien, sier Borten Moe.

Sp-toppen sier at dette er viktig for landsdelen, men også for Norge.

– Vi trenger et større nasjonalt fotavtrykk i Nord, og det blir en viktig tenking for meg i årene som kommer, sier statsråden til TV 2.

– Spesielt behov

Gjennom et seksårig studieløp betyr det at 90 flere leger får utdanningen sin ved universitetet i Tromsø.

– Vi ser at vi har et spesielt behov i Nord for tilstedeværelse. Både i kommuner med fastleger og i sykehusene. All forskning tilsier at sjansene er større når man bruker landsdelens egen utdanningskapasitet og befolkning, sier Borten Moe.

Fakta: Budsjettlekkasjer

Mandag legger regjeringen fram tilleggsnummeret til statsbudsjettet for 2022. Dette er lekkasjene som er kommet hittil.

* Husbanken får 2 milliarder mer til startlån for nye boligkjøpere. Totalt blir lånerammen 21 milliarder kroner.

* Investeringsstøtten i jordbruket økes med 200 millioner kroner.

* 100 millioner settes av til utbygging av ladestasjoner.

* Fagforeningsfradraget dobles fra 3.850 til 7.700 kroner i løpet av to år. Halvparten av økningen foreslås allerede i høst.

* Det såkalte finnmarksfradraget økes med 16 prosent.

* Pressestøtten til lokalaviser økes med 8 millioner kroner.

* Bistandsbudsjettet omprioriteres slik at 500 millioner kroner ekstra går til matsikkerhet og småbønder i sørlige deler av verden.

Kilde: NTB

Relatert