ISSMELTING: Mammutbein som har vært innefrosset i permafrost i tusen år dukker opp på bakken. Det er signal om et alvorlig problem for planeten. Foto: Maxim Shemetov
ISSMELTING: Mammutbein som har vært innefrosset i permafrost i tusen år dukker opp på bakken. Det er signal om et alvorlig problem for planeten. Foto: Maxim Shemetov

Beinrester dukker opp etter tusenvis av år – det er et illevarslende tegn

Permafrost inneholder store mengder organisk materiale. Når permafrosten tiner, vil dette frigjøre klimagasser i form av CO2 og metan og akselerere den globale oppvarmingen.

På en av klodens kaldeste steder sitter far og sønn dypt nede i et underjordisk laboratorium med is på alle kanter.

Permafrosten i Yakut-regionen nordøst i Russland har vært til å stole på, men nå ser Sergey Zimov (66) og sønnen hans, Nikita, tydelige endringer.

Zimov stikker et langt rør ned i jorden, og møter ingen motstand.

– Dette er et av de kaldeste stedene på jorden, og det er ingen permafrost lenger, sier Zimov til Reuters.

Sergey Zimov nektet å forlate arktis da Sovjetunionen falt. Han har viet livet til å forske på permafrost og klimaendringer og sier han merker at vintrene har blitt kortere og mildere. Her sitter han i sitt underjordiske is-laboratorium 15 meter ned i bakken. Foto: Reuters/Maxim Shemetov
Sergey Zimov nektet å forlate arktis da Sovjetunionen falt. Han har viet livet til å forske på permafrost og klimaendringer og sier han merker at vintrene har blitt kortere og mildere. Her sitter han i sitt underjordiske is-laboratorium 15 meter ned i bakken. Foto: Reuters/Maxim Shemetov

Det er et problem, for permafrosten er et viktig karbonlager.

Førsteamanuensis ved institutt for Biologi ved NTNU, Hanna Lee, forsker på hvordan tinende permafrost påvirker karbonsyklusen i økosystemene, og effekten det har på global oppvarming. Hun forklarer hvorfor dette er så alvorlig.

– Forskere antar at permafrosten på den nordlige halvkule lagrer 1600 milliarder tonn karbon. Det er to ganger så mye som det per nå finnes i atmosfæren, sier Lee til TV 2.

– Akkurat nå dekker permafrosten 22 millioner kvadratkilometer på verdensbasis. Det er et areal som er to ganger så stort som hele USA, eller 55 ganger så stort som Norge, sier hun.

Også i Norge har vi store områder hvor man ser samme utvikling som hos Zimov.

Fakta om permafrost og CO2

Permafrost globalt: Dekker 22 million km2 (55 ganger større enn Norge). Med temperaturøkning på én grad vil arealet minske med 25%

Permafrost karbon: Det er lagret ca 1600 milliarder tonn karbon i permafrost. Til sammenligning er det 800 milliarder tonn karbon i atmosfæren.

Permafrost temperaturøkning: Det siste tiåret har temperaturen steget med 0.3-0.4 grader i permafrostområder. I løpet av noen få tiår kan vi se en temperaturøkning på én grad.

Permafrost utslipp: Man regner ca 150 milliarder tonn CO2-utslipp per grad temperaturøkning. Global oppvarming akselererer tining av permafrost.

  • Det kan bety utslipp opp til 550 milliarder tonn CO2 innen år 2100 med det tempoet på global oppvarming vi ser i dag.
  • Med reduserte globale utslipp kan man ha et scenario med utslipp av 22-432 milliarder tonn CO2 fra permafrost innen år 2100.

Norske utslipp: 50 millioner tonn årlig (10 millioner tonn fra oljeindustrien)

For å nå klimamålet på 1,5 grader, kan vi ikke overstige mer enn 400 milliarder tonn CO2 årlig globalt innen år 2100. Disse estimatene inkluderer ikke utslipp fra permafrost fordi modellene ikke tar høyde for utslipp fra tinende permafrost. Så hvis man tar høyde for permafrostutslipp, blir grensen enda lavere.

Kilde: Hanna Lee/SSB

– Vi har permafrost både på Svalbard, i Nord-Norge, på Dovrefjell og Hardangervidda. Permafrosten i Nord-Norge er spesielt karbonrik, og tining her vil kunne føre til store utslipp, sier Lee.

Pleistocene nasjonalpark i Yakutsk ligger på et sletteområde hvor mammutene vandret fram til for omtrent 10.000 år siden.

Landskapet ved Churapcha er deformert på grunn av den smeltende permafrosten. Foto: REUTERS/Maxim Shemetov
Landskapet ved Churapcha er deformert på grunn av den smeltende permafrosten. Foto: REUTERS/Maxim Shemetov

Det er funnet store mengder mammutskjeletter og -tenner, og til og med hele mammutkadavre som har ligget bevart i permafrosten i tusenvis av år, men nå skjer det noe som understreker alvoret.

Alt fra mammutbein til forhistorisk vegetasjon kommer fram i dagen i takt med at permafrosten tiner.

De enorme mengdene biologisk materiale slipper enorme mengder CO2 og metangass når det råtner.

Forsker Nikolay Basharin holder en okseskalle i det underjordiske permafrostlaboeratoriet i Yakutsk, Russland. REUTERS Foto: Maxim Shemetov
Forsker Nikolay Basharin holder en okseskalle i det underjordiske permafrostlaboeratoriet i Yakutsk, Russland. REUTERS Foto: Maxim Shemetov

Zamov mener pandemien har lært oss mye om utslippene. Til tross for at transportutslipp og utslipp fra fabrikker som måtte stenge ned under pandemien, har konsentrasjonen av metan og CO2 i atmosfæren økt. Han mener grunnen til dette kan være tining av permafrost.

De siste 100 årene har temperaturen steget med 3,3 grader i permafrostområder, og den fortsetter å øke. Forskerne har estimert at en temperaturøkning på én grad, vil redusere dette arealet med 25%.

Fakta: Metangass vs CO2

Metan regnes som en 25 ganger kraftigere klimagass enn CO2 over en hundreårsperiode.

Men mens CO2 har en tendens til å samle seg opp, og dermed bidra til enda mer oppvarming, er metan mer reaktiv og forsvinner fortere.

Derfor er og blir CO2 den viktigste og mest alvorlige klimagassen

Kilde: Klimastiftelsen.

Å beregne hvor mye utslipp av CO2 som kommer fra permafrost som tiner er vanskelig, men Lee og hennes forskerkolleger regner på hva man kan forvente fram til århundreskiftet.

– Det er vanskelig å estimere nøyaktig hvor mye karbon som slippes ut fra permafrosten nå, men vi har gjort beregninger som sier at vi får utslipp på 100-150 milliarder tonn CO2 per grad temperaturen stiger, sier Lee.

Bygninger er bygget med tanke på at permafrosten var noe varig. Nå kaller man ironisk nok husene som kollapser på grunn av at grunnen under dem smelter for «smilende hus» REUTERS/ Foto: Maxim Shemetov
Bygninger er bygget med tanke på at permafrosten var noe varig. Nå kaller man ironisk nok husene som kollapser på grunn av at grunnen under dem smelter for «smilende hus» REUTERS/ Foto: Maxim Shemetov

Dette er et svimlende tall. Til sammenligning slippes det ut 50 millioner tonn CO2 fra Norge per år. Oljeindustrien alene står bak 10 millioner tonn.

– For å oppnå klimamålet på å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader, må utslippene ligge under 400 milliarder tonn CO2 globalt innen år 2100, sier Lee.

I Russland bor 15 millioner mennesker på permafrost. Når isen smelter går det hardt ut over bygninger og infrastruktur. Foto: Maxim Shemetov
I Russland bor 15 millioner mennesker på permafrost. Når isen smelter går det hardt ut over bygninger og infrastruktur. Foto: Maxim Shemetov

Dette inkluderer tallene fra permafrosttining, men dilemmaet er at man ikke regner med karbonutslipp fra permafrost når klimamålene settes, fordi modellene som brukes ikke regner med utslipp fra naturen selv.

Så lenge den ikke regnes med, vil de reelle utslippene øke, og mer permafrost tine.

Zamov og sønnen Nikita har jobbet med å gjeninnføre ulike arter i parken siden 1996. De håper hester, bison og kameler som lever på slettene kan være med å trampe ned jorden og snøen og på den måten holde den kaldere. Foto: Maxim Shemetov
Zamov og sønnen Nikita har jobbet med å gjeninnføre ulike arter i parken siden 1996. De håper hester, bison og kameler som lever på slettene kan være med å trampe ned jorden og snøen og på den måten holde den kaldere. Foto: Maxim Shemetov

– Worse case scanario er at utslippene fra permafrost er på 500 milliarder tonn innen år, 2100. Andre beregninger viser forventede utslipp på mellom 22 og 400 milliarder tonn innen utgangen av århundret, sier Lee.

Hvilke tiltak som kan bedre si er uviss. Det finnes ingen klar løsning på utviklingen. Når tiningen først er i gang, så har man passert et punkt som gir en akselererende effekt.

– Det eneste vi kan, og må, gjøre er å begrense temperaturøkningen, sier Lee.

Relatert