PAR: Lykken i et forhold kan fort briste om man ikke tar den viktige samtalen. Illustrasjonsfoto: Colourbox
PAR: Lykken i et forhold kan fort briste om man ikke tar den viktige samtalen. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Advarer mot parfelle: – Ikke skjul det for partneren

Etter mange utsettelser på grunn av korona, har flere brukt høsten på å gifte seg. Alle nye ektepar bør sette av tid til en viktig samtale.

Koronaviruset har gjort mye vanskeligere, blant annet det å gjennomføre bryllup. Etter at de strengeste tiltakene begynte å slippe taket på våren og sommeren, var det mange som så at mulighetene åpnet seg.

I april, mai og juni 2020 mottok Skatteetaten 6289 søknader om prøvingsattest, mens tallet for tilsvarende måneder i 2021 var på 7044. Dette er søknaden som må godkjennes for at man skal kunne gifte seg.

Når man begynner å bo sammen med noen, uansett om man er gift eller bare samboere, er det raskt noen spørsmål som melder seg:

Hvem skal betale for hva? Hvor mye skal hver betale? Hvilke penger er mine og dine?

– Kan bli en dyr lærepenge

I hvilken grad dere skal ha felles økonomi eller ikke, er et spørsmål dere bør diskutere, oppfordrer parterapeut Kate Elin Søyland, som driver privatpraksisen Åpen Dialog i Sandnes.

– Ikke utsett den viktige økonomipraten – det kan fort bli en dyr lærepenge. Alle par har godt av å lufte små eller større pengefrustrasjoner. Har dere ulike verdier, kan det fort bli konflikter og dårlig stemning. Ikke gå i fella og skjul det for partneren, for det kan senere skape mistillit og krise i relasjonen, sier Søyland.

Forbrukerøkonom og advokat Derya Incedursun i Nordea slår fast at pengeproblemer kan være svært ødeleggende.

– I et forhold er det viktig at man får beholde sin økonomiske frihet, men en stabil parøkonomi er også viktig. En åpen og ærlig dialog om økonomi helt fra starten av forholdet er viktig, sier Incedursun.

Hva er sunn økonomi?

Det kan være mange årsaker til at det oppstår økonomiske uenigheter i et parforhold. Kanskje foretrekker den ene å ha en litt mer eksklusiv livsstil, mens den andre liker det noe enklere.

Noen mener at begge skal bidra med like mye uavhengig av hvem som tjener hva.

– Å ha en sammenblandet økonomi kan for noen være litt vanskelig, særlig hvis det er store inntektsforskjeller. Den som tjener mer betaler mer på utgiftene og er kanskje misfornøyd med situasjonen, mens den som tjener mindre bruker mer, eller at den som tjener mindre føler seg underlagt den andre, sier Incedursun.

Søyland forteller at økonomi er et helt vanlig tema i terapirommet. Der får hun ofte høre hva som ikke fungerer.

– Begge bør definere hva de legger i begrepet «sunn økonomi», og så sammenligne svarene etterpå. Ønsker du å ha en romslig økonomi for å pusse opp hus og kunne dra på spennende ferier, eller er du den mer nøysomme typen som synes det er spennende å investere overskuddet i fond og aksjer og se dem vokse og gi dere trygghet, spør Søyland.

– Kan skape sextørke

Før dere avgjør hva slags økonomi dere skal ha, mener Incedursun at du bør være oppmerksom på flere tegn.

– Hvis partneren din har altfor mange kredittkort og det stadig kommer nye i posten, har et høyt forbruk i forhold til inntekten, sparer lite eller holder økonomien sin skjult for deg, er det tegn på en rotete økonomi, sier forbrukerøkonomen.

Søyland sier det har vist seg å være en dum strategi å skjule det dersom du for eksempel har betalingsanmerkninger.

Par- og familieterapeut Kate Elin Søyland. Foto: Åpen Dialog
Par- og familieterapeut Kate Elin Søyland. Foto: Åpen Dialog

– Vær heller dønn ærlig. Åpenhet skaper tillit, selv om det betyr at dere velger separat økonomi. Det handler ikke om å ikke være glad i den andre eller at man er usikker på forholdet. Det handler om å være realistisk og finne en løsning begge kan føle trygghet over, sier parterapeuten, og fortsetter:

– Det er viktig å sove godt om natten, da pengeproblemer eller krangel om penger fort også kan skape sextørke og andre floker i forholdet.

– Tar stor økonomisk risiko

I et forhold er det ikke uvanlig at den ene parten er mer glad i å bruke penger enn den andre, noe som kan skape konflikt om dere har felles økonomi.

– Der er par naturligvis ulike, og det kommer også an på hva man bruker penger på. Er det snakk om stadige kjøp som fører til at man ikke har penger før neste lønn, er det viktig å snakke om, sier Søyland.

Incedursun anbefaler uansett å ha en felles konto som brukes til faste regninger og løpende utgifter, særlig når man har felles barn.

– Da slipper du å ta diskusjoner som hvem kjøpte jakka til barnet, hvem skal kjøpe skoa, og hvem har brukt hvor mye på mat og diverse forbruk. Vær enige om hvor mye hver av partene skal overføre til felles konto hver måned, så slipper man diskusjoner om hvem som har betalt mest eller forbrukt mest, sier Incedursun.

Noen velger en ordning med felles konto for absolutt alt, altså en fullstendig felles økonomi som også dekker personlige utgifter.

– Dette kan fungere for noen, men ikke for alle og kan skape konflikter. Noen mener at begge skal bidra med like mye, uavhengig av hvem som tjener hva. Jobber den ene parten redusert og er hjemme med små barn, vil det falle på sin egen urimelighet at begge må bidra med like mye, mener Incedursun.

Den parten som jobber deltid på grunn av felles barn, tar ifølge forbrukerøkonomen en stor økonomisk risiko.

– Du går glipp av betydelig pensjonsopptjening, både fra arbeidsgiver og folketrygden. Pensjonsopptjeningen er personlig og deles ikke ved for eksempel et samlivsbrudd. Her bør partene lage en egen pensjonssparing for den som jobber deltid for å veie opp for tapt pensjonsopptjening.

Tabbene dere bør unngå

1) Å krangle, hvor den som er verbalt sterkest vinner, er en usunn felle. Det skal ikke handle om å være flinkest til å argumentere – det bygger ikke en sunn relasjon.

2) Mange har tabbet seg ut med at de stoler 100 prosent på partneren, som så har misbrukt tilliten. Lær deg økonomi og la det bli en positiv greie. Begynn i det små, lær av venner og familie, prat om det i foreningen og spør hva andre gjør. Ikke utsett det – det gjør det bare verre.

3) Å sette likhetstegn ved felles økonomi og kjærlighet blir helt feil. Valget må gjøres ut fra hva som er mest hensiktsmessig for begge, ikke kun den ene.

4) Man synes det er ubehagelig å foreslå samboeravtale, og angrer bittert på det senere. Ingen planlegger brudd, men ingen planlegger husbrann heller. En samboeravtale kan også være til hjelp om den ene skulle falle fra og du plutselig står alene.

5) Mange kjører dessverre økonomien over styr fordi de føler skam og vil ordne opp på egen hånd. Det å være konfliktsky og altfor optimistisk kan være en farlig felle.

6) Å bruke penger for å døyve vanskelige følelser og behov er en dyr felle. Konfronter heller det du løper fra.

7) Noen sparer for mye og andre bruker for mye, men det er uansett en felle å ikke lytte til partneren. Det sliter på forholdet, og fortsetter du sololøpet kan det ende med brudd.

8) Det er en felle å være negativ når partneren forsøker å snakke om økonomi. Å tro at det ordner seg av seg selv er en felle. Ta tak og lær av erfaringene dere gjør dere.

Kilde: Parterapeut Kate Elin Søyland, Åpen Dialog

– Ikke gjør det for å være «snill»

Om dere er gift eller ikke har betydning for økonomien.

– Her er det viktig at begge setter seg inn i de juridiske forskjellene, for eksempel om den ene misligholder lån den andre ikke vet om, og hva som skjer ved et eventuelt brudd. Du må ikke sette deg selv i en dårlig situasjon bare fordi du ønsket å være «snill», sier Søyland.

Incedursun sier lovens hovedregel er at ektefeller har felleseie, hvor det ektefellene tar med seg inn i ekteskapet blir felles.

– Men vær oppmerksom på at dette ikke betyr at ektefellene eier tingene sammen. Den som for eksempel eier boligen ved ekteskapsinngåelse, er som regel eier av boligen. Ekteskapet gir ikke den ene ektefellen eiendomsrett til boligen den andre eier, sier Incedursun, og fortsetter:

Forbrukerøkonom og advokat i Nordea, Derya Incedursun. Foto: Nordea
Forbrukerøkonom og advokat i Nordea, Derya Incedursun. Foto: Nordea

– Her kan heller ikke kreditorene til den ene ektefellen ta utlegg i boligen. Det er ved dødsfall eller skilsmisse at felleseie får betydning, altså hva som skal deles likt av felleseie og hva som skal holdes utenfor felleseie.

Kjøper partene en bolig sammen under ekteskapet, blir denne felleseie og skal deles likt ved skilsmisse. Dette er uavhengig av hvem som har betalt mest for boligen, forutsatt at partene ikke har brukt skjevdelingsmidler eller særeiemidler til å finansiere boligen, forklarer forbrukerøkonomen.

– Mange tror at de får med seg halvparten av ektefellens formue ved en skilsmisse. Det stemmer ikke, og du bør sette deg inn i hvordan skjevdelingsreglene kan slå ut for deg. Skjevdelingsmidler er typisk arvede midler og verdier du har med deg inn i ekteskapet.

– Ville tenkt meg godt om

Mange gifte par vet ikke eller tenker ikke over at egensparing som er gjort under ekteskapet, for eksempel sparing til pensjon, deles ved et samlivsbrudd.

– For å unngå dette må partene inngå en avtale om særeie. En slik avtale må da inngås ved ektepakt, sier Incedursun.

Særeie betyr at det ektefellene eier eller får senere ikke skal deles ved en eventuell skilsmisse. Her kan man for eksempel avtale delvis særeie, altså at særeie for eksempel kun gjelder aksjefondet ditt.

– Er du den i forholdet som har jobbet redusert på grunn av små barn og dermed gått glipp av betydelige inntekter og sparemuligheter, mens partneren din har fått muligheten til å jobbe fullt og spart jevnlig, ville jeg tenkt meg godt om før jeg signerte en slik avtale, sier Incedursun.

Samboere trenger ikke en slik avtale, da det økonomiske oppgjøret mellom samboere ikke er lovregulert.

– Lag gode avtaler. Er dere gift, kan det inngås en ektepakt som etablerer fullt eller delvis særeie. Da har dere på forhånd avtalt hvem som eier hva og slipper en senere konflikt ved et eventuelt samlivsbrudd.

Mellomløsning

Incedursuns klare råd er at samboere uansett bør skrive en samboeravtale.

– Den vil være styrende for de økonomiske forpliktelsene mellom samboerne, eierskapet til verdier og ansvaret for gjeld. Det er viktig å ta frem samboeravtalen fra tid til annen og se om den er oppdatert i forhold til partenes livssituasjon, sier Incedursun.

Det kan være en trist tanke, men et samboerskap vil på en eller annen måte alltid ta slutt.

– Samboeravtalen vil komme til nytte – enten ved at man inngår ekteskap, ved samlivsbrudd eller den ene partens død. Det er derfor viktig både å opprette en slik avtale og holde den oppdatert.

Fordeler og ulemper ved felles økonomi

Parterapeut Kate Elin Søyland:

– Noen synes det skaper trygghet, for eksempel om begge har bestemt at den ene satser på karrieren og den andre tar en større del av jobben hjemme. Da slipper en å spørre etter penger til småting eller helt nødvendige daglige ting man trenger som familie. Noen synes også det motsatte; at det er lite oversiktlig om begge jobber og alt går i ett sluk. Felles økonomi fungerer bra om dere har like tanker og praksis rundt forbruk, sparing og hva som er viktig å bruke pengene på – eller man har så god råd at man tåler ulikhet og synes penger er til for å brukes. Positivt er at begge har god oversikt over den andres forbruk om man ønsker. Negativt kan det bli hakking og diskusjoner om man reagerer på partnerens økonomiske håndtering. Ved et eventuelt brudd har du kanskje ikke fått spart det du ønsker og står i verste fall på bar bakke om dere ikke har investert i eiendom.

Fordeler og ulemper ved separat økonomi

Parterapeut Kate Elin Søyland:

– Separat økonomi har tidligere blitt sett på som «mener du ikke dette seriøst, er du ikke glad i meg?». Det kan fort oppleves som en ufin måte å presse gjennom felles økonomi. Andre ser det som en meget god løsning, for eksempel dersom den ene har en dyr hobby. Kanskje har paret også ulike prioriteringer og forbruk ellers. Ved separate huslån betaler de ned på hver sin del – den andre kan ikke belåne huset uten at du selv vet om det og signerer at det er greit. For noen skaper det oversikt og trygghet. De som hevder det er lite romantisk med separat økonomi, får i retur at de kan også glede seg over å bli spandert på en bedre romantisk middag. så romantikken lever også her om man vil.

Søyland understreker at svarene ikke er uttømmende, men at de gir en god begynnelse til å ta grep om parøkonomien. Hun tar til orde for en mellomløsning hvor man forsøker å ta med det beste fra felles og separat økonomi.

– Mitt inntrykk fra terapirommet er at den store trenden er ja takk til begge deler – både individuell frihet og trygg parøkonomi. Partene har hver sin konto hvor lønn kommer inn, og så har de faste trekk til alt som er felles, som lån, mat, strøm, gaver og barnehage. Noen har én felles konto, andre har opptil flere, som for eksempel bufferkonto og kjærestekonto.

Noen deler de felles utgiftene etter hva de tjener, og dersom det er ulikt er det naturlig at den med best økonomi kan betale litt mer inn til fellesskapet. Noen sparer også penger til eget forbruk.

– For noen er det en viktig verdi å for eksempel kunne unne seg en frisørtime til 2-3000 kroner i måneden uten at den andre legger seg opp i det, men viser respekt for at man er ulike, sier Søyland.

– Økonomiske konflikter og krangler kan selvsagt forekomme uansett hvilken løsning man går for, da det er mange faktorer som spiller inn.

Relatert