KLIMAMÅL: Verdens ledere ønsker å samles rundt målet om å stoppe den globale oppvarminga til rundt 1,5 grader Celsius over dagens gjennomsnitt. Foto: Aage Aune / TV 2
KLIMAMÅL: Verdens ledere ønsker å samles rundt målet om å stoppe den globale oppvarminga til rundt 1,5 grader Celsius over dagens gjennomsnitt. Foto: Aage Aune / TV 2

Klimatoppmøtet: Dette forhandler de om

Verdenslederne har forlatt Glasgow, men de store oppgavene er fortsatt ikke løst på klimatoppmøtet COP26.

– Stemningen er blandet.

Det sier Henrik Hallgrim Eriksen, Norges forhandlingsleder på klimatoppmøtet COP26 i den skotske byen Glasgow.

De praktiske rammene har vært krevende. Hele 25.000 mennesker er akkreditert til klimakonferansen, men Glasgow har bare 15.000 hotellrom, og de første dagene har vært preget av både togkaos og lange køer ved konferansesenteret – for ikke å snakke om rotteinvasjonen i byen og søppelet som har hopet seg opp i gatene på grunn av streik.

Men for Eriksen og kollegaene hans er det helt andre spørsmål står i sentrum. Klimaforhandlerne har nemlig over hundre mandater de skal levere på.

FORHANDLER: Henrik Eriksen er norsk forhandlingsleder på klimatoppmøtet i Glasgow Foto: Aage Aune / TV 2
FORHANDLER: Henrik Eriksen er norsk forhandlingsleder på klimatoppmøtet i Glasgow Foto: Aage Aune / TV 2

– Det fører selvfølgelig til en del dårlig humør når folk ikke rekker møtene sine og må stå lang tid i kø, mange etter å ha reist lenge, sier Eriksen på telefon fra Glasgow.

– Men det virker som om landene er opptatt av å få gjort arbeidet, sier han.

Her er noen av de viktigste sakene som ligger på forhandlernes bord:

1,5 grader

Et hovedtema i Glasgow er målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Det britiske vertskapet har hatt som slagord for toppmøtet at 1,5-gradersmålet må «holdes i live», og håpet er at klimaforhandlingene skal munne ut i en erklæring som løfter fram dette målet.

Storbritannias statsminister Boris Johnsen er vert for FNs store klimakonferanse COP26 i Glasgow i Skottland. Konferansen begynte søndag og varer til 12. november, og Johnson har gitt uttrykk for forsiktig optimisme med tanke på hva det er mulig å få til. Foto: Evan Vucci / AP / NTB
Storbritannias statsminister Boris Johnsen er vert for FNs store klimakonferanse COP26 i Glasgow i Skottland. Konferansen begynte søndag og varer til 12. november, og Johnson har gitt uttrykk for forsiktig optimisme med tanke på hva det er mulig å få til. Foto: Evan Vucci / AP / NTB

Men det er usikkert hvor forpliktende ordlyden i erklæringen blir.

– Her er det mange meninger, og alle land skal bli enige. Så dette er et av de temaene som fortsatt er utfordrende, sier Eriksen.

Samtidig er gapet stort. FNs egne beregninger viser at kloden er på vei mot en oppvarming på 2,7 grader med de klimaløftene som er gitt til nå.

Parisavtalens mål er at oppvarmingen skal holdes «godt under» 2 grader og helst begrenses til 1,5.

Rapporteringstabeller

Diskusjonene om 1,5-gradersmålet er en av sakene som har fått mest oppmerksomhet under klimatoppmøtet, som varer til fredag 12. november.

Men forhandlingene dreier seg også om spørsmål som i stor grad går under offentlighetens radar. Et slikt spørsmål er de såkalte rapporteringstabellene.

FØRSTEREIS: Jonas Gahr Støre på sin første utenlandsreise som statsminister. Foto: Aage Aune / TV 2
FØRSTEREIS: Jonas Gahr Støre på sin første utenlandsreise som statsminister. Foto: Aage Aune / TV 2

Eriksen forklarer at det allerede på klimatoppmøtet i Katowice i Polen i 2018 ble nådd enighet om regelverket for rapportering. Dette regelverket er felles for alle land, men gir på noen områder en fleksibilitet til fattige land som rike land ikke får.

Det man nå forhandler om, er de detaljerte tabellene og skjemaene som skal brukes i rapporteringen.

– Det er veldig teknisk. Men det åpner samtidig opp for omkamper, sier Eriksen.

Det store spørsmålet er om man vil lykkes i å nå enighet om et system som er felles for alle, og unngå separate rapporteringssystemer for industriland og utviklingsland.

Norges posisjon i forhandlingene har vært at en slik todeling bør unngås.

Felles tidsrammer

Et annet spørsmål er hvilken tidsramme man skal ha for de nasjonale klimamålene som meldes inn til FN.

Parisavtalen legger opp til at alle land skal melde inn oppdaterte nasjonale mål hvert femte år. Men avtalen sier ikke noe direkte om hvilken tidsramme klimamålene skal ha, og praksis har vært varierende. Mens EU og Norge har satt mål for 2030, har land som USA, Brasil og Sør-Afrika satt mål for 2025.

Det store spørsmålet er nå om det skal innføres et felles system.

Etter det NTB forstår, er det i så fall mest sannsynlig med fem år som felles ramme.

Et stort antall delegater er samlet på klimatoppmøtet COP26 i Glasgow. De krevende forhandlingene fortsetter nå til slutten av neste uke. Foto: Alberto Pezzali / AP / NTB
Et stort antall delegater er samlet på klimatoppmøtet COP26 i Glasgow. De krevende forhandlingene fortsetter nå til slutten av neste uke. Foto: Alberto Pezzali / AP / NTB

Artikkel 6

Det kanskje største forhandlingstemaet er likevel markedsmekanismen som beskrives i Parisavtalens artikkel 6. Her mangler fortsatt et detaljert regelverk, og forhandlingene har allerede mislyktes to ganger – først i Katowice i 2018 og så i Madrid i 2019.

Forhandlingene om artikkel 6-reglene blir også en ildprøve for klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap), som har fått en nøkkelrolle som tilrettelegger for disse forhandlingene sammen med Singapores miljøminister Grace Fu.

Noe av det som fortsatt mangler, er en sentral mekanisme for kjøp og salg av utslippskutt mellom land. Denne tenkte «butikken» for kvotehandel beskrives i Parisavtalens artikkel 6.4. Men butikken kan ikke åpne dørene før verdenssamfunnet har valgt et styre og bestemt hvilke regler som skal gjelde.

Et annet spørsmål er hva man skal gjøre med kvoter som er til overs fra tida før 2020, da Kyotoprotokollen gjaldt. De såkalte CDM-kvotene fra Kyoto-tida har i årenes løp fått et svært dårlig rykte.

Samtidig pågår det vanskelige diskusjoner om hvordan inntektene fra kvotesalg skal brukes.

Forsiktig optimisme

De kommende dagene er det tekniske forhandlinger som står på agendaen i Glasgow, etter en storslått åpning mandag og tirsdag der stats- og regjeringssjefer fra hele verden deltok. Så løftes diskusjonene til politisk nivå igjen neste uke.

Da verdenslederne takket for seg tirsdag ettermiddag, sa Storbritannias statsminister Boris Johnson at han så grunn til «forsiktig optimisme».

– Dommedagsklokka tikker fortsatt. Men vi har bombeteknikere på stedet, og de har begynt å klippe ledninger. Jeg bare håper at det er de riktige ledningene, sa han.

OPTIMIST: Jonas Gahr Støre mener å se en vilje til forandring blant verdens ledere. Foto: Aage Aune / TV 2
OPTIMIST: Jonas Gahr Støre mener å se en vilje til forandring blant verdens ledere. Foto: Aage Aune / TV 2

Også statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) kaller seg forsiktig optimist. Han forteller at han opplevde en vilje og et alvor i Glasgow som man ifølge Støre ikke så på klimatoppmøtene i Paris i 2015 og i København i 2009.

– Så jeg syns det iallfall gir grunn til en forsiktig optimisme til at regjeringsledere nå leverer noe som betyr noe, sier Støre til NTB.

Relatert