LUKSURIØST: Strender badet i sol og glassklart vann. Dette er luksus som reisende til landet kan gå glipp av, om dagens klimaendringene fortsetter. Foto: Gemunu Amarasinghe / AP / NTB
LUKSURIØST: Strender badet i sol og glassklart vann. Dette er luksus som reisende til landet kan gå glipp av, om dagens klimaendringene fortsetter. Foto: Gemunu Amarasinghe / AP / NTB

Slår alarm: Ferieparadiset kan forsvinne

– Et godt eksempel på et land som betaler prisen for andres klimagassutslipp og som i liten grad kan redde seg selv, sier seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning.

Landet bestående av nesten 1200 øyer med kritthvite strender, turkist vann, vaiende palmer og yrende undervannsliv har de siste årene blitt en svært populær destinasjon for nyforelskede og luksusglade turister.

Fra en spe start i begynnelsen av 1970-årene, har turisme utviklet seg til å bli en av Maldivenes viktigste næringer med om lag 25.000 ansatte. Men klimaendringene kan sette en brå stopper for industrien – og landet.

Stigende havnivåer og økende ekstremvær gjør at erosjonen av øynasjonens landmasser eskalerer, ifølge Sky News.

Forskere tror nå landet med rundt 560.000 innbyggere kan ligge under vann om få tiår. Landet høyeste punkt er på 2,3 meter, og nye tall viser at havnivået for Maldivene steg med 3-4 millimeter bare i fjor.

Kan bli vanskelig å snu

– Maldivene er et godt eksempel på et land som betaler prisen for andres klimagassutslipp og som i liten grad kan redde seg selv, sier Solveig Aamodt, statsviter og seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning.

– Problemet er at de har så lave nasjonale utslipp, at det hjelper lite hva de gjør selv. De er rett og slett nødt til å pushe de store landene, som er en svært vanskelig oppgave, fortsetter hun.

EKSPERT: Solveig Aamodt ved CICERO har jobbet mye med hvordan klimaendringer og klimapolitikk påvirker utviklingsland. Foto: CICERO
EKSPERT: Solveig Aamodt ved CICERO har jobbet mye med hvordan klimaendringer og klimapolitikk påvirker utviklingsland. Foto: CICERO

Aamodt gjengir den velkjente, men viktigste, løsningen på klimautfordringene – de med høyest utslipp, må kutte mest.

– Selv med nye og høye mål for utslippskutt i store land, er det ikke sikkert land som Maldivene kommer unna store konsekvenser av klimaendringene. Å få ned utslippene er en lang prosess, så det er ikke noe man umiddelbart får gjennomført. Nå går det altfor tregt med kutt i de landene med størst utslipp.

Likevel øyner seniorforskeren Maldivene og andre utsatte øynasjoner et lite håp under klimatoppmøtet i Glasgow.

– De små øystatene har vært flinke til å organisere seg i klimaforhandlingene. Der kan det ligge en mulighet for å presse de store landene.

Liten tvil om årsaken

Stigende havnivåer skaper også andre problemer for Maldivene. Det tar nemlig livet av korallrevene som omgir øyene. Revene er ifølge forskere, essensielle for livet på land og i havet. De fungerer også som beskyttelse mot erosjon langs kystlinjene.

Havforsker Azim Musthag har forsket på tilstanden til korallrevene og deres betydning for livet på Maldivene. Resultatene han presenterer er langt fra oppløftende.

– De stigende havtemperaturene er utvilsomt den viktigste grunnen til at de dør, sier han til Sky News, og legger til:

– Korallrevene er base for alt liv her. Men en stor andel av de er døde eller klarer ikke å regenerere seg fort nok til å opprettholde liv, eller forhindre erosjon.

UTSATT: Maldivene består av et belte av små øyer som strekker seg 820 kilometer fra nord til sør i Indiahavet. Landet er svært utsatt for stigende havnivåer og begrensende midler gjør det vanskelig å finansiere gode mottiltak. Foto: Reinhard Krause / Reuters / NTB
UTSATT: Maldivene består av et belte av små øyer som strekker seg 820 kilometer fra nord til sør i Indiahavet. Landet er svært utsatt for stigende havnivåer og begrensende midler gjør det vanskelig å finansiere gode mottiltak. Foto: Reinhard Krause / Reuters / NTB

Varsler drastiske tiltak

Havforsker Musthag mener det er nok prat – nå må man iverksette kraftige tiltak.

– Vi må forplikte oss til å kutte i utslipp av klimagasser. I realiteten må vi bringe dem under null. Samtidig må vi finne effektive metoder for å lagre karbon i jorden og investere i blåkarbonøkosystemer som mangrover, sjøgressenger og naturskoger. Vi har ikke mange år igjen, men jeg tror ikke de store landene og aktørene gjør nok akkurat nå.

Maldivenes miljøminister Abdulla Naseer har selv bakgrunn som havforsker.

– Vi har 186 bebodde øyer på Maldivene. Nesten 90 prosent av dem sier at øyene eroderer vekk og ber myndighetene om hjelp.

Naseer sier til Sky News at staten bruker mer enn de har råd til på sikringstiltak mot erosjon. Om dette fortsetter, må myndighetene i verste fall begynne tvangsevakuering av innbyggere.

Ett punkt blir viktig

Solveig Aamodt sier mye av klimatoppmøtet i Glasgow bygger videre på politikken og «momentumet» fra Paris-avtalen fra 2015. Men spesielt ett punkt det skal forhandles om, kan bli viktig for sårbare nasjoner som Maldivene.

– Klimafinansiering fra rike til fattige land blir et stort og viktig tema. Det gjelder både tilpasning til kommende klimaendringer og det som kalles «tap og skade», som er en kompensasjon for klimaendringene som de små og mest sårbare landene allerede har opplevd.

CICERO-forskeren er klar på at det ikke løser problemet, men det gjør det lettere for Maldivene å sette i gang tiltak og utvikle teknologi som kan ruste dem bedre mot fremtidens klimautfordringer.

– Hvilke andre populære reisemål og ferieparadiser er spesielt utsatt?

– Hvis man tenker på at havnivået stiger, så er storbyer ved kysten som New York og Shanghai utsatt. Ekstremvær vil også gjøre levekårene i Karibia og flere stillehavsøyer vanskelig, understreker Aamodt.

FERIEFAVORITT: Storbyen New York har over 60 millioner turister hvert år. Også denne turistdestinasjonen lever farlig om ikke klimaendringene bekjempes. Foto: Bjoern Kils / Reuters / NTB
FERIEFAVORITT: Storbyen New York har over 60 millioner turister hvert år. Også denne turistdestinasjonen lever farlig om ikke klimaendringene bekjempes. Foto: Bjoern Kils / Reuters / NTB

Relatert