Penisstørrelse, hår i rumpa og kjærlighetssorg – dette lurer gutta på

GOD MORGEN NORGE (TV 2): Lege Nina Brochmann svarer på tenåringsguttenes små og store spørsmål, og kommer med gode råd til foreldre som synes «den store praten» er vanskelig.

Bøkene «Gleden med skjeden» og «Jenteboka» fikk i sin tid stor oppmerksomhet da de nådde butikkhyllene.

Denne gangen er det guttas tur, for nå har legene og forfatterne Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl skrevet «Gutteboka». De har god peiling på hva som rører seg i topplokket til folk flest, og kanskje hos de unge aller mest.

Da de skulle i gang med arbeidet av boken, sendte de ut et spørreskjema til ulike skoler. Det var guttene i 8. klasse og 10. klasse som fikk ansvaret for å stille legene spørsmål de lurer på.

– De lurer på utrolig mye forskjellig, alt fra de store spørsmålene til de små. Men hvis man skal dele det inn i tre hovedgrupperinger, så er det; «Er penisen min normal?», da er det størrelse, form, farge og behåring. Også er det de emosjonelle tingene, som hvordan de kommer seg over kjærlighetssorg, det er de veldig opptatt av – og hvordan de takler ensomhet.

– Til slutt de seksuelle bekymringene. Det fleste av de guttene vi har pratet med har ikke hatt sex ennå, for gutter i dag debuterer langt opp i videregående-alder, men likevel har de avanserte bekymringer og spørsmål om sex, sier hun til God morgen Norge.

Se hele intervjuet øverst i saken!

Penislengder og hår i rumpa

Da Nina gjestet God morgen Norge, svarte hun på de mest vanlige spørsmålene. Deriblant bekymringene rundt egen penis.

Legen forteller at alle peniser er normale, og at de kommer i alle størrelser, former og farger. De kan være lange og tynne, korte og lange.

– De kan være formet som et skihopp, en hengebru, som en bro og særlig når de er erigerte kan de peke i alle mulige retninger, og det er det mange som bekymrer seg for. Men det vi er opptatt av er at peniser fungerer til det de skal brukes til – nemlig tissing, onanering og sex, forsikrer hun.

De har også fått en rekke spørsmål om guttene kan få kjønnssykdommer dersom man ikke har hatt sex. Dette avviser Brochmann.

SVARER PÅ GUTTAS SPØRSMÅL: Lege og forfatter Nina Brochmann har tatt på seg det store ansvaret å besvare tenåringsguttene sine mange spørsmål om kropp og følelser. Foto: God morgen Norge
SVARER PÅ GUTTAS SPØRSMÅL: Lege og forfatter Nina Brochmann har tatt på seg det store ansvaret å besvare tenåringsguttene sine mange spørsmål om kropp og følelser. Foto: God morgen Norge

– Vi ser stadig at gutter kommer på legekontorene våre og har nupper, prikker eller forskjellige utvekster på penis. De er livredde for at de har fått kjønnssykdommer, også er det egentlig bare naturlige talgkjertler eller slike ting. Det er ikke noe å bekymre seg over.

Hvorfor man har hår i rumpa, er også et spørsmål som går igjen hos ungdomsskoleelevene.

– Det skulle ønske jeg kunne svare på, men alle mennesker får hår i rumpa i puberteten. Det har ingen funksjon, men jeg ville ha vært forsiktig med å barbere likevel. Det er lett å blø mye og kutte seg, så man må være forsiktig.

– Så det har ingen funksjon, som for eksempel å hindre noe og komme inn, slik som nesehårene?

– Rumpehullet er veldig stramt, det tror jeg de fleste har erfart. Så det er ikke så mye som kan krabbe opp der.

Ensomhet og kjærlighetssorg

Også temaer relatert til kjærlighetssorg og ensomhet dukket opp i undersøkelsen. Legen bekrefter at kjærlighetssorg går over, men at det ikke er noe man skal kimse av.

– Kjærlighetssorg er som at det er noen som dør, i tillegg til at det er ispedd lengsel, selvforakt og skam. Det kan være helt grusomt, så man må ta vare på selv.

Disse spørsmålene kom imidlertid noe overraskende på legene. De trodde at det skulle være en større forskjell på spørsmålene fra jentene og guttene. Ifølge Brochmann var guttene for eksempel mye mer opptatt av kjærlighetssorg enn jentene – de tok det ikke opp i det hele tatt.

– Det er vel kanskje et bilde på at gutter nettopp har færre folk å prate med. De prater mindre med kompiser, med foreldrene sine – de oppsøker helsevesenet i mye mindre grad enn det jentene gjør. Så når de sitter inne med vonde og vanskelige ting, sitter de alene på gutterommet og googler.

Porno i ung alder

Norge er i verdenstoppen når det kommer til å se porno. Dette gjelder også barna våre. Brochmann forteller at gutter ser voldsomt mye på porno – og det mye tidligere enn det de fleste foreldre tror.

– I dag er det sånn at flertallet av gutter har sett på porno før de begynner på ungdomsskolen. Da er det ikke nødvendigvis alltid at de oppsøker det selv, men de har fått det vist i skolegården eller av storesøsken. Ofte er det typisk sjokk-effekt-porno og veldig grov porno som de har blitt vist for at det skal være gøy. Det er mange unge som forteller at de har ganske traumatiske opplevelser av de første møtene med porno.

Da er det viktig å korrigere dette bildet av hvordan sex fungerer, påpeker legen. Selv om det er fristende å dra fram pekefingeren, anbefaler hun å holde litt igjen og anerkjenne at porno også kan ha noen fine aspekter og deretter starte en samtale.

– Også man kan etter hvert, når man har vist at jeg tåler å høre dette her og ikke dømmer deg, så kan du begynne å gå inn på de konkrete tingene som penisstørrelser, samtykke og vold. Det er veldig mye voldelig porno der ute nå, det er utrolig mye viktige ting i porno som man må snakke om. Men begynn forsiktig.

Slik tar du samtalen

Legen har følgende råd til foreldre som gjerne vil komme i dialog med tenåringsgutten hjemme.

– Jeg tror det mange får lyst til er å dele alt de kan og forhindre alt vondt på en samtale. Så jeg tror det viktigste rådet er at du skal tenke at: «Her skal det være veldig mange små samtaler». Det kan være et par setninger og vise at du er åpen for de samtalene og at du tåler ting. Også kan de komme til deg, og hvis de ikke gjør det, så kan det hende at det ikke trengs.

Hun foreslår å starte med åpne spørsmål, som om de har sett på porno og hva de tenker om det.

– Eller si: «Da jeg var ung hadde jeg bekymringer om kroppen min som jeg i etterkant har skjønt er normale ting, er det noe du bekymrer deg for?». Også kan det godt hende at de avfeier deg og sier: «Drit i, mamma! Dette gidder jeg ikke å snakke om», men da har du vist at du er en voksen person som er der og er åpen for å ha de samtalene. Og hvis det plutselig en dag er noe som virkelig plager dem, vet de at de kan komme til deg.

I mange familier har det tidligere vært mor sin oppgave å ta disse samtalene med barnet. Legen sier at det er fint, men at det kan være greit å prate med far som selv har erfart de samme tingene og som har hatt en guttekropp.

– Jeg tror at hvis pappaer kan gå foran som gode eksempler med å vise følelser, snakke om sine egne følelser, vise at det er greit å være usikker på kroppen og ha bekymringer – og starte samtaler med sønnene sine, så tror jeg vi kommer en lang vei.

Relatert