SLITER MED PLAGER: Kvinner som sliter med helseplager etter omskjæring får i mange tilfeller først hjelp når problemene avdekkes under graviditeten. Foto: illustrasjonsfoto: Colourbox
SLITER MED PLAGER: Kvinner som sliter med helseplager etter omskjæring får i mange tilfeller først hjelp når problemene avdekkes under graviditeten. Foto: illustrasjonsfoto: Colourbox

oppsiktsvekkende studie:

Avdekker store helseproblemer etter omskjæring

Opptil ni av ti kvinner bosatt i Norge har omfattende gynekologiske plager etter omskjæring som barn, viser norsk studie. Jentene var i snitt 7 år gamle da inngrepene ble utført.

En unik norsk studie hvor 913 kvinner har deltatt avdekker at svært mange kvinner sliter med gynekologiske skader etter at de er blitt omskåret som barn.

Studien som er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening viser at gjennomsnittsalderen på jentene ved omskjæring var syv år. Snittalder på kvinnene ved konsultasjon her i Norge, er 26 år.

Undersøkelsen konkluderer med at det trolig finnes et udekket behandlingsbehov blant omskårne kvinner i Norge.

Rammer mange

Nesten alle kvinnene hadde gynekologiske plager, som de hadde gått med siden de ble omskåret i syvårsalderen.

Kvinnene fikk ikke hjelp før de var i midten av 20-årene, mange var gravide og skulle forberede seg til å føde.

Studien presenterer funn hos kvinner som ble undersøkt ved norske poliklinikker i perioden 2004 til 2015. Det er første gang man har gjennomført en norsk forskningsbasert studie på dette tema.

Av de 913 kvinnene var 74 prosent var født i Somalia, 10 prosent i Eritrea og 5 prosent i Etiopia.

Etterlyser større fokus

– Vi tenker at mange kvinner og jenter går rundt med plager i flere år før de får behandling i helsetjenesten. Dette bør man ha et større fokus på, mener Ingvil Krarup Sørbye som er overlege ved OUS og forsker ved Nasjonalt forskningssenter for kvinnehelse.

BØR FANGES BEDRE OPP: Ingvil Krarup Sørbye som er medforfatter til studien mener opplysningskampanjer kan være nyttig for å nå flere. Foto: Privat
BØR FANGES BEDRE OPP: Ingvil Krarup Sørbye som er medforfatter til studien mener opplysningskampanjer kan være nyttig for å nå flere. Foto: Privat

– Alle som har vært utsatt for omskjæring og som sliter med underlivsplager i ettertid, bør i større grad fanges opp via skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdommer eller via fastleger. Da kan man kartlegge plager og sikre behandling, forklarer Sørbye.

Flere studier har sett på problemstillingen.

– Men vi har gått inn i journaler og sett direkte på hvilken type omskjæring kvinnene hadde, hvilke plager de rapporterte og hvilken behandling kvinnene har fått, forklarer Sørbye.

Sørbye som jobber ved fødeavdelingen sier at et interessant funn var at mange av kvinnene var omskåret i barnealder, men var i snitt 26 år gamle da de fikk hjelp for plagene. Mange av kvinnene fikk god oppfølging og hjelp etter at problemene ble fanget opp i forbindelse med graviditet, forklarer Sørbye.

Mørketall

– Har dere noe formening om mørketall, hvor mange jenter/kvinner kan slite med komplikasjoner?

– Vi er ganske sikre på at ikke alle kvinner blir fanget opp, selv om selvfølgelig noen kvinner kan ha fått behandling hos privat spesialist.

– Hvor alvorlige komplikasjoner/lidelser sliter noen av jentene/kvinnene med?

– Plager som smerter ved samleie og vannlatningsplager kan påvirke daglige funksjoner og parforhold negativt, særlig for unge kvinner.

– Har helsevesenet på noen måte «sviktet» mht. kartlegging, da spesielt kanskje ift. mindreårige?

– Det er mye fokus på omskjæring og forebygging av dette, men vi tenker at dette nok har overskygget viktigheten av å hjelpe kvinner og jenter med omskjæringsrelaterte plager, svarer Sørbye.

Lite kontakt med fastlegen

– Bør helsevesenet i større grad være pro-aktiv for å fange opp og om mulig hjelpe tidligere?

– Jeg tenker at informasjonsarbeid rettet mot aktuelle grupper er viktig. Mange unge ellers friske kvinner er i liten kontakt med fastlegen sin, slik at skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom kan være viktigere arenaer for denne gruppen.

At snittalderen er 26 år før de får oppfølging, betyr ofte mange år med lidelser.

– Noen av disse kvinnene kan ha vært kort tid i Norge, men vi så også at mange hadde bodd her i mange år før de ble henvist eller tok kontakt med tilbudet, forklarer Sørbye.

Halvparten gravide

Nesten halvparten av kvinnene i undersøkelsen var gravide. Fire av fem hadde en type omskjæring som kalles infibulering, en sammensying av det kvinnelige kjønnsorgan. Av disse hadde nesten samtlige gynekologiske plager.

GRAVIDE: Kvinnene fikk ikke hjelp før de var i midten av 20-årene, mange var gravide og skulle forberede seg til å føde, viser fersk studie presentert i Tidsskriftet for Den norske legeforening. Foto: TV 2
GRAVIDE: Kvinnene fikk ikke hjelp før de var i midten av 20-årene, mange var gravide og skulle forberede seg til å føde, viser fersk studie presentert i Tidsskriftet for Den norske legeforening. Foto: TV 2

Blant kvinner med andre omskjæringstyper rapporterte henholdsvis 55 prosent og 70 prosent gynekologiske plager.

Kvinnelig omskjæring er knyttet til underlivsplager og kan ha konsekvenser for seksuell og psykisk helse og for fødsel, i følge undersøkelsen.

Reverserer inngrep

Kvinner som er blitt omskåret har et spesialisert tilbud ved syv norske sykehus hvor poliklinikkene tilbyr vurdering av type omskjæring, reversering av inngrep, behandling av følgesykdommer og vurdering i forbindelse med forestående fødsel.

På verdensbasis har mer enn 200 millioner kvinner og jenter gjennomgått kvinnelig omskjæring. Praksisen følger etniske skillelinjer og er primært forankret i kultur, ikke religion, ifølge studien.

Relatert